For første gang noensinne har Irland to kvinnelige poeter som sine ledende stemmer. Frem til de siste tiårene har det vært et kulturelt meget mannsdominert land. Landets fremste poeter, Derek Mahon og Seamus Heaney (nobelprisen 1995), døde i henholdsvis 2020 og 2013. Nuala Ní Dhomhnaill skriver på keltisk irsk, men blir raskt oversatt av sine engelsktalende kolleger, mens Paula Meehan er mer urbant forankret og skriver med utgangspunkt i Dublins nordlige arbeiderklassemiljø.
Meehan er en poet med både et politisk-sosialt og et metafysisk-åndelig syn på tilværelsen, og det er i dette skjæringspunktet poesien hennes får sin spesielle glans og fascinasjon. Religiøst har hun deltatt i bruddet med den katolske kirke (med så mange overgrep på samvittigheten, ikke minst mot ugifte mødre, det skal vi komme tilbake til) og har fattet en personlig interesse for sørasiatisk åndelighet, . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
