Camilla Fossum Pettersen gir med boken Samværs-sabotasje. Norske fedre deler sine historier et dystert innblikk i det mange fedre snakker om både i åpne og lukkede nettfora fordi de ofte ikke når frem i rettssystemet og på offentlige kontorer i barnefordelingssaker. Forfatteren har intervjuet fedre som har kjempet årelange kamper med både mødrene til barna sine og med systemet for å få til anstendige samværsordninger. Hun er fra første side tydelig på sitt ståsted, og boken kan til tider virke konspiratorisk med sine makabre historier om fedres manglende rettssikkerhet og mødres metoder for samværssabotasje. Men Fossum Pettersen har innhentet grundig bakgrunnsinformasjon fra et bredt fagfelt som til daglig jobber med problematikken og er vitne til misbruk av vårt velferds- og rettssystem. En mor kan per i dag legge frem falske anklager om at en far er voldelig, og faren kan bli renvasket i retten uten at det får rettslige konsekvenser for mor.
Myteknusing. Vi får høre historiene til seks fedre, en ung mann med skilte foreldre, en farmor og den ny samboeren til en far. Fossum Pettersen tar til tider i bruk litterære virkemidler for å skape autentisitet. Dette virker mot sin hensikt og forstyrrer forfatterens og intervjuobjektenes viktige budskap og poenger. (Praksisen inngår dessverre i en trend blant forlagene som etterspør dokumentarisme som nærmer seg skjønnlitteraturen, med det resultat at fagbokforfattere ofte tyr til forslitte litterære grep.)
I Danmark kan man straffes for foreldrefiendtlighet.
De beste partiene er der Fossum Pettersen saklig og nøytralt beskriver informantens situasjon, for så å sette den i sammenheng med rettspraksis, forskning og uttalelser fra et bredt antall aktører innenfor fagfeltet. I kommentarer til hver enkelt sak og i et grundig etterord gjøres det rede for blant annet Solveig Hornes lovforslag fra 2015 og videre saksgang, satt i sammenheng med praksis i andre land. I Danmark kan man for eksempel straffes for foreldrefiendtlighet. Innholdet i motstridende forskningsrapporter skisseres opp. Myter om samvær som ligger til grunn for mye av dagens rådgivning, mekling og rettspraksis, røskes opp i. Det vises til forskning som byr på alternativer til inngrodde sannheter, som at hvis det er konflikt mellom mor og far, er det bedre med ett fast bosted. Nyere forskning fremhever tvert imot at en god kontakt og mye samvær med begge foreldre kan veie opp for slike konflikter.
Samler tråder. Fossum Pettersen belyser tabubelagte sammenhenger mellom skepsis til delt bosted og ytelser fra Nav-systemet og barnebidrag som utløses først når barnet ikke har delt bosted. Hun stiller også spørsmål ved hvordan sakkyndige velges og til advokaters rolle i samværskonflikter. Skal jeg innvende noe til etterordet, må det være mangelen på mellomtitler så jeg lettere hadde kunnet finne tilbake til spesifikk informasjon. For Samværssabotasje er ikke bare et viktig og betimelig innlegg i en pågående debatt, den er også et imponerende stykke arbeid hvor mange tråder fra et komplekst saksområde samles. Derfor kan den anbefales til alle som er opptatt av barnas beste.
