Fått nok av lammende velvilje

Funksjonshemmede har fått nok av politikernes lammende velvilje og krever i stedet en antidiskrimineringslov. Men pressen viser liten interesse.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Organisasjoner som representerer funksjonshemmede – eller personer med funksjonsbegrensninger, som mange synes er et riktigere begrep å bruke – har fått nok av festtaler og det de opplever som lammende velvilje fra politikere.

I stedet krever de at Stortinget vedtar en antidiskrimineringslov; en lov som forbyr diskriminering av mennesker med funksjonsbegrensninger.

– En omfattende offentlig utredning – «Fra bruker til borger», som kom i 2001 – viser at hensyn til funksjonshemmede systematisk settes til side. Det er viktig å erkjenne at utestenging av funksjonshemmede skyldes menneskeskapte barrierer, og at dette er en krenkelse av funksjonshemmedes menneskerettigheter. Den lammende velviljen er farlig, vi krever derfor en lov som forbyr diskriminering på ulike samfunnsområder som utdanning, arbeid, offentlig transport, bygninger, informasjon og ny teknologi, sier Berit Vegheim.

– Langt ned på lista

Hun er leder av Borgerrettighetsstiftelsen STOPP DISKRIMINERINGEN, som står bak en underskriftskampanje for å presse fram antidiskrimineringsloven.

Kampanjen ble lansert 13. mai i fjor, men har ikke fått noe særlig oppmerksomhet.

– Interessen for kampanjen i media har vært veldig laber. Ingen kom på pressekonferansen da vi lanserte den. Og når jeg snakker med media er de mer opptatt av å vise fram «en av arten», enn å skrive om selve kampanjen for en ny lov, forteller Vegheim.

Forklaringen på dette mener hun ligger i at folk flest forbinder diskriminering med rasisme, kjønnsdiskriminering og etter hvert de homofiles situasjon.

– Diskrimineringen mot funksjonshemmede kommer langt, langt nede på rangstigen. Det er lett å få spredd informasjon om kampanjer mot rasisme og kvinnediskriminering. Men hvor er alle de engasjerte barrikadestormerne når det gjelder diskrimineringen av funksjonshemmede, spør Vegheim.

– Overleveres neste år

Hvor mange som hittil har underskrevet kampanjens krav, har ikke Vegheim full oversikt over ennå. I tillegg til at den ligger ute på hjemmesidene til Borgerrettighetsstiftelsen STOPP DISKRIMINERINGEN, driver også de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner og samler inn underskrifter.

– Etter planen skal underskriftene overleveres til myndighetene i april neste år, i forbindelse med at lovutvalget legger fram sin innstilling, forklarer Vegheim.

Resultatet av den offentlige utredningen (NOU) «Fra bruker til borger» var nemlig at regjeringen satte ned et lovutvalg for å utrede spørsmålet om en antidiskrimineringslov. En av utvalgets medlemmer er forbundsleder i Norges Handikapforbund, Gunnar Buvik.

– Mandatet vårt er å vurdere om det trengs nye paragrafer i lovverket eller en egen lov mot diskriminering av funksjonshemmede, sier Buvik.

– Uholdbart

Forbundslederen innrømmer at mange med ham lenge trodde at utbyggingen av velferdsstaten skulle sørge for likestilling i det norske samfunnet.

– Men midt på 1990-tallet begynte vi å tvile. Vi begynte derfor å presse på for en NOU og et lovutvalg. Og den var nok et sjokk for mange, for der sto det rett ut at funksjonshemmede systematisk blir diskriminert i Norg, sier Buvik.

Hans klare syn er at lovutvalget må gå inn for en antidiskrimineringslov – og at den følges opp med kontrollmekanismer.

– Det har snart i 30 år vært ulovlig å bygge utilgjengelig, og påbudt å gjøre gamle bygg tilgjengelige for orienterings- og bevegelseshemmede i forbindelse med større ombygginger. Likevel føres det stadig opp nye bygninger som vi ikke har adgang til. Dette er uholdbart, sier Buvik, og viser til en undersøkelse organisasjonen nylig har gjort.

Den viser at bevegelseshemmede er utestengt fra 8 av 10 spise- og utesteder, kulturhus, butikker og andre publikumsbygg.

