Fascismenes familielikhet

Timothy Snyder: Om tyranni. 20 ting vi kan lære af det 20. århundrede Gads Forlag. Danmark

Sannheten kan dø på fire måter, advarer Timothy Snyder. Det farligste er å utvikle fiendtlighet overfor åpenbare kjensgjerninger. 

Henning Næss
Litteraturkritiker i Ny Tid. epost henning.ness@getmail.no

Hvor solid er egentlig demokratiet i USA? Her er mange svar mulige. Noen påstår at USA aldri har vært noe demokrati og at landet i virkeligheten er og bestandig har vært fascistisk. Andre påstår at USA er det største demokratiet i verden. Timothy Snyder, forfatteren av Om tyranni. 20 ting vi kan lære af det 20. århundrede, mener at USA, særlig de senere årene, har vist tegn på fascistiske og totalitære trekk. Han prøver så godt han kan å styrke vår vilje til motstand, for det er jo nettopp den som blir knust av totalitære regimer.

Snyder har tidligere utmerket seg med bøker om Holocaust og nazismen. I Svart jord skrev han blant annet at økologisk panikk eller engstelse i forbindelse med matforsyninger, samt frykten for statsødeleggelse, var den viktigste grunnen til Holocaust. Forfatteren har med andre ord evnen til å se velkjente fenomener fra nye vinkler, men hans jakt på nye synspunkter er ikke alltid like godt begrunnet. På samme måten prøver han i denne vesle boken, som tydelig er skrevet svært fort, å appellere til enkeltmenneskets demokratiske sans, og muligheten for aktivisme. Hanna Arendt er åpenbart en av hans favoritt-tenkere.

Arendt-inspirert. Én ting er sikkert: Der interessen for politikk er liten, er faren for tyranni og totalitære bevegelser stor. Det er ikke så rart at Snyder er opptatt av Hanna Arendt, for i Origins of Totalitarianism forklarer den tyske filosofen at fremveksten av nazismen først og fremst ble mulig gjennom lydighet, utvikling av raseideologi og ukritisk regimetro. Men det hun aldri gjorde, var å sette likhetstegn mellom Tyskland i 1933 og sin egen tids amerikanske virkelighet.

Snyder siterer en leder fra en tyskjødisk avis fra 1933, der det blant annet heter: «Vi deler ikke det synspunkt, at hr. Hitler og hans venner, efter omsider at være kommet i besiddelse af den magt, de så længe har ønsket sig, vil gennemføre de forslag, som fremsættes i nazistiske aviser; de vil ikke pludselig fratage tyskjøder deres forfatningsmæssige rettigheder eller spærre dem inde i ghettoer og hellere ikke udsætte dem for pøbelens misundelige og morderiske lyster.»

Derfra trekker han en rett linje til dagens virkelighet: «[…] sådan ser mange fornuftige mennesker på tingene i dag. Fejlen, at antage, at herskere, som er kommet til magten via institutionerne, ikke vil kunne forandre eller ødelægge de selvsamme institutioner, selv når det netop er, hvad de på forhånd har sagt, at de vil gøre.»

Der interessen for politikk er liten, er faren for tyranni og totalitære bevegelser stor.

Sterke institusjoner. Selv om fremveksten av nazismen på begynnelsen av trettitallet skyldtes utstrakt politiske naivitet, og uvitenhet om den faren som Hitler og den gryende nazismen utgjorde, betyr ikke dét at Donald Trump kan forårsake det samme. Jeg er enig med Snyder i at man klare lære adskillig av historien, men da må man også ha en klarere forståelse for hvilke mekanismer som faktisk gjør seg gjeldende, og ikke se seg blind på at nåtiden kopierer fortiden. Snyder skriver således med bind for øynene. «Man kan fristes til at mene, at USAs demokratiske arv automatisk beskytter landet mod den slags trusler,» skriver han. «Det er en fejlslutning.»

Men Kongressens evne til å stoppe upopulære politiske beslutninger, er nettopp et tegn på at demokratiet virker. Med tanke på at det republikanske partiet har flertall i Kongressen, men likevel valgte å stoppe Trump da han krevde innreiseforbud for alle utlendinger og Obama-granskning, er vel et godt nok bevis på demokrati.

Snyder gir oss en absolutt brukbar leksjon i det 20. århundrets masseideologiske og totalitære utvikling, men rådene hans om hvordan folk skal unngå i havne i masseideologiens helvete, blir for tegneserieaktige: «Vær rolig, når det utænkelige skjer,» skriver han. «Adlyd ikke på forhånd.» «Forsvar institutionerne», og «Husk på din professionelle etikk.»

Et råd om å lese Dostojevskij for å unngå totalitarisme, blir for overfladisk. I et moderne totalitært system vil det helt sikkert være lov til å lese Dostojevskij, men han vil neppe ha noen betydning.

Sannhetens død. «Det finnes fire måter sannheten kan dø på,» skriver forfatteren: Den ene er at man oppgir sannheten til fordel for fiksjonen, og her er det utvilsomt likhetstrekk mellom Trump og fascismen, men det betyr ikke at det er fascisme, selv om det likner. Den andre er ved hjelp av såkalte sjamanistiske besvergelser. Det er åpenbart at de faktene og stadige gjentakelsene som Trump bruker i sin politiske gjerning, kan likne slike, men igjen: Er det fascisme, fordi det likner? Den tredje måten er gjennom såkalt magisk tenkning, det vil si gjennom aksept av selvmotsigelser. Den fjerde ligger i selvforgudelse, det vil si gjennom å få folk til å tro at bare han kan løse problemene.

Er det fascisme, fordi det likner?

USA vil aldri bli noen ettpartistat, til dét er de demokratiske institusjonene for sterke. Fremveksten av nazismen i Tyskland skyldtes helt andre forhold enn dem Snyder nevner i sin bok. Den skyldtes massiv arbeidsledighet, raseideologi, økonomisk nedgang og en svak Weimarrepublikk. Demokratiet i Tyskland sto i det hele tatt meget svakt. Når forfatteren skriver at man skal forholde seg rolig, og simpelthen la være å falle for statens propaganda mot terrorisme, blir det for enkelt.

Totalitarisme kan bare bekjempes gjennom opprettelsen av massive motstandsgrupper, der mennesker står sammen mot undertrykkelsen – ikke ved at man sitter hjemme «og lar være å falle for propagandaen». Som om det å sitte stille og ikke la seg påvirke skulle hjelpe mot noe som helst.

Dette er dessverre en bok som, til tross for gode historiske oppsummeringer, brister på det avgjørende punktet, nemlig der den skal overbevise oss om at utviklingen i USA gjennom Trump er fascisme og nazisme om igjen. Med sitt enkle råd om «å tro på sannheten» står Snyder selv i fare for å utvikle totalitære trekk.