Under årets Holbergdebatt var WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange invitert som en av talerne. Og med det lot arrangørene av det prestisjetunge arrangementet sitt publikum få høre en verdensberømt dissident – lederen for organisasjonen som har utgitt flere interne militære og utenrikspolitiske dokumenter fra supermakten USA enn noen andre, og inspirasjonskilde for varslerstjerner som Edward Snowden og mange andre.
(Se også kommentar fra debatten.)
De eneste store dagsavisene som dekket Holberg-debatten var Bergens Tidende (BT) og Dagbladet. Deres artikler hadde det til felles at de ikke refererte mer enn en setning om gangen av innholdet i innleggende og at de fokuserte på at Assange ikke burde fått snakke eller burde fått snakke mindre. BTs Eirin Eikefjord kalte hele debatten en «fabrikk for falske nyheter» og prioriterte personsjikane – som å kalle Assange en «paranoid narsissistisk klovn» – og konspirasjonsteorier om at han står i ledtog med Russland. Dagbladets Inger Merete Hobbelstad påstod at Assange fikk snakke «uimotsagt» og skrev selv at bare det å se Assange og journalist og dokumentarfilmskaper John Pilger på talelisten, var grunn nok til «å ane uråd» om hele debatten.
Ny Tid har spurt både Hobbelstad og Eikefjord om de har grunnlag for påstandene og karakteristikkene sine.
Egne konspirasjonsteorier. I BT-artikkelen (4.12.) siterer du to steder konspirasjonsteorier om at Russland og WikiLeaks står i ledtog og konspirerer mot liberale verdier i en rekke steder i verden – som Frankrike, Spania og USA. Har du bevis for noe av dette, Eikefjord?
«Jeg har ikke sett bevis, men jeg henviser bare til det som står skrevet i anerkjente medier, som mener å ha godt belegg for det de skriver og kan ikke ta stilling til innholdet. Jeg siterer en Guardian-artikkel som påpeker at det er et påfallende interessefellesskap mellom Assange og russiske myndigheter i en rekke saker», sier Eikefjord.
Rettsdokumenter omtaler Assange som den «eneste medieprodusenten og ytringsfrihetsforkjemperen i Vesten i en situasjon et FN-organ karakteriserer som vilkårlig frihetsberøvelse».
Mens det lenge var konsensus om at avsløringer av makthavere var en livsnødvendig del av det liberale demokratiet, har også Dagbladets Hobbelstad, i likhet med Eikefjord, mer enn insinuert at WikiLeaks’ avsløringer av maktmisbruk fra vestlige makteliter tjener Russland. Hobbelstad mener i tillegg at Assanges konklusjon om at også vestlige massemedier er fulle av «fake news» er urimelig: «De som snur dette uttrykket på hodet og begynner å kalle det etablerte medier produserer for ’fake news’ er som regel autoritære makthavere som er ute etter å diskreditere institusjonen som skriver kritisk om dem, eller konspirasjonsteoretikere fra langt ute på enten høyre eller venstresiden.» Den 8. desember publiserte tre av USAs viktigste TV-kanaler en falsk nyhet om at WikiLeaks skulle ha gitt Trump-kampanjen eksklusiv tilgang til Clinton-kampanjens interne e-poster før valget i fjor.
Lite orientert? BTs Eikefjord går imidlertid enda lenger og tildeler Assange hele to psykiatriske diagnoser – narsissist og paranoid. Hun kaller Assange’s benyttelse av asylretten for «å krype i skjul». En rekke amerikanske politikere har imidlertid åpent foreslått å likvidere Julian Assange. CIA sier de ønsker å «ta ned WikiLeaks». Varsleren Chelsea Manning – som ifølge amerikanske domstoler skal ha gitt mange av de hemmelige dokumentene til WikiLeaks – ble ifølge FN-organet mot tortur utsatt for «umenneskelig og nedverdigende behandling» i fangenskap i USA. Senest for et år siden fastslo et annet FN-organ, United Nations Working Group on Arbitrary Detentions (UNWAD) for andre gang at Assange har vært utsatt for ulovlig frihetsberøvelse og at Storbritannia og Sverige må betale erstatning.
[…] artikkelen av skribenten Eirik Vold ble opprinnelig publisert i Ny Tid, og den er gjengitt her med velvillig tillatelse fra forfatteren og Ny Tids […]