Farvel til KRL

Den kristne formålsparagrafen i skolen kan snart havne på historiens skraphaug.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Selv om dette er et kristent land, bør man lære like mye om alle religioner, fastslår Micaela Hetland (14).

Ny Tid er på besøk hos klasse 9B ved Hovseter skole i Oslo. I dagens KRL-time diskuteres regjeringens lovforslag til ny formålsparagraf. Med bakgrunn i kritikken fra FN og dommen i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, har regjeringen lagt fram et forslag som innebærer en religions- og verdinøytral formålsparagraf i barnehage og skole. Dermed vil den gjeldende kristne oppdragerplikten bli fjernet. Til tross for at temaet ikke er pensum for elevene og de færreste har «formålsparagraf» i sitt ordforråd, skal elevene få en innføring i den historiske begivenheten de er en del av. Og det skorter ikke på klare meninger.

– I læreboka er det nesten 100 sider om kristendommen og Jesus, mens det er under 20 sider om islam. Og det står like mye om Maria alene, som det står om jødedommen, forteller Nicholas Sullivan (14), tydelig irritert over den skjeve vektleggingen.

Micaela Hetland (14) er selv kristen, men ønsker at undervisningen skal likestille religionene. Hun savner også en større bredde i faget:

– Vi bør lære mer om filosofi, etikk og moral. Det er det altfor lite av i dag.

Elevene er enige om at det er viktig å lære om andre religioner enn kristendom. Ikke minst fordi alternativet er at man lærer andre å kjenne gjennom de ekstreme elementene. Som en elev sier det: «hvis vi ikke lærer det her, så lærer vi bare det vi ser på tv om selvmordsbombere». Mohamed Hassan (15) er enig, men tilføyer et forbehold:

– Det skader ikke at det er litt mer om kristendom enn andre religioner, ettersom Norge er et kristent land.

Brudd på menneskerettighetene

Debatten om religionsundervisningen tok seg for alvor opp i 1997 da fagene «kristendomskunnskap» og «livssynskunnskap» ble erstattet av KRL (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering). Det obligatoriske faget skulle være objektivt nok til å fjerne behovet for å dele elevene i separat undervisning. Men læreplanen ble møtt med protester, særskilt fra humanister og ikke-kristne som mente at deler av undervisningen var forkynnende. Selv om det var mulig med delvis fritak fra opplæringen, var det mange som hevdet at dette fungerte dårlig i praksis.

For å få full fritaksrett ble staten saksøkt av flere familier. De tapte i Høyesterett, og anket saken videre til FNs menneskerettighetskomité. Sammen med Human-Etisk Forbund ble saken også meldt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I 2004 kom svaret fra FN der Norge ble kritisert for å bryte med menneskerettighetene. Som følge av dette ble læreplanen i faget endret i 2005. Blant annet ble fagnavnet endret til det nåværende «Kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap».

Ikke skolens oppgave

I fjor falt dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. KRL-faget var i strid med menneskerettighetene. Selv om dommen gjaldt den gamle KRL-varianten fra 97, inneholdt den referanser til Opplæringslovens gjeldende kristne formålsparagraf. Denne sier blant annet at «grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding.»

Regjeringens forslag er historisk ved at det for første gang kan bli bestemt ved lov at oppdragelse i kristen tro ikke er skolens oppgave. I stedet skal opplæringen bygge på grunnleggende verdier slik de kommer til uttrykk i «kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane.» Det nye navnet på faget blir «Religion, livssyn og etikk».

Njål Høstmælingen ved «Norsk senter for menneskerettigheter» har sett fram til en endring. Han har fulgt KRL-saken siden det første søksmålet og mener en lovendring vil ha stor betydning.

– Denne loven sier hvordan skolen skal være, og hvilken plass vi mener at religionen skal ha i samfunnet.

Han mener likevel at Norge ikke har renvasket seg i forhold til menneskerettighetskritikken:

– Endringen gjør det bedre, men ikke perfekt. Vi har fortsatt Grunnlovens §2 som må forandres.

---
DEL