Fattige har bare naturen

– Den beste miljøbistanden er å gi lokalbefolkningene lovfestet kontroll over naturressursene de lever av, sier lederen av Regnskogfondet, Lars Løvold.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Menneskeskapte miljøødeleggelser øker. Rasering av vann, matjord, skog, fisk og vilt har skjebnesvangre følger for millioner av mennesker. Ifølge FN skaper dette og ekstremvær 8500 miljøflyktninger per dag. I Stortingsmelding 35, 2003-2004, gikk den nåværende regjeringstroikaen i bresjen for at miljø skal være et hovedelement i norsk bistand. Dette ble også stadfestet i Soria Moria-erklæringen. Men hvordan går det når tidligere opposisjonspartier våkner i baronens seng?

– Hvordan har den nye regjeringen overbevist så langt?

– På et seminar om å sette miljøet først, om norsk bistands utfordringer for å nå FNs tusenårsmål for å halvere fattigdom, snakket den ferske utviklingsministeren Erik Solheim om den nye bistandspolitikken. I generelle termer holdt han miljøfanen høyt. Men han nevnte ikke naturressursene og de fattige. Av verdens 1,2 millioner ekstremt fattige er 70 prosent avhengige av naturgrunnlaget for å overleve. Verden vil ikke klare å nå FNs tusenårsmål om å halvere antallet fattige uten et krafttiltak for miljøet. Solheim snakket mye om at våre verdifulle oljeerfaringer kunne eksporteres til fattige land, så de kunne få mer igjen for oljen sin. Det er mye bra i det, for eksempel for et land som Angola, men svært få av Norges bistandspartnere har olje. Solheim og representanter fra utenriksdepartementet hadde tendenser til å si at siden vi er gode på fisk og olje, bør vi spesialisere oss på det.

– Hva er galt med det?

– Vi skal ikke først og fremst overføre vår ekspertise til fattige land, men jobbe sammen med menneskene der for økt demokrati og kontroll over naturressurser, og sikre de fattige på landsbygda reell beslutningsmyndighet. Gjennom 15-16 års virke har Regnskogfondet lært at det beste miljøvernet er å gi lokalbefolkningen lovfestet rett til å forvalte naturen slik de alltid har gjort. Dette har vi sett tydelig i Brasil, hvor vi har jobbet lengst. Store områder av Amazonas er blitt indiansk territorium, og det er i dag de best bevarte områdene i jordas største regnskog.

– Hva sa Solheim om miljøet?

– Solheim var uklar på det punktet. Kanskje skyldtes det at handlingsplanen for bistanden fortsatt er i støpeskjeen. Men vi savnet å høre at han ville trygge naturressursene for verdens fattigste. Store og mektige selskaper plyndrer regnskogens verdifulle tømmer. De fjerner skogen for å anlegge beitemark og plantasjer med soya eller oljepalmer. Millioner av mennesker mister livsgrunnlaget sitt.

– Konfronterte dere Solheim med det?

– Han hadde liten tid til spørsmål, for han måtte videre til neste møte. Men tonen virket åpen, så vi imøteser dialog når regjeringens hvetebrødsdager er omme, smiler Løvold.

– For det er feilslått å ofre en elv eller en skog for arbeidsplasser og kortsiktig økonomisk gevinst. Gevinsten havner i utenforståendes lommer. Fattigfolk ender opp med redusert tilgang på mat, vann, byggematerialer og medisinplanter.

– Hva skyldes din fortsatte tillit til regjeringen?

– Tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnson nedprioriterte miljøet i den nye utviklingsmeldingen. Men med støtte fra blant annet SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk miljøorganisasjonene forståelse for at miljøet er livsviktig for verdens fattigste. De lever bare av naturressurser, penger har de ikke. Etter pålegg fra Stortinget ble miljøet innført som ett av fem hovedpunkter i den framtidige utviklingspolitikken. Det ble også nedfelt i Soria Moria-erklæringen at Norge skal bli ledende innen miljø i bistanden.

– Hvorfor sendte Regnskogfondet ut en pressemelding den 23. november om at det hersket tvil om regjeringens vilje til å håndheve retningslinjer mot bruk av regnskogtømmer?

– Regjeringen har også sagt i Soria Moria -erklæringen at de vil vurdere muligheten for et midlertidig importforbud mot regnskogtømmer. Men det statlig eide Entra Eiendom brukte afrikansk mahogni fra Ghana da de moderniserte et bygg for Borgarting lagmannsrett. Det er reint regnskogtømmer, og det finnes ingen garanti for at det er forskriftsmessig hogd. Dette var jo et udiskutabelt brudd på den forrige regjeringens retningslinjer. Venstre spurte nybakte næringsminister Odd Eriksen om dette, men Eriksen svarte skammelig tåkete. Han kunne bare henvist til den forrige regjeringens forbud mot at offentlige bygg skal bruke regnskogtømmer som ikke har dokumentasjon på å være forsvarlig hogd. Han burde sagt at dette må vekk. Eller at hvis det skjer igjen, må byggherren svi.

– Hvordan håndhevet den forrige regjeringen dette?

– Tidligere miljøvernminister Børge Brende og den forrige regjeringen stod krystallklart på disse retningslinjene. Forhenværende moderniseringsminister Morten Meyer fjernet Statsbyggs regnskogfinér på Nasjonalmuseet på Tullinløkka. Dette var et viktig signal til alle entreprenører i Norge. Det var kostbart, men bransjen lærer når den svir på pungen.

– Norge har egentlig kommet langt i forhold til de fleste europeiske land når det gjelder å fjerne regnskogtømmer fra markedet. Det skyldes våre tømmerkampanjer. De fleste land er jo klar over at regnskogen forsvinner i et vanvittig tempo, og at vi ikke kan leve med det. Her kan Norge bli et foregangsland.

– Hvilke konkrete følger har fellingen av regnskogen?

– Det rammer både lokalt og globalt. Regnskogen har de rikeste økosystemene på jorda. Over halvparten av alle landlevende planter, dyr, insekter og liknende lever på disse seks prosentene av jordas areal. Regnskograsering ødelegger klodens biologiske mangfold og er et av dagens største miljøproblemer, især i de fattige landene.

– I generasjoner har det bodd flere hundre millioner mennesker i disse regnskogene. Deres kultur, samfunn og daglige brød er helt avhengige av dette naturgrunnlaget. I land som Ghana har det vært en veldig rovhogst. Forsøkene på forsvarlig og bærekraftig hogst har strandet på en utbredt korrupsjon. Dette var Soria Moria erklæringens bakgrunn for å utrede et importforbud mot regnskogtømmer, for kontrollen av forsvarlig hogst torpederes av korrupte krefter. Det rammer selvsagt lokalbefolkningene i regnskogslandene.

---
DEL

Legg igjen et svar