Fanget i markedsmatrisen

Du og jeg benytter oss begge aktivt av markedsøkonomiens mørke sider. Loretta Napoleoni beskriver hvordan i sin nye bok.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

På omslaget til Loretta Napoleonis bok Røverøkonomi finner vi følgende gjenstander: spillkort, bananer, diamanter, viagrapiller, kredittkort, en granat, en datamaskin og en rød, høyhælt sko. De representerer forskjellige deler av den globale kapitalismens mørke sider.

– Den høyhælte skoen symboliserer den internasjonale sexindustrien, sier Napoleoni.

Og vi begynner der. For ifølge forfatteren er det i 1989, idet muren i Berlin faller og millioner av kvinner i de østlige delene av Europa blir arbeidsløse, at de lyssky delene av kapitalismen svinger seg opp.

– Kvinner som ikke lenger hadde et vanlig arbeid å forsørge familien sin med, ble desperate. Derfor ble mange av dem loset og lurt inn i sexindustrien. På samme tid feiret liberalismen sin seier som den overlegne ideologien. Siden 1989 har vi ikke bare sett en veldig deregulering av verdenshandelen, men transporten har også blitt billigere og billigere, noe som har gjort det stadig mer fristende å importere varer. Dette er bra for verdenshandelen, men ikke nødvendigvis for økonomien og samfunnet.

Som i Matrix

Napoleonis bok handler først og fremst om hvordan alle de fine sidene ved den globale økonomien er tett sammenvevd med de dårlige. For igjen å ta en titt på omslaget: Maten vi kjøper, smykkene, klærne – hvor mye vet vi egentlig om hvor de kommer fra og hvordan de er produsert?

– Som forbrukere bør vi vite dette. Vi bør være mistenkelige når noe er påfallende billig. Men de aller fleste av oss lever inne i det jeg kaller markedsmatrisen. Det er som i The Matrix: Vi vet ikke hvordan verden egentlig henger sammen, men vi har en mulighet til å få en oversikt og bryte mønsteret.

I denne sammenhengen er det Napoleoni setter sin lit til at den globale krisen kan ha en rensende effekt.

– Krisen er forferdelig for mange mennesker, og den vil bli verre. 2009 og 2010 blir vanskelige år. Noen mister arbeidet, andre mister pensjonen fordi fondet deres investerte i firmaer som drev med svindel. Vi ser bare begynnelsen. Men den kan åpne øynene våre for at verdensøkonomien er organisert på en ikke særlig god måte. Vi vil ikke gjøre de samme feilene om igjen.

– Hva bør gjøres nå?

– Vi må bruke politikken. Å redde bankene vil ikke nødvendigvis være det klokeste. Vi blir fortalt at økonomien vil kollapse om vi ikke gjør det, men det er bedre om statene setter penger i sirkulasjon i stedet for å refinansiere bankene. Vi bør beskytte enkeltindividene. Det beste vil være å opprette statlige banker der folk kan være sikre på at pengene er trygge. Dernest bør vi beskytte alle de små, kooperative bankene som eies av kundene.

Forbrukermakt

Til tross for sine beskrivelser av den globale markedsøkonomien, tror ikke Napoleoni at mer proteksjonisme er en farbar løsning.

– Verden er så tett vevet sammen at det vil være skadelig for økonomien. Det vi trenger er bevisste forbrukere som spør hvor varene kommer fra. Om vi alle blir mer bevisste på dette, vil røverøkonomien etter hvert gå i oppløsning.

Hun bruker bananene som eksempel.

– I Storbritannia brøt det for noen år siden ut priskrig på bananer. Etter hvert ble det kjent at butikkenes fortjeneste på bananer hele tiden holdt seg på det samme nivået – det var det første leddet, mellomamerikanske arbeidere på plantasjene, som fikk føle prisfallet på kroppen.

Viagra er et annet eksempel. Ifølge Napoleoni overstiger inntektene fra salget på dette potensmiddelet inntektene fra den globale heroinhandelen. Også medisiner blir kjøpt av folk som ikke aner hvor de kommer fra.

– Vi er alle både medskyldige i og ofre for røverøkonomien. Men jeg mener at vi som konsumenter har en mulighet til å skape forandring. Og den vil komme når vi blir mer bevisste på hvordan verdensøkonomien er bygget opp.

Napoleoni kaller seg marxist, og sier hun tolker verden deretter.

– Jeg er ikke redd for å kalle meg marxist og bruke Marx’ begreper og verktøy for å forstå verden. Men en liberalist som forholder seg til Adam Smith, vil komme til de samme konklusjonene som meg når det gjelder denne krisen. Smith ville sagt at den veksten vi har opplevd de siste årene, ikke har vært en virkelig vekst, fordi den har vært basert på falske verdier. En som leier et hus eller betjener et lån, må betale med penger tjent på produktiv aktivitet, ikke med andre lånte penger. Det vi har vært vitne til er et gigantisk pyramidespill.

Neste måned kommer Napoleoni med en pamflett der hun kobler de siste årenes aktivitet i de globale finansmarkedene til krigen mot terror.

– USA brukte helt bevisst en lavrentepolitikk for å finansiere krigen, sier hun. Napoliani har tidligere gitt ut boken Terror Inc. om finansieringen av den globale terrorismen, og hun har vært rådgiver for flere regjeringer i kampen mot terror.

– Politikken etter 11. september skapte ikke boblen, for den begynte å vokse på 90-tallet, men den forstørret den kraftig. I kjølvannet av terrorangrepene i USA gikk landets renter rett til bunns etter å ha gått opp i lang tid. I 2003, etter at Bush hadde sagt at oppdraget var fullført – «mission accomplished», gikk rentene opp, men stupte igjen i 2004 da de skjønte at dette kom til å bli en lang krig og at de trengte penger. Hvordan? Krigen ble finansiert ved å selge statsobligasjoner, og for å gjøre dem verdifulle i konkurransen mot de private måtte renta være lav.

Tror ikke på Obama

Røverøkonomi fikk ikke en spesielt god mottagelse da den ble gitt ut i USA. Derimot har den gjort det veldig godt i Europa, Australia og New Zealand.

– Den har vært en suksess i utkantene av imperiet, for der hadde folk i lengre tid hatt en følelse av hva som var i ferd med å skje – at dette ikke var en god vekst. Men i USA var folk blinde. Det sier noe om hvor dypt inne i markedsmatrisen de var.

Napoleoni tror at USA først nå, etter at krisen er et faktum, kan begynne å forstå hva den handler om.

– De kan se seg selv i hver eneste linje av denne boka.

– Nå har de jo fått en ny president…

– Jeg tror ikke Obama vil være i stand til å forandre stort. Dette handler om den amerikanske dekadansen. Om tjue år tror jeg dette kan bli en populær referansebok i USA.

– Ting vil være bedre da?

– Ja, det tror jeg. Da vil vi se tilbake på denne perioden med forundring.

Aktuell bok: Loretta Napoleoni: Røverøkonomien. Spartacus (2009), 304 sider.

---
DEL