Patrick Cockburn: The Rise of the Islamic State

En bok om ISIS som har et militært mer enn et religiøst fokus.

FOTO:  AFP PHOTO / HO / WELAYAT SALAHUDDIN
Henning Næss
Litteraturkritiker i Ny Tid. epost henning.ness@getmail.no

Patrick Cockburn: The Rise of the Islamic State. ISIS and the New Sunni Revolution Verso, 2014

9781784780401-35d961c1f3e3af20ab8ad2edc9a7d143Patrick Cockburn er Midtøsten-korrespondent for The Independent, og har arbeidet for The Financial Times. Han har skrevet tre bøker om Iraks nære historie. «Det er grunn til å tro at vi vil se flere ISIS-angrep på europeisk jord fremover,» skrev Cockburn i Klassekampen 18. november 2015. Og bemerket: «I Vesten legger folk bare merke til disse ugjerningene når de skjer i deres egne gater, men selvmordsbombere fra ISIS drepte 43 mennesker i Beirut 12. og 26. november. Disse angrepene er nesten umulige å stoppe, siden de er rettet mot sivile, og siden selvmordsbombere er villige til å utslette sine angrepsmål.»

Ulike grupper. Den 23. september 2014 utvides USAs bruk av luftbomber til Syria for avverge utviklingen av jihadisme i området. Syria blir lagt i ruiner og splittes. Hva er løsningen for landet? Assad-regimet blir utsatt for en rekke angrep fra ulike hold. Som alltid har angrepene som Assad og hans allierte står bak, vært nådeløse. ISIS kjemper altså ikke bare en kamp mot Vesten, men om retten og makten til området, og kampen står blant annet mellom sunni- og sjiamuslimer.
En rekke forskjellige grupperinger kjemper for sin eksistens i Irak og Syria: Sjiaer, sunnier, kurdere, alawitter og kristne – alle disse gruppene forlanger eksistensberettigelse. Og som Cockburn skriver: ISIS er produktet av en lang æra med krig i Irak og Syria, hvor martyriet som oppnås gjennom selvmordsbombing, frister folk som ellers ikke har noen fremtid. De angriper alle andre eksisterende ikke-sunnimuslimske grupper, som de ser på som uttrykk for vestlig dekadanse og polyteisme.

Kalifatet. ISIS’ store fordel er at gruppen har vært i stand til å operere på begge sider av den syrisk-irakiske grensen, skriver forfatteren. Også inne i Syria har ISIS utviklet jihadistisk krigføring. De mange militære opposisjonelle gruppene til Assad-styret blir dominert av ISIS. Ulike jihad-grupperinger har fortsatt å kjempe innad i Syria. Mens Al Qaida var en idé snarere enn en organisasjon, skriver han, er ISIS’ mål å opprette et muslimsk kalifat i Midtøsten. I løpet av de nevnte 100 dagene som denne boken hovedsakelig dreier seg om, forvandlet den sivile tilstanden i området seg drastisk. Etter USA og Frankrikes angrep i Syria, brøt landet fullstendig sammen, og den sivile befolkningen kunne for eksempel ikke lenger stole på at de hadde elektrisitet. Befolkningen måtte koke vann på propangass, men på et visst tidspunkt tok også gasstilførselen slutt.

Saudi-Arabia. ISIS’ viktigste oppgave er å skremme folk. Men organisasjonen har ikke oppstått av ingenting. Cockburn skriver: «The importance of Saudi-Arabia in the rise and return of Al-Qaeda is often misunderstood. Saudia-Arabia is influential because its oil and vast wealth makes it powerful in the Middle East and beyond. But it is not financial resources alone that makes it such an important player. Another factor is its propagating on Wahabism, the fundamentalist, eighteenth-century version of Islam that imposes sharia-law, relegates women to status of second-class citizens, and regards Shia and Sufi as non-Muslims to be persecuted along with Christians and Jews.»
ISIS har, som Cockburn skriver, blitt mest populær i sunniområder. Flere og flere syriske opprørere har gått over til ISIS, som blir sett på som en pengesterk paramilitær gruppe også for andre syriske opprørere, og som velegnet til å trene opp andre militære opprørsgrupper i området.

ISIS’ fremvekst. I det første kapittelet i boken tar Cockburn for seg ISIS’ bakgrunn og fremvekst, sett på bakgrunn av utviklingen i Syria og Irak. I januar 2014 tok ISIS over Falluhja, som ligger 40 engelske mil vest for Bagdad, en by som ble stormet av USAs marine ti år tidligere. Innen juni 2014 hadde ISIS overvunnet alle andre jihadistiske grupper, og var blitt den mest effektive paramilitære opprørsgruppen i verden. Hver gang det blir skaffet våpen til andre anti-Assad-grupper, blir ISIS styrket, fordi de alltid finner en måte å frata disse gruppene dette militære utstyret på. Og slik øker ISIS sin militære overlegenhet.
Den 6. juni 2014 begynte ISIS’ angrep på Mosul, den nest største byen i Irak. Tre dager senere falt byen. Cockburn bruker mye plass på å skildre Mosuls fall, som ble et vendepunkt i utviklingen til gruppen, da den ble Midtøstens sterkeste paramilitære organisasjon. Etter angrepet på Mosul ble ISIS også fulgt av andre paramilitære grupper, spesielt sunnigrupper, som for eksempel Baathist Naqshbandi, Ansar al-Islam og Moujahideen.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here