Fengslende humor

Hun ene skulle bare på volleyballkamp. Hun andre skrev bare en melding på sin private Facebook-side. Nå må de sitte i fengsel i Iran i opptil 20 år.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Volleyballdom. De siste årene har vestlige medier flere ganger skrevet om arrestasjoner av iranske journalister, menneskerettighetsaktivister og kunstnere. Samtidig har det blitt arrestert stadig flere unge iranere, siktet for helt tåpelige forseelser.

Folk blir faktisk arrestert fordi de viser at de har det gøy. En ble faktisk dømt til 20 års fengsel for å publisere en vits på Facebook.

Andre ønsker kanskje å gå på en volleyballkamp. Å være kvinnelig fotballtilskuer har vært ulovlig i Iran siden revolusjonen i 1979. I løpet av de to siste årene er loven endret. Nå gjelder forbudet for kvinnelige tilskuere til sportsbegivenheter også for volleyballkamper.

Nylig ble Ghoncheh Ghavami, en engelsk-iransk kvinne på 25 år, arrestert da hun den 20. juni i år ville se på volleyballkampen mellom Iran og Brasil i Teheran. Dette skjedde under volleyballens World League 2014 i Teheran, 20. juni. En gruppe iranske kvinner samlet seg og ville være tilskuere til kampen mellom Brasil og Iran. De ble nektet adgang. De brasilianske kvinnene som kom for å bivåne kampen, slapp glatt inn.

Politiet opptrådte aggressivt mot de iranske kvinnene. En kvinnelig journalist som var tilstede for å lage reportasje om hendelsen, skrev på sin Facebook-side at hun var blitt mishandlet av politiet og at flere av kvinnene var arrestert. Seinere kom nyheten om at alle de arresterte kvinnene var blitt sluppet ut etter noen timer.

Sultestreik. Først to måneder etterpå ble det klart at Ghoncheh Ghavami var blitt arrestert på nytt. Familien hadde etter press fra etterretningsdepartementet valgt å tie om at hun var fengslet.

Amnesty kan melde at hun ble utsatt for mishandling og dratt langs gulvet allerede den første gangen hun var blitt arrestert. En venn av henne kunne bekrefte at hun hadde blåmerker flere steder på kroppen.

Ifølge BBCs persiske nyhetssendinger ble Ghavami pågrepet på nytt da hun noen dager etter dro tilbake for å hente tingene sine. Den paramilitære og sivile militsen dro til bostedet hennes, hvor de forsynte seg av hennes eiendeler, samt pc og bøker. Hun ble deretter levert til seksjon 2A i Evin-fengslet, nord for Teheran, som styres av Den Islamske Revolusjonsgarden.

Amnesty rapporterer også at Ghavami i de første 41 dagene i Evin, var i isolat og under et sterkt psykisk press. Hun har underveis blitt truet med overflytting til Gharchak-fengselet, et beryktet forvaringsfengsel for særdeles farlige, kriminelle fanger. Mandag denne uka ble det kjent at hun 1. oktober gikk ut i sultestreik – etter å ha vært fengslet i 100 dager.

Danseglade. Ghavami er et av mange ofre for det undertrykkende regimet til Den islamske republikken. Seks unge iranere, som etterhvert ble kjent som «Happy»-gjengen, ble nylig dømt til 91 piskeslag og 6 måneders fengsel. De hadde filmet seg selv mens de danset til den amerikanske rapperen Pharrell Williams’ megahit «Happy».

Videoklippet av dansen ble lagt ut på nettet, og det ble utrolig populært hos iranere. Kort tid etter at de ble arrestert, tilsto de på den statlige TV-kanalen at de ble lurt med på det hele av regissør Sasan Soleymani. Flere iranske medier, blant annet Iran Wire, skrev at gruppen hadde kommet med denne «tilståelsen» fordi de under stort press var blitt truet med våpen.

Soleymani fikk et lengre opphold i Rajaishahr-fengselet, og han fikk i etterkant av denne saken en strengere straff enn danserne.


Facebook-dom: Roya Saberi (47) fra Stockport i Manchester soner 20 års fengsel i Iran for, i fjor høst, å ha skrevet det som fortolkes som en kritisk merknad mot Irans myndigheter, på sin private Facebook-side. Foto: privat.Facebook. I sommer kunne det iranske statlige nyhetsbyrået melde at Revolusjonsdomstolen, seksjon 28, hadde arrestert 8 ungdommer som brukte Facebook. De var siktet for å ha deltatt i ulovlige møter, for konspirasjon mot rikets sikkerhet, spredning av propaganda mot staten og fornærmelser mot helligdommer og statens ledere. Disse ble tilsammen dømt til 127 års fengsel. En av de åtte var den britiske husmoren Roya Saberi, med både britisk og iransk pass, som ble dømt til 20 års fengsel for en Facebook-kommentar mens hun var i Shiraz.

Det er ikke bare Ghavami, Saberi og Soleymani som må bruke deler av sine liv i rettssaler, i arrester og fengsler. Også andre iranske borgere som ikke er aktive i politikk, kunst eller journalistikk forsvinner, og deres familier tier om at det skjer, fordi etterretningsorganer truer dem.

Alt dette hender i en tid hvor iranske medier later som om situasjonen i Iran for folk flest er forbedret etter presidentvalget i 2013, da Hassan Rouhani ble valgt. Selvstendige journalister og menneskerettsaktivister kan fortelle at det ikke har skjedd noen bedring i menneskerettssituasjonen innad i Iran.

Forbedringene gjelde nok bare utenriksdiplomatiet.

Sahar Bayati har siden januar 2014 vært fribyforfatter i Haugesund, der hun fikk en nødhavn som del av Det internasjonale fribynettverket (International Cities of Refuge Network, ICORN). Nettverket har nå medlemmer i mer enn 40 byer i Europa og Nord-Amerika, administreres i Norge av Norsk P.E.N. Sahar Bayati har over ti års erfaring som journalist, tolk og nyhetsredaktør fra ulike medier i Iran, som Teheran Emrooz og nyhetsbyrået Daypress. Under og etter opprøret ved valget i i juni 2009, ble hun dømt til tre års fengsel, senere omgjort til fem års forbud mot skriving. I 2011 flyktet hun til Malaysia, der hun avslørte narkotrafikk fra Iran, noe som medførte trusler fra den iranske ambassaden. Hun ble så tatt opp som FN-flyktning. Ny Tid trykker tekster fra fribyforfatterne i Norge.


---
DEL