Færre amerikanske soldater drepes

Statistikker lagt fram ett år etter at Irak ble angrepet tyder på at det har blitt tryggere for amerikanerne, men verre for irakerne.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

19. mars rundet vi ett år siden USAs president George W. Bush og Storbritannias statsminister Tony Blair startet angrepet for å fjerne Saddam Hussein fra makten i Irak.

Ifølge USAs president var krigen raskt unnagjort. En drøy måned etter krigsutbruddet – 1. mai i fjor – erklærte han som kjent seier over Saddam-regimet og frihet for det irakiske folk.

Siden har vi gjennom nyhetene stadig blitt minnet om hvordan både amerikanske soldater og irakiske sivile har blitt drept og skadet av alt fra terrorbomber til regelrette kamphandlinger.

Men hvilken vei går det, nå ett år etter krigen startet? Interessant i så måte er det å studere Iraq Index, utarbeidet av The Brookings Institution i USA.

Dette er en grundig gjennomgang av sikkerhetssituasjonen i landet i den såkalte etterkrigstiden etter 1. mai i fjor, med statistikker og meningsmålinger fram til 19. mars – årsdagen for angrepet mot Irak.

Drepte soldater

Iraq Index begynner med statistikk over drepte og sårede amerikanske soldater. De fleste vil nå ha fått med seg at langt flere har blitt drept etter krigens slutt: 138 amerikanske soldater døde under «krigen» fram til 1. mai i fjor, siden den gang og fram til 19. mars i år har 432 soldater blitt drept.

Også når det gjelder skadede amerikanske soldater har freden vært mye farligere: 550 soldater ble skadet under «krigen», 2318 siden 1. mai og fram til 19. mars.

Men; statistikken viser også at sikkerhetssituasjonen for amerikanske soldater var spesielt ille i fjor høst, og at den har blitt noe bedre etter nyttår. For mens hele 80 soldater ble drept i november i fjor, var det bare 25 som ble drept i februar i år.

Ennå mer illustrerende blir det å se på hvor mange av soldatene som ble drept av fiendtlig ild, og hvor mange som døde i ulykker: 68 av de 80 i november ble drept av fienden, mens kun 14 av de 25 i februar ble drept av fiendtlig ild.

Tallene for inneværende måned fram til 19. mars viser 23 drepte amerikanske soldater, men av disse ble hele 14 soldater drept i ulykker, og følgelig har bare ni amerikanske soldater falt for fientlig ild så langt i mars.

Statistikkene for britiske soldater og tropper fra andre land i koalisjonen viser klart samme tendens: Høsten 2003 var klart farligst.

Bombeaksjoner

Om okkupasjonssoldatene kan føle seg litt tryggere, er situasjonen det motsatte i forhold til sivilbefolkningens sikkerhet mot bombeaksjoner.

Iraq Index sin oversikt måned for måned viser at ingen ble drept eller skadet i selvmordsaksjoner eller bilbomber de tre første månedene etter krigen ble erklært vunnet.

Men i august braket det løs med tre bombeaksjoner som kostet 128 menneskeliv og 292 skadede.

September var noe roligere igjen, men fra oktober og fram til i dag har kurven på antall drepte og sårede bare gått en vei – oppover.

Februar og mars i år topper statistikken med henholdsvis 149 og 188 drepte og 240 og 440 skadede, i henholdsvis 16 og seks forskjellige selvmord- og bilbombeaksjoner.

Totalt har 702 mennesker, både irakiske og utenlandske sivile, blitt drept på denne måten siden august i fjor, mens 1849 mennesker har blitt skadet.

Mordraten

For befolkningen i Irak finnes det imidlertid flere sikkerhetstrusler enn terrorbomber. Ikke minst har mange måttet bøte med livet på grunn av lovløsheten og gatevold.

Iraq Index sin oversikt over mordraten per 100.000 innbygger er lite pen lesning: I mai i fjor var den på anslagsvis 70-100 mennesker per 100.000 innbygger. Siden nyttår har mordraten per 100.000 ligget på 70-120 mennesker.

Mordraten har variert noe, med høyeste tall i august i fjor, da mordraten anslagsvis var på 110-190.

Til sammenligning, skriver The Brookings Institution, er mordraten i en storby som Washington DC i USA på 43 per 100.000 innbygger.

Etterretning

Iraq Index tar for seg flere områder som kan tyde på at motstanden mot okkupasjonen i hvert fall endrer karakter.

Eksempelvis har totalt 11 amerikanske militærhelikoptre blitt skutt ned siden oktober i fjor. Men alle disse ble skutt ned av fienden før februar i år.

Også når det gjelder sabotasjeaksjoner mot oljerørledninger og oljeinstallasjoner siden i fjor sommer, viser tallene en dalende kurve etter nyttår. Av totalt 39 sabotasjeaksjoner, har bare fire blitt utført etter nyttår, mens hele 18 av dem foregikk i november og desember. Så langt i mars har det ikke vært noen sabotasjeaksjoner mot oljeindustrien.

Skal vi tro The Brookings Institutions statistikker, kan årsaken til at stadig færre amerikanske soldaters liv går tapt henge sammen med flere faktorer. For det første hevdes det at amerikansk etterretning i Irak har blitt bedre: Mens etterretningen hadde en treffsikkerhet på 50 prosent i fjor sommer, var den på 90 prosent i desember.

Følgelig ble eksempelvis 75 prosent av bombene oppdaget før de gikk i luften i desember, sammenlignet med kun 10-15 prosent i fjor sommer.

Dersom motstanden mot okkupasjonen i første rekke består av Saddam-sympatisører og Baath-tilhengere, kan det selvfølgelig også ha noe å si at 46 av de 55 «most wanted»-personene i amerikanernes berømte kortstokk er tatt til fange eller drept.

---
DEL

Legg igjen et svar