Farvel til Venstre

Med tre statsråder i regjering på grunnlag av to representanter på Stortinget har Venstre fått god uttelling i samarbeid med Høyre og KrF – hva personalressurser angår. Til tross for et dårlig valg i 2001 valgte Lars Sponheim å ta med seg partiets andre stortingsrepresentant, Odd Einar Dørum, samt Torild Skogsholm, inn i regjeringen, med […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med tre statsråder i regjering på grunnlag av to representanter på Stortinget har Venstre fått god uttelling i samarbeid med Høyre og KrF – hva personalressurser angår. Til tross for et dårlig valg i 2001 valgte Lars Sponheim å ta med seg partiets andre stortingsrepresentant, Odd Einar Dørum, samt Torild Skogsholm, inn i regjeringen, med den konsekvens at ingen av Venstres møtende stortingsrepresentanter er direkte valgt. Men om Venstre har fått god uttelling på personalsiden, er det vanskelig å se at de har fått tilsvarende politisk uttelling: En landbruksminister som kunne kommet fra et hvilket som helst parti, en samferdselsminister som nekter å forstå hvilken betydning samferdsel og infrastruktur har for samfunnssikkerhet, velferd, næringsutvikling og sysselsetting, og en justisminister fra partiet som påberoper seg å være liberalt, men som setter rettsstatsprinsipper til side kun for å framstå som et norsk Fantomet. Ingen ting tyder på at det finnes noen klar Venstre-politikk eller noe liberalt prosjekt som kommer til uttrykk gjennom Lars Sponheims parti. Når verken miljøet, rettsstaten, en raus innvandrings- og flyktningepolitikk eller likebehandling av trosretninger er noe Venstre slåss for – hva skal vi da med dem?

Velgerne har da heller ikke belønnet Venstre i meningsmålingene siden 2001-valget, og mye tyder på at partiet igjen vil slite foran høstens stortingsvalg. Når Venstre denne helgen avholder landsmøte i Molde, stakes ikke ut noen klar politisk kurs eller ambisjon. Så langt synes Venstres eneste ambisjon å være limet i en regjering av Høyre og KrF, en regjering som neppe hadde overlevd uten nettopp et meningsløst Venstre.

Dermed er det også Venstre som står i veien for at det politiske landskapet i Norge kan ryddes opp etter politikkens tyngdelover, og dermed også gi velgerne klare politiske alternativer. Gjennom dannelsen av dagens sentrum-høyre-regjering på Frps nåde er det skapt inntrykk av at Carl I. Hagens flokk er pariakaste i norsk politikk. Det er selvsagt ikke tilfelle – de øver betydelig innflytelse. Men for velgerne på høyre fløy framstår det med god grunn som meningsløst at denne innflytelsen ikke formaliseres, og over tid er det grunn til å tro at disse velgerne vil øke presset for at Hagen & Co. skal slippe inn i varmen.

Vi har respekt for at Venstre og KrF anser avstanden til Frp som så stor at de ikke ønsker å gå i regjering med partiet. Når Høyre likevel har valgt de to små som partnere, henger det sammen med at Frp faktisk utgjør det parlamentariske grunnlaget for regjeringen. Det ville åpenbart vært sunnere for norsk politikk om Erna Solberg hadde funnet sammen med Carl I. Hagen i et entydig høyrealternativ. Venstres tilstedeværelse står i veien for en slik oppklaring – uten at de dermed også står i veien for høyrepolitikk.

Venstre har hatt sin misjon i norsk politikk – for over hundre år siden. Nå er det på tide at velgerne sender dem ut av Stortinget for godt. Deres tid er forbi.

---
DEL

Legg igjen et svar