Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Norge skal utlevere Eugene Nkuranyabahizi til Rwanda, som anklager ham for folkemord. Nå kan Ny Tid avsløre at flere av vitnene sier de avga falske vitnemål.

Fengselsdøren lukkes tungt bak Eugene Nkuranyabahizi. Han løfter blikket opp fra bordplaten i det vesle besøksrommet i Stavanger fengsel, og sier: «Det er barna mine som holder meg oppe i alt dette.» Av de tre årene han har sittet varetektsfengslet, har han tilbrakt 11 måneder i isolasjon. «Jeg har mistet både jobben og friheten, og jeg har sittet varetektsfengslet i over 1000 dager. Ikke send meg til overgripere. Da er alt over for meg,» sier Nkuranyabahizi. Når som helst kan han settes på flyet til Rwanda.

Falske forklaringer. Nkuranyabahizi kom til Norge i 1999 som FN-kvoteflyktning fra Rwanda via Kenya. Han utdannet seg og tok både bachelor- og mastergrad i økonomi og ressursforvaltning ved Universitetet i Ås, giftet seg, fikk tre barn, jobbet i oljebransjen og senere i Lånekassen. Han har vært aktiv i baptistmenigheten i Stavanger i mange år, og har en egen støttegruppe som protesterer mot at han skal utleveres til Rwanda. Nkuranyabahizi har blitt forsvart av Brynjulf Risnes i Matrix advokater siden 2015. Risnes har selv reist til Rwanda for å gjøre undersøkelser, og har blant annet ved hjelp av et nederlandsk team fått hentet inn en rekke vitneforklaringer i etterkant av rettssakene mot Nkuranyabahizi i Norge.

Ny Tid har fått innsyn i video- og lydopptak fra flere vitner som kan kaste et helt nytt lys over anklagene mot Nkuranyabahizi. Både norsk rett og Justis- og beredskapsdepartementet har fått oversendt informasjonen om vitneforklaringene, og blitt tilbudt å se videoene og lydfilene. Vitnene står frem med fullt navn. De forteller at de ønsker å forklare seg i norsk rett, men at de ikke ønsker å stå frem i media med navn og bilde, i frykt for represalier fra rwandiske myndigheter. To vitner som ble vektlagt av retten i Norge, forteller nå at de løy til Kripos fordi de var under press av rwandiske myndigheter. Forklaringen de to vitnene tidligere ga, var en sentral årsak til at lagmannsretten landet på at det var skjellig grunn til mistanke – og dermed grunnlag for utlevering av Nkuranyabahizi. Det ene vitnets forklaring ble spesielt vektlagt av lagmannsretten. Han var den eneste som fortalte at Nkuranyabahizi hadde vært på åstedet der en rekke mennesker ble drept. I videoopptakene Ny Tid har fått tilgang til, sier mannen blant annet dette: «Jeg velger å fortelle sannheten nå, fordi jeg angrer på at jeg løy om Nkuranyabahizi.»

 

Screen Shot 2016-08-17 at 16.25.40Ble anklaget 15 år etter. Fra begynnelsen av april til midten av juli 1994 ble mellom 800 000 og én million tutsier og moderate hutuer drept i Rwanda. Folkemordet var sentralt organisert, men det var i stor grad også vanlige borgere som sto for utrenskingen: Hutuer dannet ekstremistiske militser og tok på seg oppgaven med å drepe eller fordrive alle tutsier. Mange sivilie ble tvunget eller oppildnet til å delta. Naboer, kolleger og venner drepte hverandre i det som skulle bli et over tre måneder langt blodbad.

Nederland, Frankrike og England har stoppet utlevering til Rwanda av personer som er anklaget for deltakelse i folkemordet.

I etterkant av folkemordet ble det opprettet såkalte gacaca-domstoler, som skulle sørge for oppgjør lokalt i landsbyene der volden hadde skjedd. Alle som hadde opplevd vold, overgrep eller tyveri, kunne komme med sine anklager, og det ble ført rettssaker. Formålet med domstolene var å komme til bunns i og avdekke hva som skjedde under folkemordet, og å kunne legge traumet bak seg. For at flest mulig av de skyldige skulle bli tatt, hadde gacaca-domstolene et system der de som ble funnet skyldige, fikk strafferabatt dersom de opplyste og vitnet mot andre som hadde deltatt.

Eugene Nkuranyabahizi ble aldri anklaget for å ha deltatt i folkemordet i gacaca-domstolene. Ingen av de som ble dømt, nevnte Nkuranyabahizis navn, og ingen av dem antydet at han skulle ha deltatt i voldshandlingene. Det har blitt ført rettssaker mot flere av dem som sto bak folkemordet i landsbyen der Nkuranyabahizi befant seg i 1994, blant annet ordføreren i byen, som har blitt dømt for å ha organisert og ledet volden. Nkuranyabahizis navn ble aldri nevnt hverken av ordføreren eller rwandiske påtalemyndigheter.
En gang i 2001 kom imidlertid Nkuranyabahizis navn opp i en gacaca-domstol. Da var det mistanke om at han skulle ha spist kjøtt fra en stjålet ku. Han innrømmet at han hadde spist kjøttet fra kua, men ikke å ha deltatt i tyveriet.

