Har myndigheter noen gang klart å begrense iveren etter mer kontroll og overvåkning? Siste trekk i en slik styringsmentalitet, eller governmentality, viste seg da FBI i april fikk USAs høyesterett med på at de ved mistanke kan overvåke eller beslaglegge enhver datamaskin på planeten. De trenger bare en lokal dommers godkjennelse, selv om aksjonen gjelder utenfor dommerens jurisdiksjon. Illevarslende er det at den såkalte «Rule 41 of the Federal Rules of Criminal Procedure» kan ramme rundt én million brukere av den «ikke-sporbare» nettleseren Tor. Legalt brytes da siste skanse fra å bli overvåket når man kikker rundt på internett.
Det opprinnelige liberale skillet mellom offentlig og privat utviskes med denne mistankens politikk som myndigheter utøver. Med FBIs nye mandat vil tusener eller millioner av datamaskiner kunne gjennomsøkes lovlig, på jakt etter syndebukker – som via «teknologiske innretninger skjuler informasjon».
Er det et slikt samfunn vi vil ha? Vil vi godta at Norges regjering følger etter og ønsker slikt velkommen – noe vi har sett mange tegn på, eksempelvis Frp-minister Anundsens ønske om at tastaturet ditt skal overvåkes?
Nå gir heller ikke nettleseren Tor beskyttelse
Om kongressen i USA ikke avviser dette innen 1. desember i år, vil dette bli den nye «lovlige» praksisen. Men sannsynligvis har FBI og CIA allerede holdt på med dette en stund: FBI er nå anklaget for å ha vervet en av de ansatte bak Tor-prosjektet. Matthew J. Edman har for FBI laget programkoden som kunne avsløre hvem som var aktive brukere av Tor på nettet. Programmet kalt Network Investigative Technique (NIT) er en såkalt malware brukt av myndigheter og etterretning. Ifølge magasinet The Hacker News og Geopolitics.co nekter FBI nå rettsapparatet tilgang til informasjon om hva de illegalt holdt på med. Deres eneste forsvar i den pågående rettssaken er at de måtte drive storstilt overvåkning for å kunne avsløre – som at de fant et mindre nettverk som brukte Tor til å vise barnepornografisk materiale (PlayPen). Vel. Slike enkelt-nettsteder må man bare forakte, men storstilt overvåkning ødelegger friheten man er ment å beskytte.
Historisk sett har kritikk av teknologisk utvikling vært en gammel kampsak for anarkistene – de forutså blant annet hvordan statsmakten ville tilegne seg ny teknologi for å øke sin innflytelse. Marxistene var på sin side ikke så redde for teknologi, da den fremmet industrialismen som kapitalismens mellomstadium. Det vi også dessverre ser i dag, er at kontrollerende myndigheter hjelpes av medias skremselspropaganda om «terrorister» og generelt alt det gale her i verden – så de kan utøve illiberal kontroll over alle borgerne man egentlig er satt til å tjene.
I denne sammenheng kan vi også nevne at FBI lenge har vervet informanter fra lokale fellesskap som religiøse miljøer, kirker, skoler, sosialarbeidere og helseinstitusjoner. I USA ble det for noen år tilbake (2008) avslørt rundt 15 000 informanter på FBIs lønningsliste – en tidobling siden beryktede J. Edgar Hoover drev FBI noen tiår tidligere med sitt COINTELPRO.
FBI kaller dette programmet i dag for Shared Responsibility Comittee (SRC), med en ny «kontrakt» som magasinet The Intercept nettopp har avslørt. Kontrakten inneholder FBI-regler for informantene eller samarbeidspartnerne. Målet er å få radikaliserte mennesker til å dempe seg, unngå vold, men også å bli tatt vare på av miljøene. Et stykke på vei er dette vel og bra, men hvorfor i all verden skal FBI måtte blande seg inn i skolene, helsetjenestene og de religiøse miljøene? Ifølge SRC-kontrakten skal de overtalte nye «komité-medlemmene» trenes hos FBI. Avtaleteksten forbeholder seg også retten til at informasjon gitt FBI, skal kunne brukes i rettssaker eller spres til andre lands myndigheter uten at informanten vet det. Informasjonen kan vilkårlig brukes til arrestasjoner. Informanten kreves også åstille opp som vitne.
Men hvorfor skulle det sivile samfunns sosialarbeidere stille opp på noe slikt? Det er allerede kjent at FBI-agenter i sivil plutselig dukker opp smilende på de muslimske måltidene under ramadan, der de registrerer alle rundt kveldsmåltidet. Og ser du ut som en somalier, avfotograferes du som mistenkelig mørkhudet. Og ikke nok med det: FBI har utviklet dataspill der barn skal lete etter tegn på radikalisering. Eksempelvis programmet Worried på nettstedet «Don’t be a puppet».
Slik stigmatiserer man arabere og muslimske ungdommer. De som har sett dokumentaren (T)error (2015), vet hvordan FBI via sin informant tok en mulig «terrorist» bare på grunn av hans avvikende meninger. Counterterrorism? Informanten betales opptil 800 000 kroner per avslørte sak. Amerikanske Khalifa al-Akili ønsket bare å være muslim, og hadde ikke gjort noe galt, men sitter nå innesperret for lang tid fremover. (Se også
terrordocumentary.org/background for mer info.)
Én ting er at «potensielt voldelige ekstremister» kan få hjelp, behandling og støtte til utdannelse og bolig. Fristelsen til å utøve terror eller verve seg som fremmedkriger stammer ofte fra opplevd utenforskap og manglende muligheter hos unge mennesker. Men FBI-metodene sprer også mistillit med dagens enorme sikkerhetsparadigme – og blir det ikke helst en tiltakende konsumerende middelklasseborgerlighet og rike mennesker i gated communities som heller beskyttes?
Å bygge samfunn er å finne sammen. Lokale fellesskap kan skape tillit fremfor utenforskap. FBI og andre gjør det motsatte ved å ondskapserklære bare symptomene. Dessverre kan vi forvente mer av dette fremove. Vi har ikke glemt McCarthy-jakten på kommunister i USA (filmen Trumbo går nå). Ei heller tyske Stasi som fikk barn til å anmelde sine foreldre.
truls lie
Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram
