Fem på tolv for samene

Så har flertallet endelig bestemt seg: Kollektive og private eiendomsrettigheter blir anerkjent i Finnmark.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter 25 års prosess hvor samiske rettigheter til land og vann har blitt utredet og endevendt, ser det nå ut til at brikkene har falt på plass.

For denne uken – samtidig som en folkeaksjon i Finnmark overleverte 10.000 underskrifter i protest mot Finnmarksloven – samlet Arbeiderpartiet og regjeringspartiene seg om et kompromiss som gjør at det for første gang foreligger et flertall i Stortinget i denne saken.

SV må på sin side se at partiet er skjøvet over på sidelinjen uten å få gjennomslag for å ta inn allmennhetens rettigheter i formålsparagrafen eller sende saken om en kommisjon for identifisering av landrettigheter ut på høring.

– Uten en kommisjon hadde det ikke blitt noen Finnmarkslov, sier Sametingets president Sven-Roald Nystø til Ny Tid.

Siste ordet er imidlertid ikke nødvendigvis sagt i denne saken. Både Sametinget og Fylkestinget i Finnmark skal behandle både flertallets og mindretallets innstillinger fra Justiskomiteen de nærmeste dagene, før endelig avgjørelse tas i Stortinget 24. mai.

Ja til kommisjon

Flertallets innstilling til ny Finnmarkslov avklarer flere siden hvor debatten har rast den siste tiden.

For det første er det nå klart at det vil bli nedsatt en kommisjon – Finnmarkskommisjonen – som skal identifisere samenes og andre finnmarkingers kollektive og individuelle rettigheter til land og vann i vårt nordligste fylke.

Og med rettigheter menes både bruks- og eiendomsrettigheter. Det vil i klartekst si at kommisjonen – som skal bestå av fem medlemmer «oppnevnt av kongen» – umiddelbart og fortløpende skal gå gjennom og identifisere slike rettigheter i 96 prosent av fylket, tilsvarende Danmarks areal.

Kommisjonens arbeid skal munne ut i en rapport som ifølge flertallets innstilling skal inneholde opplysninger om:

a) hvem som etter kommisjonens oppfatning er eiere av grunnen

b) hvilke bruksrettigheter som etter kommisjonens oppfatning eksisterer

c) de saksforholdene kommisjonen bygger sine konklusjoner på

– Viktig side ved loven

Dersom identifiseringen av slike rettigheter ikke fører til tvister, skal områdene anerkjennes, oppmåles og tinglyses – uten kostnader for de det gjelder.

Hvis det på den andre siden oppstår tvist i forhold til Finnmarkskommisjonens konklusjoner, kan dette tas opp i en nyopprettet særdomstol (utmarksdomstolen for Finnmark).

Slike tvister kan bringes inn for utmarksdomstolen ved skriftlig stevning senest ett og et halvt år etter at Finnmarkskommisjonens rapport har blitt avgitt. Utmarksdomstolens avgjørelser kan påankes til Høyesterett.

Da Ny Tid snakket med Sametingets president på onsdag i denne uken var han sparsom med kommentarer i forhold til flertallets innstilling, og henviste at et samlet Sameting skulle ta stilling til lovforslaget nå på fredag.

Likevel er det hevet over enhver tvil at denne delen av flertallets innstilling er en full seier for Sametinget.

– Vi har hele tiden vært opptatt av at loven skal være i samsvar med folkeretten og er fornøyd med at en kommisjon skal identifisere rettighetene. Dette er en av de viktigste sidene ved loven. Uten en kommisjon, ingen Finnmarkslov, sier Nystø.

Allmennheten borte

For SVs del og de tusener av finnmarkinger som har gitt sin stemme til underskriftsaksjonen som har pågått siden rett før påske, er imidlertid flertallets innstilling om en kommisjon et slag i ansiktet.

Både SV og underskriftsaksjonen frykter at Finnmarksloven og identifiseringsprosessen skal føre til en privatisering av utmarka i fylket. Underskriftsaksjonen krever rett og slett at forslaget til Finnmarksloven må trekkes tilbake eller stemmes over gjennom en folkeavstemning i Finnmark. SV har på sin side krevd at kommisjonens «mandat og regelverk sendes på høring til berørte instanser», og har hele tiden ment at det er de kollektive, og ikke de private rettighetene som man skal vurdere.

Flertallet har heller ikke tatt hensyn til SVs krav om å ta inn «allmennhetens rettigheter» i formålsparagrafen. I stedet heter det nå at «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv».

Delt i to

Et annet kontroversielt punkt som ikke har gått SVs vei er sammensetningen av styret i Finnmarkseiendommen, som blir navnet på det nye forvaltningsorganet.

For nye overraskende har Arbeiderpartiet her fått gjennomslag for at det i visse tilfeller skal gjelde andre avstemningsregler enn til vanlig.

Det vanlige skal etter flertallets innstilling være at styret – bestående av tre representant valgt av Sametinget, tre representanter valgt av Finnmark fylkesting og en representant uten stemmerett oppnevnt av departementet – tar avgjørelse ut ifra simpelt flertall.