Lite flatterende for Norge

En av oppgavene til lovutvalget har vært å kartlegge lovsituasjonen i andre land. Resultatet er lite flatterende for Norge.

– 42 land, blant annet USA, Irland, Canada, England og Sør Afrika, har lov som forbyr diskriminering av funksjonshemmede. Noen land, som Tyskland, Spania og Finland, har forbudet innbakt i grunnloven, forteller Buvik.

Også Berit Vegheim kan underskrive på at man har kommet mye lenger i andre land. Først ute med en antidiskrimineringslov var USA, presset fram av funksjonshemmede krigsveteraner fra Vietnam-krigen i 1990.

– I dag er mange av tidsfristene næringslivet og det offentlige har fått for å tilrettelegge for funksjonshemmede i ferd med å gå ut. Og funksjonshemmede skryter av hvordan kollektivtransport og annet er lagt til rette, forteller Vegheim, som reiser følgende paradoksale problemstilling:

– Hvordan er det mulig at USA, de frie markedskrefters hjemland, viser større vilje til å styre markedskreftene enn Norge?

– Velferdsmodellen et problem

Men hvorfor er det slik at Norge ikke har en egen antidiskrimineringslov for funksjonshemmede? Problemet har vært den skandinaviske velferdsmodellen, svarer både Buvik og Vegheim

– Vi har hatt høy velferd i Norge. Men dette har ført til en utbygging av særordninger, som for eksempel TT-tjenesten, i stedet for å gjøre samfunnet generelt tilgjengelig for funksjonshemmede, sier Buvik.

– Koblingen til den skandinaviske velferdsmodellen har gjort at folk tror at det handler om sosiale og økonomiske rettigheter. Men dette stenger for at folk klarer å se diskrimineringen, samtykker Vegheim, og gir et eksempel:

– Når det gjelder diskriminering på utestedene, tenker alle på det at noen med en annen hudfarge blir stengt ute. Og nå kan man faktisk etter alkoholloven miste skjenkebevillingen på grunn av rasediskriminering. Men hva med alle funksjonshemmede som stenges ute fra utestedene?

– Usikker på regjeringen

Hvilken konklusjon lovutvalget kommer fram til, er ifølge Buvik foreløpig uvisst. Og ennå mer uvisst er det hvor politikerne i Stortinget faller ned.

– Det eneste partiet som har programfestet en antidiskrimineringslov er RV, forteller Buvik.

På underskriftslista til Borgerrettighetsstiftelsen STOPP DISKRIMINERINGEN har to stortingspolitikere gitt sin underskrift; Kari Andersen fra SV og Bjarne Håkon Hansen fra Ap.

– I innstillingen til Stortingsmelding 40 uttalte sosialkomiteens medlemmer fra Ap, SV og Sp at de er tilhengere av en antidiskrimineringslov. Men jeg er veldig usikker på regjeringspartiene, sier Vegheim.

Det betyr ikke automatisk at hun vil anbefale folk å stemme på partiene på venstresiden ved neste valg.

– Så enkelt er det ikke. Jeg vil først se et eventuelt lovforslag og se hvordan partiene reagerer da, sier Vegheim.

– Lammende velvilje

Lammende velvilje fra politikere har hun nemlig fått nok av; å stakkarsliggjøre mennesker med funksjonsbegrensninger er farlig.

Hvordan loven formuleres er også vesentlig.

– Vi mener for eksempel at det ikke skal presiseres hvem som skal defineres som funksjonshemmet. Så snart man begynner å gjøre det, utelukker man noen, mener Vegheim.

Andre viktige momenter er etter hennes mening at loven blir sivilrettslig, samt at det opprettes ombudsmann, et kontrollsystem og sanksjonsmuligheter.

– Dessuten er lovfestede standarder alfa og omega; uten standarder blir loven bare et tomt skall, sier Vegheim.

Forbundsleder Buvik har avslutningsvis følgende å si om hvilke reaksjoner som kommer hvis det ikke blir vedtatt en antidiskrimineringslov i Norge:

– Da blir det veldig mye bråk.

---
DEL

Legg igjen et svar