Første gangen rwandiske påtalemyndigheter kom med alvorlige anklager mot Nkuranyabahizi, var i 2009 – 15 år etter folkemordet. Da ble han etterlyst internasjonalt av politiet i Rwanda som mistenkt for å ha deltatt, og det ble sendt ut en Interpol-etterlysning til norsk politi. Opphavet til anklagene kom fra en liste med 19 navn på rwandiske personer bosatt i Norge, hvorav alle ble anklaget for delaktighet i folkemordet. Listen ble sendt til norske myndigheter, og Kripos etterforsket alle de 19 personene på listen, deriblant Nkuranyabahizi. Navnene på listen ble hentet inn av en tutsi bosatt som flyktning i Norge. Sakene ble lagt vekk én etter én, fordi Kripos ikke fant grunnlag for skjellig grunn til mistanke mot noen av de navngitte – unntatt to, hvorav Nkuranyabahizi var den ene.

 

Mishandling og tortur. Nederland, Frankrike og England har stoppet utlevering til Rwanda av personer som er anklaget for deltakelse i folkemordet. Begrunnelsen er at det er stor fare for at de ikke vil få rettferdige rettssaker i Rwanda, og at de kan utsettes for mishandling og tortur. Myndighetene i Rwanda har i mange år fått kritikk fra både Amnesty, Human Rights Watch og Reportere uten grenser for undertrykkingen av opposisjonelle, gjentatte brudd på menneskerettighetene og manglende rettssikkerhet. I år kom USAs utenriksdepartement med rapporten US Department of State: Country report for 2015 Rwanda. Der står det blant annet at «det viktigste menneskerettighetsproblemet i landet var trakassering utført av myndighetene; arrestasjon og mishandling av politiske motstandere; at menneskerettighetsadvokater og individer blir sett på som trusler mot myndighetskontroll og sosial struktur; sikkerhetsstyrkene som ignorerer rettsstaten, samt begrensinger av borgerlige frihetsrettigheter».

Videre står det at borgerne i Rwanda ikke har mulighet til noe regjeringsskifte, fordi det ikke finnes frie valg. I den amerikanske rapporten trekkes også følgende frem:
«Andre store menneskerettsproblemer er utenomrettslige drap, tortur og harde forhold i fengsel og varetektssentre, vilkårlige arrestasjoner, forlengede varetektsfengslinger, myndigheters brudd på borgeres rettigheter og ytringsfrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet.»

Den 24. juni bestemte Det norske justis- og beredskapsdepartementet at Nkuranyabahizi kan utleveres til Rwanda, og at det sannsynligvis ikke er fare for brudd på menneskerettighetene. Han er siktet for å ha tilrettelagt for folkemord, og saken har vært oppe i Høyesterett. Norske myndigheter har ikke tatt stilling til om han er skyldig eller ikke, bare hvorvidt de mener det er skjellig grunn til mistanke, og hvorvidt han vil få en rettferdig rettssak og ivaretatt menneskerettighetene sine i Rwanda.

«Han var ikke med på vold.» Mannen i videoopptaket Ny Tid har sett, forteller at han selv var med på folkemordet og har sonet en dom for dette. Senere skal han imidlertid ha blitt oppsøkt av myndighetene: «Jeg ble oppsøkt av rwandiske myndigheter i 2013, og bedt om å komme med falske anklager mot Eugene Nkuranyabahizi,» forteller vitnet. Han forklarer videre at det hele startet med at han og mange andre fra landsbyen hans ble samlet av politiet. Der fikk de formaninger og instrukser om å anklage Nkuranyabahizi for å ha deltatt i folkemordet. Vitnet sier også at han senere ble personlig oppsøkt av en mann fra rwandiske myndigheter som truet ham på tomannshånd: Hvis han ikke løy om Nkuranyabahizi til både norsk politi og norsk rett, ville han selv få nye anklager rettet mot seg og bli fengslet. «Hvis jeg går imot denne mannen, som er president i IBUKA [organisasjon tilknyttet myndighetene, journ. anm.], sendes jeg tilbake til fengsel. Han er overlevende etter folkemordet og kan få meg i fengsel når som helst,» sier vitnet i videopptaket.

Kripos’ etterforskning kan ha kommet skjevt ut fra starten av.

Rwandas president Paul Kagame. FOTO: / AFP / ZACHARIAS ABUBEKER
Rwandas president Paul Kagame. FOTO: / AFP / ZACHARIAS ABUBEKER

Han mener dessuten at noe av motivasjonen for anklagene kommer av sjalusi og en konflikt mellom presidenten i organisasjonen og Nkuranyabahizis bror: «Broren har et stort og fint hus i Rwanda, som mange antok ble finansiert med penger fra Eugene Nkuranyabahizi, som bor i Europa. De mener at det er Eugene sine penger som har finansiert huset, og at de derfor kan ta huset. Det fine huset førte til sjalusi og at myndighetspersoner ønsket å få Nkuranyabahizi feilaktig dømt til folkemord,» sier vitnet. Hvis man dømmes for deltakelse i folkemord i Rwanda, blir eiendommene og eiendelene til den dømte konfiskert og delt ut.
Nkuranyabahizi anklages ikke for å ha drept noen, men for å ha planlagt og oppfordret milits til å drepe tutsier. Selv tilhører han folkegruppen hutu. Hans kjæreste på den tiden var tutsi. Han har hele tiden sagt at han under folkemordet dro ut for å lete etter kjæresten sin og berge henne fra militsen. Kjæresten har bekreftet dette, og sier at Nkuranyabahizi ikke deltok i noen form for overgrep.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here