Farvel til forbruksplasten

Plast hører til fortidas materialløsninger. Vi trenger en kursendring nå.

Silje Lundberg

Du skal bruke plastkoppen én gang, men det tar naturen 50 år å bryte den ned. Store mengder plast havner i sjøen, hvor den blir spist av plankton, fisk, fugl og sjøpattedyr. Plast er et fossilt produkt, det er giftig og trenger opptil flere hundre år på å bli borte. Den globale produksjon nærmer seg 300 millioner tonn i året, og plastforsøpling i havet er en av de raskest voksende miljøutfordringene. Nettopp derfor hører plast til fortidens materialløsninger.

Plast i næringskjeden. Plast er til stor skade for livet i havet. Til tross for internasjonale forbud havner oppimot ti millioner tonn plast i verdenshavene hvert år. Dyr setter seg fast i plasttau, vikler seg inn i fiskeredskaper, spiser plastposer og forgiftes av mikroplast. Da Havforskningsinstituttet undersøkte havhest på Lista i 2011, viste det seg at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Selv plankton og blåskjell spiser mikroplast. Plast finnes nå i hele næringskjeden, også i vår egen sjømat. Og mengden øker for hvert år som går.

Tiltak som hjelper. Norge er en havnasjon. Vår torsk, sild og laks selges med en visjon om rent hav. Da er det forstemmende at myndighetene synes handlingsplaner med litt ekstra midler til strandrydding er tilstrekkelig. Det er absolutt viktig å rydde strender i Norge, men det er ikke nok. Vi trenger tydelige politiske virkemidler som gjør at plastforbruket og -forsøplingen går ned.

Vi forventer at Regjeringen i stortingsmeldingen om avfall og sirkulærøkonomi kommer med forslag som gjør Norge til en leder i kampen mot plastforsøpling. Følgende tiltak vil hjelpe betydelig:

1) Avvikling av produksjonen av plast til engangsbruk og innføring av en effektiv miljøavgift. Hvorfor skal vi lage plastprodukter til noen minutters bruk, når de kan ende opp med 500 års destruktiv tilstedeværelse i naturen? Det finnes miljøvennlige alternativer til både plastposer, engangsbestikk og de fleste typer plastinnpakning. Plast er for billig både å produsere og bruke. Produsentene betaler null og niks for de enorme miljøødeleggelsene. Innfør en effektiv miljøavgift slik at miljøvennlige alternativer lønner seg.

2) Flere og bedre panteordninger. Det tar 450 år for naturen å bryte ned en plastflaske på avveie. I dag må fiskefartøyer betale for å levere avfall på land og taper derfor penger på å bidra til opprydning. Isteden må det innføres en panteordning. Det må også være gratis for privatpersoner å levere inn søppel de har plukket. Panten må økes, og svenske flasker bør kunne pantes i norske butikker.
3) Midler til strandrydding. Vi etterlyser en nasjonal dugnad og gode støtteordninger til foreninger og lag som vil rydde strender. Naturvernforbundets frivillige rydder og rydder, og vi har bidratt til å starte opp Kystlotteriet i tilknytning til ryddingen. Alle kan delta i den globale dugnaden mot plast i naturen. For hver pose, flaske og emballasje vi plukker, blir det litt mindre plast som kan gjøre skade tilbake.

Disse tiltakene kan minimere avfallet som er i ferd med å ødelegge verdenshavene våre. Det er på tide å si farvel til forbruksplasten.

Lundberg er leder i Naturvernforbundet.

---
DEL