VANSKELIGSTILTE: I Thy Kingdom Come gir fotograf og filmskaper Eugene Richards en stemme til vanlige mennesker som stort sett er usynlige i dagens USA.

Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.
Email: melita.zajc@gmail.com
Publisert: 28. april 2020
Thy Kingdom Come
Regissør: Eugene Richards
( USA)

Jeg ser alltid etter øyeblikk i kunsten der virkelighet og fiksjon flettes sammen, og der konvensjonelle grenser for visuell representasjon overskrider hverandre. Eugene Richards film Thy Kingdom Come byr på disse øyeblikkene. «Det er en merkelig form for dokumentarfilm der hovedkarakteren ikke er ekte, mens alle de andre er det», sa regissøren selv i et intervju i forbindelse med hans retrospektive utstilling Eugene Richards: The Run-On of Time# >ved ICP Museum i New York. Utstillingen, som varte fra 27. september 2018 til 20. januar i år, ble omtalt i januarutgaven av Ny Tid.

Richards er den prisvinnende fotografen hvis verk ofte sammenliknes med fotografen og dokumentarfilmskaperen Robert Franks, men også med de fotografiske essayene til W. Eugene Smith. Han har bakgrunn som fotojournalist, og har utviklet sin egen stil gjennom en enestående nærhet til objektene sine. Fotografiene hans – om de er fra en operasjonsstue ved en akuttavdeling, eller fra innsiden av et psykiatrisk sykehus i Mexico – er motivert av hans oppriktige omsorg for andre.

I Thy Kingdom Come gir han en stemme til vanlige folk som stort sett er usynlige i dagens USA: en kreftpasient med smerter som knapt er til å bære; en depressiv narkoman; en mor som fikk sitt yngre barn drept av et eldre ved et uhell; en overvektig kvinne som ble brutalt misbrukt som barn; et tidligere medlem av Ku Klux Klan. Javier Bardem, som spiller rollen som prest i dokumentaren, sier det slik: «Er dette en sann historie? Ja, det vil jeg si. Er presten en virkelig prest? Nei, men det virker nesten som om de har ventet på ham.»

«Det er en merkelig form for dokumentarfilm der hovedkarakteren ikke er ekte,
mens alle de andre er det.» Eugene Richards

Filmen er satt sammen av opptak Richards gjorde for sju år siden, da han arbeidet for regissøren Terence Malik og fiksjonsfilmen To the Wonder. Jobben hans var å finne lokale innbyggere i en liten by i Oklahoma som var villige til å delta i Maliks film, for så å filme dem mens de snakket med presten i dokumentaren. Deretter skulle de bruke opptakene til å produsere korte vignetter som senere kunne veves inn i det endelige produktet. «Men», forteller Richards, «når folk begynte å snakke, fortsatte de å snakke og snakke. De visste alle at han [Bardem] var skuespiller, men det endret ingen ting, de ønsket å fortelle historien sin.» På den måten fikk Richards langt flere opptak enn det som var nødvendig til Maliks prosjekt. Da Richards fikk rettighetene til opptakene, laget han sin egen film.

Et ukuelig håp om frelse

Sammen med Thy Kingdom Come-regissøren Sam Richards organiserte Eugene Richards individuelle historier i sekvenser som delvis fletter seg inn i hverandre. Bardem er til stede i hver av dem – utkledd som prest – men hele tiden i bakgrunnen av fortellingen. Det som virkelig gjør filmen ekstraordinær, er det visuelle perspektivet, som skapes ved at kameraet plasseres under øyehøyde. Slik kan blikket mellom Bardem og personene forbli uforstyrret. Kameraet blir en forlengelse av hånden i stedet for øyet. Seeren blir værende nær ansiktene til dem som snakker, mens den lave kameravinkelen antyder respekt og sympati. Samtidig kan man se de umiddelbare omgivelsene – ikke bare menneskenes ansikter, men hendene eller føttene deres, til og med leker, puter og tepper, notisboken i prestens hender. Kameraet beveger seg knapt; tingene utfyller ofte bilderammen og bringer den visuelle representasjonen nærmere.

Thy Kingdom Come Regissør Eugene Richards
Thy Kingdom Come
Regissør Eugene Richards

Side opptakene ikke etterlikner et «naturlig» perspektiv, blir vi stilt overfor en verden som er velkjent og likevel ukjent. Resultatet er usammenhengende og fragmentert. Jeg vil ikke ødelegge andres filmopplevelse ved å avsløre for mye, men la meg bare si at ikke alle personene er klare til å åpne seg for presten. De prøver alle å forklare situasjonen sin ved å snakke om fortiden, og alle har de bevart håpet om frelse – derav tittelen: Thy Kingdom Come. Men det desidert mest overraskende ved fortellingene er ikke håpet til disse menneskene, men snarere volden som omgir dem. Filmens fragmenterte preg gjør denne nærmest til å ta og føle på.

Se også vår artikkel om fotoutstilling i NYC med Eugene Richards av Truls Lie

Abonnement kr 195 kvartal