Fantastiske fabrikasjoner

En bonde i Nord-Troms gir sauene sine mobiltelefoner. Det kan gjøre sci-fi-drømmen til virkelighet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[atomer] I den nyeste Supermann-filmen forsøker skurken Lex Luthor å skape et nytt kontinent ved å bygge krystaller atom for atom. Under mottoet «how to make almost anything» – «hvordan lage nesten hva som helst» – vil forskere på Centre for Bits and Atoms (CBA), en del av Massachusetts Institute of Technology (MiT) i USA, lage teknologien som kan gjøre Luthors drøm mulig.

Mannen bak ideen og direktør for CBA, Neil Gerhsenfeld, tror den neste vitenskap-elige revolusjonen kommer innen det han kaller personlig fabrikkering. I boka Fab: The Coming Revolution on Your Desktop – From Personal Computers to Personal Fabrication forklarer han hvordan produksjon av teknologi, som nå utføres i store fabrikker, vil kunne gjøres hjemme ved skrivebordet, av hver enkelt forbruker.

Science fiction?

Slik pc-en gjorde datateknologi rimelig og tilgjengelig hjemme hos hver enkelt, vil Gershenfeld gjøre fabrikasjon til noe alle kan gjøre. Målet er å kunne bygge ting fra atomnivå. «Til slutt vil vi ha Star Trek-liknende molekylære produksjonsfasiliteter, som kan lage hva som helst fra grunnen av,» sa Gershenfeld i et intervju med magasinet Computerworld i fjor.

Foreløpig er dette science fiction, Gershenfeld selv har uttalt at det vil ta 20 år før vi har god nok teknologi. Men han har allerede satt i gang personlige fabrikasjons-prosjekter flere steder i verden. Siden teknologien ikke er kommet så langt at man kan bygge ting fra atomnivå ennå, har Gershenfeld tilrettelagt skrivebordslaboratorier med mer konvensjonelle redskaper. Han har konstruert det han kaller FabLab (FabLab står for Fabrication Laboratory), som skal gjøre det mulig å lage nesten hva som helst ved hjelp av noen få enkle redskaper.

Sau med mobil

I Lyngen i Nord-Troms har tidligere sauebonde Haakon Karlsen startet en underavdeling av CBA. Karlsen fikk først oppmerksomhet da han laget et varslingssystem for sauene sine.

– Vi hadde en del prosjekter på Solli gård, knyttet til primærnæringen. Vi jobbet med sporing av dyr. Vi kalte det trådløse dyr den gangen, men det vi gjorde, var å gi sauene mobiltelefoner.

Ved hjelp av mobilteknologi lagde Karlsen et system som til en hver tid kunne fortelle hvor hver enkelt sau befant seg. Et apparat var festet på halsbåndet til sauene. Sensorer kan kobles til mobiltelefonen, for eksempel et akselleratometer, som kjenner endring i bevegelse. På den måten kan bonden få informasjon om dyrets helse.

– Hvis dyret ikke beveger seg på en stund, kan det ringe hjem og si at det er sykt, sier Karlsen.

En av de tidlige samarbeidspartnerne var Telenor. Da IT Fornebu åpnet, ble prosjektet presentert for Mit på en konferanse.

– Vi er de første i Norge som har en samarbeidsavtale med MiT, skryter Karlsen.

Innovativ landsby

Karlsen fikk en FabLab av CBA, og startet MiT FabLab Norge. Prosjektene senteret har

jobbet med inkluderer en bredbåndsantenne, en kroppsbåren datamaskin og et system for av-ising av vindmølleblader. Sporingssystemet for sauer er kjøpt opp av Telenor. Et underselskap, Telespor, jobber med å utvikle prosjektet.

– Konseptet er nytt, og er i rasende utvikling. For tre år siden satt vi tre stykker i et fjøs. Nå har vi Innovation Village med ti ansatte, sier Karlsen.

I desember 2005 møtte Karlsen FNs daværende generalsekretær Kofi Annan, som var interessert i hvordan FabLab kunne brukes til å lage ny teknologi rundt i verden.

Tor Petter Christensen jobber med å introdusere FabLab til skoleelever. Troms fylkeskommune støtter prosjektet.

– Vi lar de forskjellige ungdommene prøve utstyret. De setter seg ved datamaskinen og designer sitt eget produkt, som

siden blir skåret ut av en laserkutter. Det som er spennende er at elevene tenker digitalt fra første stund, sier Christensen.

Foreløpig har prosjektet vært begrenset til Lyngen kommune. Til høsten skal FabLab besøke videregående skoler i hele Troms fylke. Målet er å motivere elever til å fortsette studier innen elektronikk. Christensen var også overasket over hvor populært dette er blant jenter, som ofte er underrepresentert i teknologiske studier.

Spray tv

Ideen til FabLab fikk Gershenfeld etter å ha holdt en serie forelesninger kalt «How to make (almost) anything». Forelesningene viste seg å være svært populære, også blant ikke-akademikere. Elevene hans laget ting som en vekkerklokke du må bryte med for å være sikker på at du våkner, og en nettleser for papegøyer.

– CBA ble opprettet for fem år siden, for å studere grenselandet mellom atomer og bits. Under prosessen oppdaget vi at vi trengte å lage instrumenter fra nanoskala til meter-skala, sier Sherry Lasstier, informasjonsansvarlig ved senteret.

Hun forteller at de jobber med å konstruere objekter på atomnivå. Et av prosjektene går ut på å lage skjermer på spraykanne, ved å putte mikroskopiske apparater i maling.

– Du vil kunne surfe på nettet, skifte farge som du vil, sier hun.

FabLab, som består av enkle redskaper, kan ikke lage noe på atomnivå. Men nøyaktige er de. Den fysiske oppløsningen er i mikron (en milliondels meter) og mikrosekunder (en milliondels sekund). En FabLab inneholder blant annet en laserkutter, som kan skjære ut to- og tredimensjonale strukturer, en fresemaskin, noen små elektroniske komponenter, og programmeringsredskaper. Programmene som brukes er open source-programvare, utviklet på Centre for Bits and Atoms.

Et av prosjektene er en kopimaskin som lager tredimensjonale kopier. 3D-kopimaskiner finnes allerede, men Lasstier forteller at de forsøker å lage kopier med elektroniske komponenter.

– Da vil man for eksempel kunne lage roboter, som praktisk talt vandrer ut av kopimaskinen, sier Lasstier.

---
DEL

Legg igjen et svar