Fanget i tigrenes klør i Norge

Utenfor sitt hjem i Oslo, ble han truet med pistol en sein kveld. Beskjeden var krystallklar: Hvis du ikke slutter å kritisere Tamiltigrene, er dine dager talte. Mens Norge mekler på Sri Lanka, bruker Tamiltigrene Norge som maktbase for innsamling av «revolusjonsskatt».

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[utpressing] Neste uke møtes Tamiltigrene (LTTE) og myndighetene i Sri Lanka til fredssamtaler i Genève. Norge og bistandsminister Erik Solheim har de siste årene forsøkt å spille en avgjørende rolle for å få slutt på konflikten, som har ført til over 60.000 tapte menneskeliv.

Men i Oslo sitter tamilske Rashasingam Sivarajah og frykter for å få dødsdommen fra Tamiltigrenes beryktede geriljaleder: Velupillai Prabhakaran.

LTTE-lederen er etterlyst over hele verden av Interpol, blant annet for drapet på Indias Rajiv Gandhi. De siste månedene har voldshandlingene i Sri Lanka bare økt. Tamiltigrene fra det nordlige Sri Lanka er ført opp på listen over terrororganisasjoner i en lang rekke land, som USA, Storbritannia, India og Australia. I EU fikk lederne i høst innreiseforbud.

Norge har ikke ført opp Tamiltigrene på terrorlista. Mange mener derfor at Norge er et fristed for geriljagruppen.

Selv Amnesty Internationals kampanjer peker mot Norge i denne sammenheng. I 2002 kjørte organisasjonens hovedkontor i London en kampanje mot Tamiltigrenes bruk av barnesoldater. Medlemmene ble bedt om å sende protestbrev til tre organisasjoner: Tamil Coordinating Committee i Frankrike, World Tamil Movement i Canada – og Det tamilske samarbeidsutvalget, som har adresse i Vika i Oslo.

På samme måte ble Det tamilske samarbeidsutvalget i Oslo pekt ut av Amnesty i en kampanje for å få løslatt en mann Tamiltigrene hadde tatt som gissel i 2002.

– Jeg har gitt opp. Nå spiller det ikke noen rolle lenger. Det er bare spørsmål om når de bestemmer seg for å drepe meg, sier Sivarajah.

Han er en av de få tamilene i Norge som åpent tør kritisere Tamiltigrene. Sivarajah er med i Liberal Democratic Tamils, en menneskerettighetsorganisasjon som jobber på tvers av religiøse og politiske skillelinjer blant tamilene.

Det var en sein aprilkveld i fjor at han fikk siste advarsel fra den fryktede geriljaorganisasjonen. Han hadde akkurat parkert bilen sin ved boligblokka på Furuset hvor han bor. Da han krysset Maria Dehlis vei, kom plutselig en mann bort og stakk en pistol i siden på ham.

– Jeg ble livredd for at han skulle skyte meg. Mens han holdt pistolen mot meg, truet han meg til å stoppe all kritikk av Tamiltigrene. Dette er andre og siste advarsel, sa han, før han ga beskjed om at han bare ventet på videre ordre fra «annai». Det betyr bror og blir brukt om Prabhakaran (Tamiltigrenes leder, red. anm.), forteller Sivarajah.

Hans første innskytelse var å forsøke å rømme unna situasjonen. Det skjøv han raskt til side da han så en annen mann lure i buskene lenger nedi veien.

– Før de forsvant, advarte mannen med pistolen om konsekvensene hvis jeg ikke hørte på ham. Da ville det samme skje med meg som med Sathiyarajan Subramaniyam, sier Sivarajah.

Subramaniyam flyktet til Norge i 1990. Også han ble truet på livet for sin kritikk av Tamiltigrene. I 1999 ble han drept i en trafikkulykke da han var på besøk i Tamil Nadu i India.

– Det finnes mange måter å drepe en person på, sier Sivarajah, og viser fram et bilde av den nå avdøde Subramaniyam.

– Alle er redde

Til tross for at Erik Solheim og Norge lyktes i å få partene i Sri Lanka til å inngå våpenhvile i februar 2002, har volden fortsatt på begge sider. Ifølge våpenhvileobservatørene, ledet av Norge, har Tamiltigrene alene stått for over 90 prosent av de rapporterte bruddene på våpenhvileavtalen. Dette inkluderer et utall politisk motiverte drap på tamilske dissidenter, samt kidnapping av barn som tvinges til å bli soldater for geriljaorganisasjonen.

Sivarajans historie om drapstrusselen gjenspeiler det som mange tamiler bosatt i Norge opplever: Tamiltigrenes jerngrep på sine egne i Sri Lanka gjelder også i Norge. Den siste tiden har Ny Tid hatt kontakt med en rekke «norske» tamiler om trusselen de daglig føler på kroppen.

I motsetning til Sivarajah, er det ingen andre som tør å stå åpent fram.

– Vi har mange problemer med Tamiltigrene her i Norge. Men ikke skriv navnet mitt i Ny Tid, det tør jeg ikke, sier en tamilsk kvinne.

– Hvis jeg står fram og forteller om dette, får familien min i Sri Lanka problemer med Tamiltigrene, sier en annen tamil bosatt i Norge.

– Alle sammen er redde, sier en tredje.

De er bosatt i ulike deler av landet. Fellestrekket er en utpreget frykt for hva som skal skje hvis de sier ifra.