Ved stemmelikhet er styrelederens stemme avgjørende. Styreleder skal velges annet hvert år fra Sametingets representanter i styret og Fylkestingets representanter i styret.

Men, og her er det et viktig unntak; når det blir stemmelikhet i saker som handler om «endret bruk av utmark og anvendelse av fast eiendom», da kan styresammensetningen endres på følgende måte:

a) Hvis stemmelikheten gjelder en sak som omhandler kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana, deltar ikke siste styremedlem valgt av Finnmark fylkesting. Med andre ord får Sametingets tre representanter flertall i forhold til fylkestingets to representanter.

b) Hvis saken gjelder for resten av Finnmark, deltar ikke siste styremedlem valgt av Sametinget. Da er det Fylkestingets tre representanter som har flertall i forhold til Sametingets to representanter.

– Flere konflikter

Denne delingen av Finnmark i to soner – en samisk og en ikke samisk – i saker som angår endret bruk av utmark og anvendelse av fast eiendom, er et gjennomslag for Arbeiderpartiet.

Helt konkret betyr dette følgende hvis vi tar et tenkt forslag om bygge ut et vindkraftverk som eksempel:

Hvis forslaget går ut på å plassere vindkraftverket i en av de «samiske» kommunene og styrets avstemming ender uavgjort, må en av Fylkestingets representanter tre ut under ny avstemming. Hvis vindkraftverket derimot foreslås å legges til en av de andre «ikke-samiske» kommunene og styrebehandlingen ender med stemmelikhet, må en av Sametingets medlemmer tre ut ved ny avstemning.

Flertallets forslag om å skille Finnmark i et samisk og ikke-samisk området blir ikke hilst velkommen i SV.

– Dette vil få uheldige følger for Finnmarks befolkning, sier Charles Mortensen, lederen i SV Finnmark, i en pressemelding.

Han mener at flertallets innstilling kommer til å føre til at Finnmark deles i to og at det blir flere konflikter i fylket.

– Kompromiss

Heller ikke Sametingets president er videre begeistret for delingen av fylket.

– Vi er ikke helt enige i denne delen av forslaget. Men dette er et kompromiss som vi nok kan leve med, antyder Sven-Roald Nystø.

Han hadde også helst sett at sjøsamenes rett til fiske hadde blitt tatt opp i Finnmarksloven, men mener at Sametinget også kan leve med at flertallet innstiller på at disse rettighetene skal behandles i en egen utredning.

Hvorvidt Sametinget kan leve med en annen side ved flertallets innstilling, er et åpent spørsmål. Ifølge lovforslaget skal Sametinget utarbeide retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv blir ved endret bruk av utmark.

Et tenkt eksempel på slike retningslinjer kan være at et større naturinngrep ikke kan tillates hvis det går ut over reindriften eller samiske utmarksnæringer.

Men flertallets innstilling – og her er SV enig – legger til grunn at Sametingets retningslinjer først skal godkjennes av departementet.

– Ikke fornøyd

– Jeg er ikke fornøyd og synes at det er unødvendig at departementet skal godkjenne retningslinjene vi skal lage. Men dette og resten av innstillingen skal Sametinget i fellesskap ta stilling til på fredag. Det er derfor ikke riktig av meg å si noe mer om detaljene i lovforslaget, sier Nystø.

På spørsmål om hvilke deler av loven han anser som kompromiss og hvilke kompromisser han kan leve med, svarer Sametingets president at hele Finnmarksloven er et kompromiss som viser at alle parter har gitt og tatt.

– Hva vi kan og ikke kan leve med vil jeg først si etter at vi har behandlet saken i Sametinget på fredag, sier Nystø.

For finnmarkinger som er redd for at den nye loven vil stenge dem ute fra utmarka i fylket, har flertallets innstilling følgende å si om utnyttelse av fornybare ressurser: Innenfor kommunen du bor i har du rett til å fiske etter innenlandsfisk med garn, fiske etter laks med faststående redskap i sjøen, sanking av egg og dun, hogst av lauvskog til brensel for husbehov, stikking av torv til brensel og annet husbehov og uttak av lauvskog til bruk som gjerdestolper og hesjestaur i reindrifts- og jordbruksnæring.

Som i resten av Norge

Enhver bosatt i Finnmark har innenfor hele Finnmarkseiendommens grunn rett til jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt, fiske i vassdrag med stang og håndsnøre, plukking av multer og uttak av trevirke til husflid.

Og for alle oss som ikke bor i Finnmark? Vi har innenfor de rammer som følger av annen lovgivning adgang til jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre samt plukking av multer til egen husholdning.

Men; Finnmarkseiendommen kan, hvis styret går inn for det, fastsette nærmere bestemmelser for utnyttelse av fornybare ressurser, både for lokalbefolkningen og allmennheten for øvrig. Og styret kan kreve avgift for jakt, fangst og fiske.

Slik altså forholdene stort sett er ellers i Norge.

---
DEL

Legg igjen et svar