ANTISEMITTISME: Selv om den skildrer en alternativ historie om USA under andre verdenskrig, tegner The Plot Against America et skremmende realistisk bilde av hvordan fascistisk ideologi kan utspille seg i praksis.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

I forrige utgave av NY TID skrev jeg om Netflix-serien Messiah, som tar for seg hvordan Jesus muligens ville blitt mottatt om han vendte tilbake i vår tid. Ikke minst baserer science-fiction-fortellinger seg ofte på tankeeksperimenter som kan formuleres med et innledende «hva om», skrev jeg da – til tross for at den omtalte serien ikke nødvendigvis sorterer innunder denne sjangeren.

Tankeeksperimenter og spekuleringer er riktignok en essensiell del av fiksjonens natur generelt. Ikke desto mindre gjelder dette noen typer fiksjon i større grad enn andre, og da særlig dem som klassifiseres som «spekulativ fiksjon». Begrepet omfatter science fiction, fantasy og såkalt «alternative history» – fortellinger som tar utgangspunkt i om historien hadde tatt en annen retning. I sistnevnte underkategori finner man den ferske HBO-serien The Plot Against America, som er basert på Philip Roths roman fra 2004 med samme navn.

Isolasjonisme og antisemittisme

Serien utspiller seg i USA tidlig på 40-tallet og handler om en jødisk familie i Newark i New Jersey. I den alternative historien som beskrives her, vinner flygeren og folkehelten Charles Lindbergh presidentvalget over Franklin D. Roosevelt i 1940. Under slagordet «America First» (som er hentet fra en eksisterende bevegelse på denne tiden) er Lindbergh opptatt av å holde USA utenfor den pågående krigen og opprettholder diplomatiske forbindelser med Tyskland. Hans antisemittiske holdninger preger etter hvert landets politikk, holdninger han også skal ha fremmet i virkeligheten. Slik han også argumenterte mot USAs innblanding i krigen – fram til han snudde med angrepet på Pearl Harbor.

The Plot Against America TV-SERIE Serieskapere David Simon og Ed Burns
The Plot Against America, TV-SERIE, Serieskapere David Simon og Ed Burns

Noen måneder før Philip Roth døde i 2018, fortalte han i et intervju med The New York Times at romanen ikke var ment som en politisk allegori om samtiden. Forfatteren måtte likevel medgi at parallellene til dagens USA var slående, med en folkevalgt demagogisk president som roser andre lands diktatorer og fremmer både usanne fortellinger, isolasjonisme og fremmedfrykt. For ikke å si fascistiske tendenser, kan man tilføye. I intervjuet understreket Roth imidlertid at den virkelige Lindbergh – i motsetning til Donald Trump – var en ekte helt.

Samfunnsaktuelle spørsmål

I det siste har miniserie-formatet fått fornyet popularitet, kanskje særlig med suksessen til HBOs rystende og usedvanlig vellagde Chernobyl. Den er dessuten en av mange nyere tv-serier som tar for seg aktuelle politiske temaer, også om de utspiller seg i fortiden. I Chernobyl er faktiske hendelser riktignok svært autentisk gjengitt, uten den alternative historiediktningen man finner i The Plot Against America. Samfunnspolitiske spørsmål står også sentralt i lengre serier som den spekulative fiksjonen The Handmaid’s Tale og dramaet Succession om en mediekonsernfamilie, samt den norske miniserien 22. juli og den hittil en sesong lange Heksejakt – for å nevne noen.

Lange tv-serier gir bedre muligheter til å fordype seg i karakterer og tematikk, men står i fare for å gå på repetitiv tomgang etter hvert som de skal holde seeren hektet i sesong etter sesong. Miniseriens dramaturgi er på sin side en slag gyllen middelvei mellom spillefilmen og langserien. Ikke minst synes dette formatet godt egnet for å adaptere romaner, all den tid spillefilmer ofte må utelate smertefullt mange elementer fra sine litterære forelegg – samtidig som romaner gjerne har mer avsluttede fortellinger enn de lengre seriene krever.

Påkostet produksjon

Derfor synes det fornuftig at serieskaperne David Simon og Ed Burns valgte nettopp miniserieformatet da de for første gang skulle gi seg i kast med en skjønnlitterær adapsjon. Simon og Burns har tidligere samarbeidet om blant annet den banebrytende The Wire og miniserien Generation Kill, som begge var serier med høy grad av samfunnsaktualitet.

I The Plot Against America har de beveget seg bort fra det dokumentariske uttrykket som preget disse seriene. Den nye serien er åpenbart en svært påkostet produksjon, med elegant kameraføring og bilder i varme bruntoner – som nærmest har blitt en konvensjon innen historiske dramaer. Det er unektelig lekkert utført, men det kan være at fortellingen hadde fått enda mer nerve med et mer håndholdt og «virkelighetsnært» formspråk.

Skremmende relevant

Selv om den kun består av seks timelange episoder, tar det nemlig en del tid før The Plot Against America virkelig kommer i gang. Der romanen fortelles gjennom yngstesønnen Philip, veksler adapsjonen mellom flere av familiemedlemmene, i tråd med tv-serienes tradisjon for å ha mer enn én sentral karakter. Familiens ulike måter å forholde seg til den politiske situasjonen på – fra den standhaftig opposisjonelle familiefaren (Morgan Spector) til hans svigerinne (Winona Ryder) som involverer seg med en regimevennlig rabbi (John Turturro) – skal etter hvert også skape splid mellom dem.

The Plot Against America er skremmende relevant for vår tid.

Den langsomme oppbyggingen har imidlertid så avgjort en hensikt. Ikke bare fordi vi blir godt kjent med familien, som får føle de fiendtlige holdningene og handlingene fra myndighetene – så vel som øvrige deler av befolkningen – på kroppen. Men også fordi den viser hvordan fascistiske ideologier gjerne får fotfeste i praksis: Dette kommer ikke over natten, men gradvis, slik at det for mange oppleves som riktig og naturlig. Og det er nettopp dette aspektet som gjør The Plot Against America så skremmende relevant for vår tid.

The Plot Against America er tilgjengelig på HBO Nordic,
Første episode hadde premiere 17. mars. Nye episoder slippes torsdager.

Abonnement kr 195 kvartal