Har myndigheter noen gang klart å begrense iveren etter mer kontroll og overvåkning? Siste trekk i en slik styringsmentalitet, eller governmentality, viste seg da FBI i april fikk USAs høyesterett med på at de ved mistanke kan overvåke eller beslaglegge enhver datamaskin på planeten. De trenger bare en lokal dommers godkjennelse, selv om aksjonen gjelder utenfor dommerens jurisdiksjon. Illevarslende er det at den såkalte «Rule 41 of the Federal Rules of Criminal Procedure» kan ramme rundt én million brukere av den «ikke-sporbare» nettleseren Tor. Legalt brytes da siste skanse fra å bli overvåket når man kikker rundt på internett.

Det opprinnelige liberale skillet mellom offentlig og privat utviskes med denne mistankens politikk som myndigheter utøver. Med FBIs nye mandat vil tusener eller millioner av datamaskiner kunne gjennomsøkes lovlig, på jakt etter syndebukker – som via «teknologiske innretninger skjuler informasjon».

Er det et slikt samfunn vi vil ha? Vil vi godta at Norges regjering følger etter og ønsker slikt velkommen – noe vi har sett mange tegn på, eksempelvis Frp-minister Anundsens ønske om at tastaturet ditt skal overvåkes?

Nå gir heller ikke nettleseren Tor beskyttelse

Om kongressen i USA ikke avviser dette innen 1. desember i år, vil dette bli den nye «lovlige» praksisen. Men sannsynligvis har FBI og CIA allerede holdt på med dette en stund: FBI er nå anklaget for å ha vervet en av de ansatte bak Tor-prosjektet.  Matthew J. Edman har for FBI laget programkoden som kunne avsløre hvem som var aktive brukere av Tor på nettet. Programmet kalt Network Investigative Technique (NIT) er en såkalt malware brukt av myndigheter og etterretning. Ifølge magasinet The Hacker News og Geopolitics.co nekter FBI nå rettsapparatet tilgang til informasjon om hva de illegalt holdt på med. Deres eneste forsvar i den pågående rettssaken er at de måtte drive storstilt overvåkning for å kunne avsløre – som at de fant et mindre nettverk som brukte Tor til å vise barnepornografisk materiale (PlayPen). Vel. Slike enkelt-nettsteder må man bare forakte, men storstilt overvåkning ødelegger friheten man er ment å beskytte.

Historisk sett har kritikk av teknologisk utvikling vært en gammel kampsak for anarkistene – de forutså blant annet hvordan statsmakten ville tilegne seg ny teknologi for å øke sin innflytelse. Marxistene var på sin side ikke så redde for teknologi, da den fremmet industrialismen som kapitalismens mellomstadium. Det vi også dessverre ser i dag, er at kontrollerende myndigheter hjelpes av medias skremselspropaganda om «terrorister» og generelt alt det gale her i verden – så de kan utøve illiberal kontroll over alle borgerne man egentlig er satt til å tjene.

I denne sammenheng kan vi også nevne at FBI lenge har vervet informanter fra lokale fellesskap som religiøse miljøer, kirker, skoler, sosialarbeidere og helseinstitusjoner. I USA ble det for noen år tilbake (2008) avslørt rundt 15 000 informanter på FBIs lønningsliste – en tidobling siden beryktede J. Edgar Hoover drev FBI noen tiår tidligere med sitt COINTELPRO.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL
Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.