Farlig tabloid fordreining

Ny Tids debattanvarlige, Martine Aurdal, anklager meg for å ha satt den nigerianske sexarbeideren Gina (27) i livsfare. «Farlig tabloid» og «for Gina potensielt livsfarlig» skriver Aurdal om måten jeg som journalist, og Knut Olav Åmås som redaktør, lar Gina fortelle sin historie på i siste nummer av Samtiden. Det er særlig bildet av Ginas […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ny Tids debattanvarlige, Martine Aurdal, anklager meg for å ha satt den nigerianske sexarbeideren Gina (27) i livsfare. «Farlig tabloid» og «for Gina potensielt livsfarlig» skriver Aurdal om måten jeg som journalist, og Knut Olav Åmås som redaktør, lar Gina fortelle sin historie på i siste nummer av Samtiden.

Det er særlig bildet av Ginas ansikt og en påstått mangelfull anonymisering av to av hennes kunder, som danner basis for Aurdals svært grove anklage. En anklage basert på feil og fordreide fakta, og som Aurdal og/eller hennes redaktør må beklage og trekke tilbake.

Aurdal finner blant annet opp en internasjonal prostitusjonsmafia, som ikke finnes i Ginas liv, og som ikke finnes i artikkelen min, og skriver: «De hentet henne til Spania sist, og kan finne henne i Madrids horestrøk også nå. Med Samtiden i én hånd mens de knytter den andre.»

Hvem er «de»? Og hvem er det som er tabloid?

Jeg skal ta for meg de sikkerhetsmessige og personvernmessige punktene som Martine Aurdal bommer fullstendig på, både i sin kommentarartikkel (Ny Tid 08.09.05) og i debatt i Dagsnytt atten (NRK P2 09.09.05).

Ikke i mafiens grep

Gina vet hvordan medieoppmerksomhet fungerer, blant annet gjennom universitetsstudier i markedsføring. Hun ga sitt fulle samtykke til trykking av både tekst og bilde. Flere måneder fikk hun på seg til å tenke over avgjørelsen. Redaktør Åmås og jeg sto i jevnlig kontakt med henne gjennom hele prosessen fram mot publisering. Hvordan Gina selv ser på Martine Aurdals angrep, står til slutt i dette innlegget.

Det finnes altså ingen prostitusjonsmafia rundt Gina, og det har jeg gjort et viktig poeng ut av i artikkelen. Gina dro til Spania og videre til Norge på egen hånd. Men hun fikk hjelp med dokumenter av en svigerinne som allerede var i bransjen, og som siden oppnevnte seg selv til halliken hennes.

Gina befinner seg ikke i Madrids horestrøk nå, slik Aurdal påstår. At Gina på grunn av eksponeringen i Samtiden-artikkelen skulle stå i fare for å bli oppsøkt av sin hallik-svigerinne (Aurdal i Dagsnytt atten), er en fullstendig misforstått problemstilling. Gina flyktet jo aldri fra svigerinnen, Martine Aurdal! Hun flyktet fra norsk politi, etter å ha blitt utvist fra landet.

Igjen en alvorlig feillesing av Ginas historie, en historie Aurdal stiller seg i veien for, ved å redusere Gina til et presseetisk problem. Andre reduserer de nigerianske sexarbeiderne til et renovasjonsproblem. Gina får ikke være Gina i norsk offentlighet.

Refererer direkte feil

Det var nettopp uviljen mot å åpne seg for de nigerianske jentenes virkelighet jeg ville røske i, ved å fortelle en ansikt til ansikt-historie. Derfor spiller også portrettfotografiet av Gina en vesentlig rolle. For Gina selv blir det en måte å heve seg over skammen og fordømmelsen på. For reportasjens formål er det viktig at leserne på denne måten ser den nigerainske sexarbeideren i øynene. At noen kun ved hjelp av dette bildet skulle klare å spore opp Gina i millionbyen Madrid, som har en av Europas største afrikanske befolkninger, er utenkelig. Bildet opptrer forøvrig ikke sammen med hennes egentlige navn. Gina er navnet hun bruker i jobben, og det står ikke registrert noe sted.

Aurdal begår også en annen alvorlig feil når hun skriver at «Under portrettet finner vi navn, bosted, arbeidssted, nasjonalitet og alder». Det er ikke riktig, særlig ikke når det gjelder bosted. Det står «Adresse: Hemmelig» under portrettet. Navnet som brukes er fortsatt bare Gina. At arbeidsstedet er oppgitt som «Skippergata, Oslo», kommer vel neppe som noen bombe på noen.

Martine Aurdal refererer direkte feil og vrir disse personopplysningene til å være farlige for Gina. Jeg er sikker på at Martine Aurdal forsto at dette var et fortellergrep, og ikke et forsøk på å lage en liste med reelle personalia.

Flere hundre menn

Så til de to omtalte kundene, som Martine Aurdal mener blir identifisert i artikkelen min. Den ene omtaler jeg som «en fyr i anleggsbransjen fra Hønefoss» og den andre som «tobarnsfar og Afrika-ekspert i en kjent, humanitær organisasjon i Norge».

Med så mange kjente humanitære organisasjoner som vi har i Norge, kan det være flere hundre menn som passer til beskrivelsen «tobarnsfar og Afrika-ekspert». At tobarnsfaren selv kan kjenne seg igjen i artikkelen, er selvfølgelig en menneskelig omkostning jeg er klar over og kan føle et ubehag ved. Men da har jeg altså landet på at hensynet til sakens allmenne interesse og reportasjens autentisitet veier tyngre enn en ressurssterk persons grunnløse bekymring for å bli oppdaget. Mannen er dessuten et eksempel på et omfattende fenomen, nemlig bistandsfolk som kjøper sex av prostituerte fra den tredje verden.

Så til den omtalte fyren i anleggsbransjen fra Hønefoss, som Gina klarte å tjene 150.000 kroner på i løpet av et halvt år, med bruk av en del yrkestriks og lureri. Jeg tror han er alene blant leserne om å vite at det er ham det handler om i artikkelen. Det må da være flere hundre menn, hvis ikke over tusen, som er tilknyttet anleggsbransjen på Hønefoss?

Om han nå skulle være i harnisk over å ha blitt lurt, finner han ikke Gina, med mindre Gina vil det selv. Og i det merkelige spillet mellom en sugar daddy og en prostituert, kan dessuten løgnen ofte være gjennomskuet av mannen helt fra starten av. Det er en del av gamet.

Ikke et barn

Martine Aurdal umyndiggjør Gina med sin voldsomme bekymring for Ginas sikkerhet. Men det er Samtidens redaksjonelle vurdering Martine Aurdal vil ta. Igjen blir Gina brukt, og ikke sett.

Jeg ringer Gina i Madrid og forteller at Martine Aurdal mener hun nå er i livsfare, på grunn av Åmås og meg. Gina ber meg formidle dette svaret videre til Martine Aurdal: «Ha, ha. Jeg ventet den type reaksjoner fra slike hold. Forstå at jeg er i stand til å ta vare på meg selv. Jeg er ikke et barn. Forstå også at jeg selv ville la meg avbilde når jeg forteller min historie. Forstå også at det er viktig for meg å kunne fortelle hvordan Norge så ut fra mitt ståsted da jeg jobbet der.»

Martin Gaarder er frilansjournalist.

---
DEL

Legg igjen et svar