Faunen og føniksen

Debussy og Dukas var samtidige og gode venner. Men bare én av dem satte sitt preg på ettertida. Den andre var mer opptatt av å sette fyr på det han produserte.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Claude Debussy (1862-1918) er i dag mest kjent gjennom orkesterverker som Prélude à l’après-midi d’un faune og La mer, men det var i klavermusikken han gjorde de mest radikale bruddene med tradisjonen.

Farge og følelse

Debussy, som var inspirert av så vel Wagner som javanesisk gamelanmusikk, ønsket å bruke et komposisjonsprinsipp som var helt forskjellig fra det klassiske. Han mente at musikk ikke var noe som kunne tvinges inn i en stiv form, men at den bestod av farger og «rytmifisert tid».

Titlene på klaverstykkene hans, som «Refleksjoner i vannet», «Klokker gjennom bladene» og «Og månen gikk ned på templet som var», prøver å sette ord på de inntrykkene de bringer fram.

Disse titlene er fra Images, som sammen med det seinere Etudes nylig er spilt inn på Warner av den franske pianisten Pierre-Laurent Aimard.

De tolv études, som kom i 1915, tar utgangspunkt i hvert sitt tekniske problem – intervaller, som terser og oktaver, og figurer, som arpeggio og akkorder. Verket er oppsummeringa av Debussys erfaring som klaverkomponist. Denne musikken krever mye av utøveren – ikke bare skal vedkommende mestre dens tekniske utfordringer, han skal også forme den på en slik måte at den framstår som mer enn tekniske øvelser.

Aimard har tidligere blant annet gitt ut ei høyt skattet innspilling av Olivier Messiaens Vingt Régards. I Debussy er han ikke like overbevisende: Det virker nemlig på meg som om det først og fremst er det strukturelle og tekniske som opptar ham her, heller enn det emosjonelle.

Og da yter han kanskje ikke denne typen musikk full rettferdighet. Dersom man sammenlikner med Zoltán Kocsis’ innspilling på Philips av Images og Mitsuko Uchidas av Etudes for samme plateselskap, virker Aimard merkelig underkarakteriserende. Hos Uchida blir musikken gjennom hennes mer plastiske og nyanserike spill mer tredimensjonal og fargerik.

Det virker derimot som om Aimard har en aversjon mot å la denne musikken få følge sine egne innskytelser, og han holder den ganske strengt i tømme.

Patologisk perfeksjonist

Franskmannen Paul Dukas (1865-1935) studerte sammen med Debussy i Paris, og også han var naturlig nok inspirert av Wagner. I tillegg til komposisjonsgjerningen røktet han en karriere som musikkskribent, og han underviste ved Paris-konservatoriet, fra 1928 som professor.

I dag er han vel bare kjent for orkesterstykket L’apprenti sorcier («Trollmannens læregutt») (1897), basert på Goethes ballade, og det antakelig i stor grad gjennom Disneys film Fantasia.

Dukas’ selvkritikk var av et slikt format at han i eldre år brente svært mange av sine verker. Igjen etter ham står en handfull komposisjoner, blant annet en symfoni, en ouverture og operaen Ariane et Barbe-Bleu. Hans komplette klaververker får plass på én cd. Og nå finnes den også på en cd fra Simax i ei ny innspilling med Tor Espen Aspaas.

Det største av klaververkene er Ess-mollsonaten fra 1901. Her hører man ekko av både Beethoven, Wagner og Liszt. Dukas’ oftest framførte klaververk er Variations, Interlude et Finale sur un thème de J.-Ph. Rameau, som har Beethovens Diabelli-variasjoner som modell.

I tillegg foreligger et Prélude élégiaque, komponert i forbindelse med hundreårsmarkeringa av Haydns død i 1909, samt et verk til minne om Debussy fra 1921, Dukas’ siste klaververk – La plainte, au loin, du Faun… («Faunens klage i det fjerne…») er modellert over Debussys faunforspill.

Kjærkommen utgivelse

Denne utgivelsen er kjærkommen, for dette er ikke musikk man hører for ofte. Særlig tiltalende blir den når kvaliteten på spillet er så høy som den er i dette tilfellet. For den franske perfeksjonisten har i Aspaas fått en meget verdig talsmann.

I tillegg til å være førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole og kunstnerisk leder for kammermusikkfestivalen Vinterfestspill på Røros, er Aspaas aktiv som kammermusiker. Han spiller her med autoritet og overblikk uten å miste synet for detaljene, og han former og fraserer musikken slik at den hele tida bevarer framdriften.

---
DEL

Legg igjen et svar