Feminisme for nybegynnere

Jeg er en hardcorefeminist! Ifølge Grethe Nestor. Feministhåndboka kan gi tenåringer kjøtt på beina i feministdebatten.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hardcorefeministen er en yngre slektning av gammelfeministen. Hun er mot porno og silikonpupper, og hun jobber kanskje som politiker eller profesjonell feminist. I verste fall fittekunstner eller performanceartist. Og så jeg da, som verken har lest Under det rosa teppet eller Det annet kjønn.

Men glem hardcorefeministen! Glem cyberfeministen, guccifeministen, badgirlfeministen og den o så fryktede livmorfeministen. Dette er bare kategorier i feminist-testen på de siste sidene i Grethe Nestors Feministhåndboka.

Forfatteren og Klassekampen-skribenten har sagt at hun ønsket å skrive boka hun selv hadde behov for som 15-20-åring. Hensikten er å gi unge jenter, som muligens anser seg for å være feminister, litt mer kjøtt på beina før de kaster seg ut i diskusjoner. Og til det formålet fungerer den utmerket. Den småflåsete båssettingen er et av flere humoristiske innslag – trolig har Nestor benyttet seg av den gjennomført lette tonen, fordi hun vet at feminisme-prat oppleves som mas og sutring av mange ungdommer.

Intet tåkeland

Det er mye som får fram smilet i boka, blant annet ondgode feministvitser som: «Hva er den raskeste veien til en manns hjerte? Gjennom brystkassa med en skarp kniv.» og Feministdrikkespillet (sett deg foran TV-en og ta en stor slurk hver gang en kvinne sier noe dumt, far griller, ekskona er slem eller det dukker opp en supermodell i en birolle).

Likevel er det de mer teoretiske delene av boken som gjør den verdt å lese. Uten å rote seg bort i akademisk tåkeland, forklarer Nestor skillet mellom to hovedretninger i moderne feminisme; likhetsfeminismen og forskjellsfeminismen. Også kalt politiske feminister og livmorfeminister. Forfatteren tar soleklart avstand fra sistnevnte kategori når hun går til angrep på «naturargumentene», som ofte blir brukt mot likestilling mellom kjønnene: Hvorfor mor skal ta seg mest av barna? Det er naturlig. Hvorfor mor skal amme lengst mulig? Det er så naturlig. Hvorfor homofile ikke kan adoptere barn? Det er jo ikke naturlig.

Nestor tar videre opp medienes bevisstløse gjengivelse av «forskningsnyheter» som at «det er trendy å være hjemmeværende med barn», «mensen gjør deg styggere» og «husarbeid reduserer kreftfaren» (spesielt livmorkreft og brystkreft naturligvis). Og de samme medienes fokusering på det triste, single og barnløse livet til suksessfulle kvinner som Siv Jensen og Åsne Seierstad. Disse avsnittene burde limes inn i pensum på journalisthøyskolen.

Lynkurs

Nestor gir også leseren et lynkurs i feministhistorie og kortfattede tips om hvordan man kan styrke sin «feministiske dannelse» gjennom bøker, filmer og musikk. Mye nyttig her, selv om jeg har problemer med å se den røde feministtråden i plateutvalget bestående av Nora Brockstedt, Pink, Madonna og Blondie. Det sparkes litt hit og dit, som i avsnittet om skjønnhetstyranni og plastikkirurgi, der hun tar hun opp tråden fra Jostein Pedersens blogg i fjor, og hevder at dronning Sonjas «språkkurs i Frankrike» begynner å sette tydelige spor. Hodejeger Elin Ørjasæter får også så øra flagrer i kvoteringskapittelet, der forfatteren i et flammende forsvar for kvotering, klokt konkluderer med at det ikke handler om å kvotere inn kvinner, men å slutte å kvotere inn menn.

Feministhåndbok-ideen er ikke ny. I 2000 kom Nina Banggren, Aina Griffin, Mai Lindberg og Jill Moursund med håndboka Halve himmelen er vår, som var rettet mot enda yngre jenter. Forfatterne ønsket å hjelpe jentene til å bli tøffere og modigere, og dermed stå bedre rustet mot ulike former for press. Boka tok opp mange av de samme temaene som Feministhåndboka, for eksempel hersketeknikker, argumentasjonsteknikk og feministhistorie, og det hele var spritet opp med bilder, øvelser, sitater og tegninger i et så hektisk tempo at det minnet om god gammel «U»-klipping.

Et annet utgangspunkt hadde den svenske forfatteren Jennie Sjögren da hun skrev sin feministhåndbok Ordination: Vardagsfeminism, som kom ut på Bokförlaget DN i 2003. Hun ønsket å treffe kvinnen med arbeid, barn og ektemann, med konkrete tips om hvordan vi selv kan skape likestilling på jobben, i hjemmet og i senga. Her fikk leseren tips i spørsmål som «hvordan håndterer du seksuell trakassering?», «hvordan krever du lik lønn som dine mannlige kolleger?» og «hvordan dele det daglige ansvaret for barna på en rettferdig måte?» Dette er en form for «forbrukervennlighet» Nestor gjerne kunne benyttet seg mer av. Den svenske boka inneholder også en del interessant statistikk om lønnsgapet, kvinnevold og kvinner og menns tidsbruk på husarbeid. Ingen argumentasjon slår klare tall.

Feministboka er like fullt både underholdende og småfrekk. Den er langt fra objektiv, men inneholder en del godt forklart feministteori for alle oss som ikke har en bachelorgrad i kvinne- og kjønnsforskning. Med andre ord en oppbyggende konfirmasjonsgave til en jente du bryr deg om.

---
DEL

Legg igjen et svar