Fengslende om tyveriet fra den offentlige pengepungen

The Panama Papers framstår som en fengslende thriller om den verdensomspennende svindelen som førte til en skatteflukt til en verdi av flere milliarder dollar.
Panama papers
Panama Papers avslører de urovekkende menneskelige kostnadene av det griske og obskøne tyveriet fra den offentlige pengepungen.
Nick Holdsworth
Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.
Email: holdsworth.nick@gmail.com
Publisert: 25.02.2019

The Panama Papers

Alex Winter

USA

Historien om hvordan et lite team av tyske gravejournalister snublet over sitt livs scoop og delte det med hundrevis av kolleger over hele verden, gjør The Panama Papers til en fengslende film.

Alex Winters dokumentar er som en thriller der spenningen bygges opp sakte, men sikkert. Som i en fascinerende rettsprosedyre er vi vitne til hvordan en massiv lekkasje av dokumenter fra det panamanske advokatfirmaet Mossack Fonseca & Co. førte til en rekke arrestasjoner og fallet til noen av verdens aller mektigste.

Dette er en film som viser den verdensomspennende virksomheten med skatteflukt til en verdi av mange milliarder kroner, systematisk juridisk svindel og korrupsjon blant advokater, bankfolk og politikere, i utføringen av det den anonyme varsleren «John Doe» (som skuespilleren Elijah Wood gir stemme til) kaller «kapitalisme, sidestilt med økonomisk slaveri».

1 prosent av verdens rikeste eier nå større verdier enn de resterende 99 prosent til sammen.

Bare omfanget av tapte skatteinntekter – over 200 milliarder dollar årlig i USA og de øvrige vestlige landene – bidrar til å forklare hvorfor de siste tiårene har vært så snille med de ekstremt rike. 1 prosent av verdens rikeste eier nå større verdier enn de resterende 99 prosent til sammen.

Dette er en film som avslører de urovekkende menneskelige kostnadene av dette griske og obskøne tyveriet fra den offentlige pengepungen. Det er en film som burde blitt vist i hver by, favela, landsby og på hvert torg i hele verden. Den fortjener bredest mulig spredning og internasjonal fjernsynsvisning i beste sendetid.

The Panama Papers kaster også lys over journalistenes uvurderlige rolle i en tid da mørke krefter på ytre høyre er desperate etter å fremme en «post-fact»-agenda, der «sannhet» ikke lenger anses for å ha noen mening eller verdi.

Hvitvasking for høyt profilerte klienter

Kilden til Panama Papers-lekkasjen var et hittil ukjent advokatfirma, Mossack Fonseca & Co., grunnlagt i 1977, som ble drevet etter et enkelt og skamløst profitabelt prinsipp. Forretningsideen var hemmelighold, og for ikke mer enn 1000 dollar kunne du kjøpe et offshore stråselskap, drive det med utpekte sjefer og skjule de virkelige eierne av milliarder i kontanter og andre verdier gjennom kompliserte serier av lån og overføringer mellom ulike stråselskaper rundt om i verden.

Mossack Fonseca & Co. hjelp til med skatteunndragelse og hvitvasking for klienter som omfattet Vladimir Putins beste venn, den syriske presidenten Bashar al-Assad, den pakistanske statsministeren Nawaz Sharif og hans islandske motstykke, Sigmundur Gunnlaugsson.

Den lite kjærkomne oppmerksomheten rundt Panama Papers bidro til å kaste både Sharif og Gudmundsson. Vendepunktet for sistnevnte er behørig med i Winters film – vi ser Gudmundsson der han stormer ut i raseri etter å ha blitt presset mens et fjernsynskameraet filmer hele opptredenen.

Andre som ble utsatt for den glimrende rapporteringen fra et team som vokste til over 370 journalister verden over, var den britiske statsministeren David Cameron, som løy om den fordelaktige bruken av et offshore familieselskap. Han gikk av kort tid etter at britiske velgere med knapt flertall gikk inn for å forlate EU i folkeavstemningen om «brexit» i 2016.

Panama Papers bidro også til å styrte den korrupte presidenten i Brasil og skapte utbredt offentlig sinne i Venezuela. Ingen av disse landene har det gått bra med siden: I fjor høst valgte brasilianerne en demagog fra høyresiden som hadde erklært krig mot narkotikahandlere og miljøet (samt urbefolkningens rettigheter); Venezuelas uskikkede sosialistpresident Nicolás Maduro står fremdeles steilt mot et internasjonalt støttet forsøk på å tvinge ham til å gå av.

Den maltesiske bloggeren og grave-journalisten Daphne Caruana Galizia, som ikke var del av journalist-teamet som produserte Panama Papers, men som likevel avdekket den påståtte korrupsjonen til statsministeren i øystaten som er EU-medlem, omkom i oktober 2017, da bilen hun kjørte, eksploderte.

Tar til orde mot korrupte styresmakter

En del av problemet er at den endemiske korrupsjonen som har skapt en verden der åtte milliardærer nå eier like store verdier som femti prosent av verdens fattigste, faktisk «eier» de politiske lederne i de fleste nasjoner. Folkets mistillit til politikere er større enn noen gang, og i sin forvirring vender velgerne seg til populistiske politikere som lyver om lettvinte løsninger og enkle syndebukker: migranter, etablerte politikere og kriminelle.

De virkelig kriminelle er søkkrike og korrupte offentlige figurer, bankfolk, advokater og finansfolk.

De virkelig kriminelle, som Alex Winters film gjør utførlig rede for, er søkkrike og korrupte offentlige figurer, bankfolk, advokater og finansfolk som står bak det nye globale systemet med «tvunget økonomisk slaveri».

Går vi hundre år tilbake i tid, tok Vladimir Lenin og hans bolsjevikparti makten i Russland og søkte gjennom Sovjetunionen å gi et marxistisk svar på sykdommene som fulgte kapitalismen på 1800-tallet. Som et produkt av en fremragende begavelse, men spolert av en egoistisk og bitter misunnelse, mislyktes Sovjetunionen nettopp fordi den var et produktet av psyken – av egoet.

Fortroppen til de kommende endringene i det 21. århundre, som svar på sykdommene i det 20. århundres kapitalisme og globalisering, er i stedet et produkt av hjertet, slik det kommer til uttrykk i de spontane demonstrasjonene som nå bryter ut blant de svært unge. Ungdom i tenårene protesterer mot klimaendringer, politisk korrupsjon og andre sykdomstegn i hele Europa.

Dette er unge som er forferdet over løgnene og passiviteten til sine forfedre, og som kaster et helt nytt lys over de heslige sidene ved et smalt, men likevel svært velstående sjikt av foreldre og besteforeldre.

Nyliberale milliardærer over hele verden vet at deres dager er talte, og som Winters film antyder i sluttminuttene, er de så drevet av sin grafsende grådighet og ubevisste ondskap at de nødig vil oppgi sin sjofle livsstil uten først å forårsake enda mer ødeleggelse.


The Panama Papers åpner HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival,
25. februar til 3. mars 2019

Se også filmens hjemmeside.

Kommentarer