Felles nordisk bistandspolitikk

Er målet å øke bistanden, eller?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Høyres Inge Lønning og Trond Helleland, har sammen med sin svenske partikollega Kent Olsson fra Moderaterna, foreslått for Nordisk Råd at det innføres en felles nordisk bistandspolitikk. Forslaget som de konservative partiene i Norden har diskutert og blitt enige om skal legges frem skal nå behandles på Nordisk Råds sesjon i Stockholm i begynnelsen av november. Deretter vil det, hvis et flertall støtter det, bli oversendt til Nordisk Ministerråd som siden skal føre forslaget ut i livet.

Nordisk Råd hadde for mange år siden en felles bistandspolitikk som mål, men dette ble aldri skikkelig samkjørt. I dag arbeider de nordiske land hver for seg med sine samarbeidsland og bestemte partnere uten noen nordisk samordning.

Det finne felles bistandsprosjekter som organisasjoner i de nordiske landene samarbeider om. Det er for eksempel en del kontakt mellom de statlige bistandsorganisasjonene norske Norad, danske Danida og svenske Sida. Men dette er kun bilaterale samarbeidsprosjekter. Forslaget som nå legges frem har som mål at betydelige deler av den bistanden som det enkelte landet i dag selv står for, skal kanaliseres inn i et nordisk bistandsprosjekt.

I medlemsforslaget heter det at de nordiske land har lange tradisjoner for å gi bistandsmidler til fattige land. Større og mindre summer over de respektive statsbudsjetter blir årlig sendt til land og mennesker som trenger hjelp. For eksempel foreslo den norske regjeringen i sitt utkast til Statsbudsjett for 2005 å øke bistandsbudsjettet med 1,6 milliarder norske kroner.

Ideen om et felles nordisk bistandsprosjekt er uten tvil et interessant forslag som flere bør se nærmere på. Det nordiske samarbeidet har en rekke vellykkede prosjekter som en kan bygge videre på.

Fordelen med det nordiske samarbeidet, sammenlignet med de prosessene som EU-samarbeidet står for, er at det nordiske fungerer bedre og ikke minst raskere enn EU. Mens EU-landene ofte bruker lang tid og høylytte diskusjoner før de går et skritt videre – så er kjennetegnet for det nordiske samarbeidet at det er liten diskusjon, men vedtak som fattes i Nordisk Råd blir mye raskere gjennomført enn det en ser i EU.

Et positivt signal fra den konservative gruppen i Nordisk Råd i forbindelse med bistandsforslaget er at de mener det er mulig å få flere og bedre resultater på bistandsområdet.

Den konservative gruppen i Nordisk Råd mener at vi kan få en bedre og mer effektiv bistand og på den måten hjelpe flere mennesker hvis Norden samordner sin bistand der det er mulig. I stedet for at alle har hver sine prosjekter, kunne de nordiske landene organisere felles prosjekter.

Inge Lønning mener at man i fellesskap kan løse større oppgaver, gi bedre bistand og få mer effektiv bistand som hjelper flere mennesker.

Dette er noen vakre ord som en bør ta på alvor. Det kan uten tvil gjøres mer med en felles nordisk bistandspott, enn det de enkelte landene kan gjøre i dag.

Det ligger uten tvil en langsiktig politikk i forslaget til de konservative. Både i Danmark og i Norge har de konservative partiene med Høyre i Norge og de Konservative og Venstre i Danmark, i flere år jobbet med å gjennomføre en tøffere innvandringspolitikk, og det skal ytes mer hjelp i de landene der flyktningene kommer fra enn det hittil har vært gjort. Med en overordnet nordisk bistandspolitikk kan Norden samlet gå inn i prosjekter som hjelper folk i hjemlandet – før de må flykte.

Men selv om en kan finne mange gode grunner for et fellest nordisk samarbeide på dette området, så skal en ikke se bort i fra at dette kan bli en god grunn til på sikt å kutte bistandsbudsjettene.

En del av forslaget til Lønning og Co er at dette vil gjøre det nordiske bistandsarbeidet effektivere og billigere. Dermed åpnes det for kutt i bistandsmidlene. Det er også en del av det nordiske samarbeidet. At de store landene får lagt en overordnet nordisk ide inn i et prosjekt. Når det er på plass, så starter jobben med å trekke tilbake de økonomiske midlene som prosjektene må ha for å overleve.

Så selv om det kun skal sendes et brev til finansministeren i Tanzania – i stedet for fem, så skal en ikke utelukke at en felles nordisk bistandspolitikk som skal gi bedre bistand; større bistand; mer effektiv bistand og hjelpe flere mennesker – til slutt betyr at vi får et lavere bistandsbudsjett.

---
DEL

Legg igjen et svar