Fascinerende om fascismen

IDEOLOGI: Vet vi nok om fascismen til å forstå den?

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 06.11.2019
           Fascisme. En introduksjon til komparative studier
Forfatter: Roger Griffin Oversatt av Kjersti Velsand
Dreyers, Forlag

«Ser vi noen likhetstrekk fra mellomkrigstidens fascisme til dagens europeiske populister og Trump i USA?» Jeg stilte spørsmålet til den kjente krigshistorikeren sir Antony James Beevor under et arrangement på Norsk sakprosafestival i Oslo i oktober.

Hva svarte Beevor? Jeg skal spenne deg litt på pinebenken og tar omveien med en fersk bok. Dreyers Forlag har en utmerket serie som de kaller Dreyer Perspektiv, der de belyser viktige fenomener i oversiktlige og spennende utgivelser. Nå har turen kommet til fascismen, og forlaget har oversatt en oversikt over gjeldende kunnskap om fascisme og fascismeforskning. Forfatteren er ingen hvemsomhelst: Roger Griffin er professor emeritus i moderne historie og politisk teori ved Oxford Brookes University og en ledende akademiker på feltet.

Hva er fascisme?

Griffin tar oss med på en reise fra 1919 til i dag, fra fascismens spede begynnelse i Italia til dagens internettfascisme og hvit-makt-bevegelsen. Men hva er egentlig fascisme? Det vet vi vel alle?

Spørsmålet har vært en drivkraft i Griffins akademiske karriere. Gjennom flerfoldige bøker og publikasjoner har han bidratt til å etablere fagfeltet komparative fascismestudier. Viktige bestanddeler ved ideologien, skriver Griffin, er uniformerte partimedlemmer, karismatiske ledere og ofte antisemittiske konspirasjonsteorier. Men det er ikke tilstrekkelig for å forstå fenomenet, ifølge professoren.

Trump er kort og godt en rasist som «tar vare på» sine.

Griffin har derfor introdusert begrepet palingenetisk ultranasjonalisme. Det forklarer fascismen gjennom dens kjernemyte, det vil si behovet for en revolusjon for å oppnå en nasjonal gjenfødelse. Denne paligenetikken skiller fascismen fra andre autoritære nasjonalistiske ideologier.

I et eget kapittel om hvordan marxistiske teoretikere ser på fascismen, får vi innsikt i hvordan de ikke deler Griffins syn på fascismen som en revolusjonær ideologi. De vil heller argumentere for at fascismen mangler en ideologisk indre sammenheng, og at den hindrer en revolusjon som kan kvitte seg med kapitalismen.

Men også innen marxistiske miljøer viser det seg at det er flere konkurrerende syn på fascismen, og Griffin belyser disse på en spennende måte. Han understreker også behovet for å gå bort fra å bruke «fascisme» som et nedlatende begrep og snakker til og med om å ha en viss metodologisk empati for å leve seg inn i fascistens hode og verden. Ved å ta fascistene på alvor vil vi kunne trenge inn i deres ideologiske verdensutsyn.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.