Penger til «den siste krigen»

Det mest utbredte problemet er presset om å betale «revolusjonsskatt» til Tamiltigrene. Den siste tiden har LITTEs folk i Norge reist rundt i landet og samlet inn penger til det de beskriver som «den siste krigen» mot myndighetene i Sri Lanka. Tidligere samlet de inn penger ved å mer eller mindre tvinge folk til å godta autogirotrekk på minst 500 kroner i måneden. Men nå vil de ha minst 20.000 kroner i engangssum, med løfte om at folk skal få pengene tilbake når tamilene har fått egen stat.

Dette forteller en som ikke tør stå fram. Sivarajah nekter selv å betale penger til Tamiltigrene.

– Men jeg kjenner folk som i det siste har betalt engangssummer på mellom 25.000 og 50.000 kroner, sier Sivarajah.

En annen tamil forteller om familier som har betalt beløp på flere hundre tusen kroner. For i det hele tatt å ha muligheten til dette, går de til banken og refinansierer huslånet sitt.

– En jeg kjenner, som er sosialklient, betalte 300 kroner i måneden til Tamiltigrene. Da jeg spurte ham om hvorfor han ikke heller kjøpte vinterklær til barna, klarte han ikke å svare. Tårene bare rant nedover ansiktet, forteller Sivarajah.

Ingen legger skjul på at noen betaler «revolusjonsskatten» til de terrorstemplede Tamiltigrene med glede og av fri vilje. Men ifølge en Ny Tid har snakket med, blir de fleste presset til det. En annen forteller at ingen vil snakke om dette på grunn av frykt for Tamiltigrene, men antyder at halvparten av tamilene bosatt i Norge blir presset til å betale. En hevder at Tamiltigrene bare i løpet av en dag samlet inn en million kroner.

– De fleste av oss ønsker bare å slippe trøbbel når vi drar til Sri Lanka for å besøke familie og venner, sier en annen.

Redd for represalier

Ifølge tamilene som har kontaktet Ny Tid, får alle som har betalt «revolusjonsskatt» et id-kort av Tamiltigrene som bevis. Id-kortet har en bokstav etterfulgt av en firesifret tallkode. Tamiler bosatt i Norge får bokstaven N foran tallkoden.

Ved å vise fram dette kortet når de reiser tilbake til Sri Lanka for å besøke slekt og venner i LTTE-kontrollerte områder, unngår de «trøbbel». Hvis de ikke har kortet, risikerer de at Tamiltigrene ikke slipper dem inn, blir Ny Tid fortalt.

– Da de kom til meg og krevde penger, nektet jeg å betale. Da sa de at Tamiltigrene ville vite at jeg ikke har betalt hvis jeg drar til Sri Lanka, sier en av tamilene bosatt i Norge.

Mange forteller at de betaler av frykt for represalier fra Tamiltigrene mot familiemedlemmer som fremdeles bor i Sri Lanka.

Sivarajah kan bevitne at Tamiltigrene følger nøye med på hva som skjer i Norge. I desember i fjor delte han ut et brev fra organisasjonen Liberal Democratic Tamils til alle representantene på Stortinget. I brevet ble representantene bedt om å hjelp til å få løslatt en tamil som ble kidnappet av Tamiltigrene.

– Selv om ikke jeg sto som avsender av brevet, ble mine foreldre i Sri Lanka oppsøkt av Tamiltigrene samme kveld. De fikk beskjed om å få meg til å stoppe min kritikk av LTTE, forteller Sivarajah.

Heros day

Mange hevder også overfor Ny Tid at folk i det tamilske miljøet ikke tør annet enn å stille opp på arrangementer som Tamiltigrene står bak i Norge.

Et slikt arrangement er den årlige feiringen av Heros Day. Den foregår 27. november – på fødselsdagen til Tamiltigrenes leder, Prabhakaran.

I fjor ble feiringen lagt til Exporama messehall på Hellerudsletta utenfor Oslo. Først ble Ny Tid invitert av en som støtter Tamiltigrene til å komme til feiringen, «slik at dere kan se hvor stor støtte Tamiltigrene har». I siste øye-blikk kom det imidlertid en kontrabeskjed fra tamilske Yogarajah Balasingam, representant for Arbeiderpartiet i Oslo bystyre. Arrangementet var nå lukket, og Ny Tid var likevel ikke velkommen.

Informasjon fra tamiler i Norge og bilder fra arrangementet viser imidlertid at det som foregikk på Hellerudsletta, var en ren hyllest til Tamiltigrenes kamp for et eget land. Og en hyllest til Tamiltigrenes leder, Prabhakaran.

– De som støtter Prabhakaran, kaller ham for «solguden». Men han er en diktator, sier en av tamilene.

I sentrum for den fem timer lange begivenheten sto kister, gravstøtter og bilder av LTTE-martyrer. Gjennom plakater, teater og dans ble tamiltigrenes historie og mål fremhevet på «solgudens» 51-årsdag.

– Det er bare de som har ofret livet sitt for Tamiltigrene som blir minnet under arrangementet. Jeg er tamil og kommer aldri til å akseptere at vi blir behandlet som annenrangs i Sri Lanka. Men når politiet i Norge ikke kan hjelpe oss mot truslene fra Tamiltigrene her i landet, hvordan kan Norge da hjelpe tamilene i Sri Lanka, spør Sivarajah.

Nå venter han bare på at Tamiltigrene banker på døra.

---
DEL

Legg igjen et svar