Farlig tabloid


Knut Olav Åmås. Vet du ikke bedre? Martine Aurdal kritiserer siste utgave av Samtiden.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2005-09-07

Ei lekker nigeriansk hore som noen ganger får orgasme med flotte kunder. En pen og velkledd homse som selger sex for å frigjøre sin egen seksualitet. Dette er språkbruken og utgangspunktet i to av artiklene i Samtiden som ble sluppet i går. Målet har tydeligvis vært å nyansere bildet av prostituerte som narkomane vrak uten mening eller glede. Selvsagt er virkeligheten mer sammensatt. Men tidsskriftet har endt som eksempel på hva som skjer når jakten på kritisk sans ender i kritikkløs tabloid. Dessverre blir det også farlig. Ikke for saken. For intervjuobjektene.

Forbanna

Her kommer Gud – og hun er jævlig forbanna, skrev Linda Skugge for noen år tilbake. Nå er Gud forbanna igjen, denne gang på Samtidens redaktør Knut Olav Åmås. Hvis Gud er en svart kvinne, er Åmås i siste nummer av Norges ViGtigste tidsskrift, selve Judas. Den svarte kvinnen heter i dette tilfellet Gina, og fariseerne er en rørlegger fra Hønefoss og internasjonal prostitusjonsmafia.

Knut Olav Åmås er en av landets beste redaktører, og når Samtiden ramler ned i postkassa mi, likner jeg en unge foran julegavene. Jeg river av plasten for å se hva som er inni. Også denne uka satte jeg meg resolutt ned og begynte å lese. Som oftest er tidsskriftet svært godt. Dermed blir fallhøyden også større. Jeg har flere ganger forsvart redaktørens mer tabloide valg, og synes et tidsskrift også bør ha som mål å være premissleverandør i samfunnsdebatten. Denne gang har likevel Åmås krasjlandet. Med en landing som neppe VG ville gjort etter han.

Kildekritikk

For å ta det greieste først; Willy Pedersen og Camilla Jordheim Larsen intervjuer en svensk ung mann, og kaller han Phillip. De har lagt igjen kildekritikken på kontoret til fordel for ledende spørsmål og spisset vinkling. Sosiologene er inne på problemstillingen et øyeblikk; «Vi forstår etter hvert at han kan historien. Han har fortalt den før. Som samfunnsforskere vet vi dessuten at vi skaper meningen i våre liv gjennom å fortelle historier, på den måten Phillip nå gjør. Dette er én historie om hans liv. Han kunne nok ha fortalt andre. Men det er denne han deler med oss. Det er denne han vil dele med oss.»

Sant nok. Vi vil alle rettferdiggjøre våre egne valg, og gjør det naturlig nok ved å vinkle opplysningene om oss selv. Det rettferdiggjør likevel ikke at Pedersen og Jordheim Larsen så tydelig vet hvilken historie …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?