Bestill sommerutgaven her

Faktagrunnlaget for slakten av Holberg-debatten

ASSANGE / Mens Dagbladets Inger Merete Hobbelstad påstod Julian Assange fikk snakke «uimotsagt», ga Bergens Tidendes Eirin Eikefjord ham den psykiatriske diagnosen paranoid. Hadde de grunnlag for det?

Under årets Holbergdebatt var WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange invitert som en av talerne. Og med det lot arrangørene av det prestisjetunge arrangementet sitt publikum få høre en verdensberømt dissident – lederen for organisasjonen som har utgitt flere interne militære og utenrikspolitiske dokumenter fra supermakten USA enn noen andre, og inspirasjonskilde for varslerstjerner som Edward Snowden og mange andre.

(Se også kommentar fra debatten.)

De eneste store dagsavisene som dekket Holberg-debatten var Bergens Tidende (BT) og Dagbladet. Deres artikler hadde det til felles at de ikke refererte mer enn en setning om gangen av innholdet i innleggende og at de fokuserte på at Assange ikke burde fått snakke eller burde fått snakke mindre. BTs Eirin Eikefjord kalte hele debatten en «fabrikk for falske nyheter» og prioriterte personsjikane – som å kalle Assange en «paranoid narsissistisk klovn» – og konspirasjonsteorier om at han står i ledtog med Russland. Dagbladets Inger Merete Hobbelstad påstod at Assange fikk snakke «uimotsagt» og skrev selv at bare det å se Assange og journalist og dokumentarfilmskaper John Pilger på talelisten, var grunn nok til «å ane uråd» om hele debatten.

Ny Tid har spurt både Hobbelstad og Eikefjord om de har grunnlag for påstandene og karakteristikkene sine.

Egne konspirasjonsteorier. I BT-artikkelen (4.12.) siterer du to steder konspirasjonsteorier om at Russland og WikiLeaks står i ledtog og konspirerer mot liberale verdier i en rekke steder i verden – som Frankrike, . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Avatar photo
Eirik Vold
Tidligere frilanser i NY TID. I dag politisk rådgiver i Rødt.

2 kommentarer

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Den større skogsbiotopen av gjensidig avhengige arter

Natur: Hva med verdens siste fem megaskoger og de som lever i dem? De intakte skoglandskapenes har uvurderlig betydning for klimaet.

Hvorfor der er noget og ikke bare intet

Venedig: Dette års kunstbiennale i Venedig føles som afslutningen på en menneskecentreret tid, en tid hvor mennesket med sin usårlighed, selvtilstrækkelighed, den hvide mand som verdens centrum er under angreb. Nu er det kvindens tur til at stille de store spørgsmål, om livets hellighed, om forbundethed, om menneske og teknologi, om hvad der kommer efter «mennesket».

Rabulist, litteraturforsker, politiker og dikter

Biografi: «Den som ikke er gal på sin egen måte, må delta i den kollektive galskapen.» Dette er en av Georg Johannesens (1931–2005) mest treffende selvkarakteristikker, skriver Alfred Fidjestøl i en ny biografi om dikteren, politikeren og retorikkprofessoren.

Periferien urbaniseres

Bilaget: Artiklene i dette bilaget av ORIENTERING viser hvilke problemer som er knyttet til byer og fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt.

Kvinnelige arbeidere i uformell sektor

WIEGO: Den uformelle økonomien stigmatiseres ofte som en «skyggeøkonomi» og karakteriseres som illegal og uetisk. Slik generalisering er urettferdig overfor den store majoriteten av to milliarder uformelle arbeidere som prøver å tjene til et verdig liv.

Bykrig og manglende sosial stabilitet

Konflikt: At arbeidsledig urban ungdom går inn i narkotikaomsetning, gategjenger, milits og sekteriske politiske organisasjoner, overrasker ikke. Likevel kan noe annet være viktigere enn kriminalitetsforebygging og kontraterrorisme.

Planetær urbanisering

Globalisering: Villmark forsvinner; kontinenter knyttes sterkere til hverandre; skillet mellom by og bygd blir mer uklart; og urban ulikhet tiltar.

Planeten er urbanisert

By og land:Antall land med mer enn 90 prosent av befolkningen i urbane områder er fordoblet fra 16 til 32 siden 1975. Urbanisering er i dag ikke lenger begrenset til byer.

Finnes en fremtid for fattigfolk i byen?

Urbanisering: Å flytte fra landsbygda til byen har løftet mange mennesker ut av fattigdom, særlig i utviklingsland. Byen gir bedre tilgang til arbeid, tjenester og frihet fra hemmende sosiale normer. Samtidig kan livet for byens fattige være vanskelig.

Hvem er det egentlig omformingen av Nikel gjennomføres for?

Russland: Nikel er historisk sett en «monotown» – en by skapt og drevet av en by-dannende industribedrift med ett eneste formål: å utnytte industriell arbeidskraft.

Mellom bolig og hjem

Trondheim: Transmigranter befinner seg i en sårbar arbeidssituasjon. Boligalternativene som er tilgjengelige for transmigranter, inkluderer sovesaler, private boliger omgjort til kollektiv, telt, varebiler og mest populært: brakker.

Urbaniseringens konsekvenser for bistandspraksis

Fattigdom: Over en milliard mennesker, 24 prosent av verdens urbane befolkning, regnes i dag som slumbeboere. Og flyktninger flest havner ikke i overfylte leire i Europa, men som fordrevne migranter i mellomstore og små byer i Asia og Afrika. Bistanden har i dag en motvilje mot å engasjere seg innen byområder og urbaniseringstematikk.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte