Fellesskapets drømmeliv

Om alle hadde fått fantasiene sine realisert, hadde verden falt i grus på et blunk.

Kjetil Røed

Thelma

Joachim Trier

Norge

De fleste av oss skulle ønske at fantasier kunne bli virkelighet – i hvert fall da vi var små. At jenta du er forelsket i, eller akkurat den sykkelen, står på trappa neste morgen bare du ønsker deg det sterkt nok. Eller hvorfor ikke at han mobberen i klassen, han som alltid plager deg på vei hjem, går opp i røyk, bare forsvinner? Eller at de ansatte i mobilbutikken gir deg telefoner og annet utstyr helt gratis?

Det høres forlokkende ut, men om alle til enhver tid hadde fått fantasiene sine realisert, hadde det ikke vært mye igjen av hverken ønsker eller verden, eller oss selv for den saks skyld.

Indre vs. ytre. Joachim Triers Thelma skriver seg inn i dette landskapet, med en interessant vri. Den kan minne om både Darren Aronofskys Black Swan (2010) og David Cronenberg The Brood (1979), men er forskjellig fra dem begge. Den har mer håp i seg.

Hovedpersonen Thelma, en ung frøken med ultrakonservativ kristendom i genene, ankommer Oslo for å studere biologi. Hun forelsker seg i en annen jente, samtidig som hun opplever en tiltakende ubalanse mellom fantasi og virkelighet. Både kjærlighet og hat setter i gang krefter i henne som kan forandre virkeligheten på uforutsigbare måter, blant annet at mennesker hun føler sterkt for blir borte.

Disse evnene til å påvirke virkeligheten korresponderer med den kristne bakgrunnen, det gryende begjæret og utfordringene som ligger i det å stå på egne ben, som ung kvinne – uten å være helt fortrolig med den nye rollen alene, avsondret fra foreldrene, eller forelskelsen hun vikles inn i.

Dermed er det kanskje ikke så lett å vite hva unge Thelma egentlig vil, eller ønsker seg, fordi hun ikke har helt styr på hvem hun er selv.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here