Faktagrunnlaget for slakten av Holberg-debatten

Mens Dagbladets Inger Merete Hobbelstad påstod Julian Assange fikk snakke «uimotsagt», ga Bergens Tidendes Eirin Eikefjord ham den psykiatriske diagnosen paranoid. Hadde de grunnlag for det?

Eirik Vold
Vold er frilansjournalist, og bidragsyter i Ny Tid.

Under årets Holbergdebatt var WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange invitert som en av talerne. Og med det lot arrangørene av det prestisjetunge arrangementet sitt publikum få høre en verdensberømt dissident – lederen for organisasjonen som har utgitt flere interne militære og utenrikspolitiske dokumenter fra supermakten USA enn noen andre, og inspirasjonskilde for varslerstjerner som Edward Snowden og mange andre.

(Se også kommentar fra debatten.)

De eneste store dagsavisene som dekket Holberg-debatten var Bergens Tidende (BT) og Dagbladet. Deres artikler hadde det til felles at de ikke refererte mer enn en setning om gangen av innholdet i innleggende og at de fokuserte på at Assange ikke burde fått snakke eller burde fått snakke mindre. BTs Eirin Eikefjord kalte hele debatten en «fabrikk for falske nyheter» og prioriterte personsjikane – som å kalle Assange en «paranoid narsissistisk klovn» – og konspirasjonsteorier om at han står i ledtog med Russland. Dagbladets Inger Merete Hobbelstad påstod at Assange fikk snakke «uimotsagt» og skrev selv at bare det å se Assange og journalist og dokumentarfilmskaper John Pilger på talelisten, var grunn nok til «å ane uråd» om hele debatten.

Ny Tid har spurt både Hobbelstad og Eikefjord om de har grunnlag for påstandene og karakteristikkene sine.

Egne konspirasjonsteorier. I BT-artikkelen (4.12.) siterer du to steder konspirasjonsteorier om at Russland og WikiLeaks står i ledtog og konspirerer mot liberale verdier i en rekke steder i verden – som Frankrike, Spania og USA. Har du bevis for noe av dette, Eikefjord?

«Jeg har ikke sett bevis, men jeg henviser bare til det som står skrevet i anerkjente medier, som mener å ha godt belegg for det de skriver og kan ikke ta stilling til innholdet. Jeg siterer en Guardian-artikkel som påpeker at det er et påfallende interessefellesskap mellom Assange og russiske myndigheter i en rekke saker», sier Eikefjord.

Rettsdokumenter omtaler Assange som den «eneste medieprodusenten og ytringsfrihetsforkjemperen i Vesten i en situasjon et FN-organ karakteriserer som vilkårlig frihetsberøvelse».

Mens det lenge var konsensus om at avsløringer av makthavere var en livsnødvendig del av det liberale demokratiet, har også Dagbladets Hobbelstad, i likhet med Eikefjord, mer enn insinuert at WikiLeaks’ avsløringer av maktmisbruk fra vestlige makteliter tjener Russland. Hobbelstad mener i tillegg at Assanges konklusjon om at også vestlige massemedier er fulle av «fake news» er urimelig: «De som snur dette uttrykket på hodet og begynner å kalle det etablerte medier produserer for ’fake news’ er som regel autoritære makthavere som er ute etter å diskreditere institusjonen som skriver kritisk om dem, eller konspirasjonsteoretikere fra langt ute på enten høyre eller venstresiden.» Den 8. desember publiserte tre av USAs viktigste TV-kanaler en falsk nyhet om at WikiLeaks skulle ha gitt Trump-kampanjen eksklusiv tilgang til Clinton-kampanjens interne e-poster før valget i fjor.

«Jeg har ikke sett bevis for Russland-anklagene mot Assange, jeg henviser bare til det anerkjente medier har skrevet.» Eikefjord

Lite orientert? BTs Eikefjord går imidlertid enda lenger og tildeler Assange hele to psykiatriske diagnoser – narsissist og paranoid. Hun kaller Assange’s benyttelse av asylretten for «å krype i skjul». En rekke amerikanske politikere har imidlertid åpent foreslått å likvidere Julian Assange. CIA sier de ønsker å «ta ned WikiLeaks». Varsleren Chelsea Manning – som ifølge amerikanske domstoler skal ha gitt mange av de hemmelige dokumentene til WikiLeaks – ble ifølge FN-organet mot tortur utsatt for «umenneskelig og nedverdigende behandling» i fangenskap i USA. Senest for et år siden fastslo et annet FN-organ, United Nations Working Group on Arbitrary Detentions (UNWAD) for andre gang at Assange har vært utsatt for ulovlig frihetsberøvelse og at Storbritannia og Sverige må betale erstatning.

På spørsmål om det var rimelig å skjelle ut en forfulgt dissident og kalle ham «paranoid» i nedsettende forstand i en slik situasjon, svarte Eikefjord at hun ikke hadde hørt om FN-utvalgets konklusjon. Ny Tid sendte derfor Eikefjord FN-dokumentet for å finne ut om hun fortsatt sto ved hatretorikken mot Assange. Etter å ha lest dette svarer BT-journalisten: «Assange har mektige fiender, og sikkert god grunn til å være paranoid. At han er paranoid illustreres for eksempel når han kaller voldtektsanklagene mot ham en ‘radikal, feministisk konspirasjon’. Det er uansett ikke påvist at Sverige vil utlevere ham til USA. Dokumentet du sendte endrer ikke på det.»

Anerkjennes av domstol. Mens BTs journalist kalte hele Holberg-debatten «en fabrikk for falske nyheter» hovedsakelig på grunn av Assange – som hun også sa var «strippet for sine idealer» om sannhetssøken – uttalte nylig en britisk domstol følgende om varslerorganisasjonen: «WikiLeaks er en medieorganisasjon som publiserer og kommenterer sensurert eller tilbakeholdt materiale om krig, overvåking og korrupsjon, som lekkes til organisasjonen under varierende omstendigheter.» Assange omtales i det britiske rettsdokumentet som «den eneste medieprodusenten og ytringsfrihetsforkjemperen i Vesten som er i en situasjon et FN-organ har karakterisert som vilkårlig frihetsberøvelse.»

«’Fake news’ brukes nå som en begrunnelse for å diskreditere eller forfølge journalister.» Hobbelstad

På spørsmål om hvorvidt den voldsomme retorikken mot Assange står seg i møte med fakta, svarer Eikefjord at «(…) Assange fikk komme med grove, udokumenterte påstander fra universitetets egen talerstol, uten å bli konfrontert med sine utsagn.» Hun legger til: «For å underbygge kritikken av opplegget, var det nødvendig å vise hvorfor Assange er å oppfatte som kontroversiell.»

Fake news og massemedia. Til Ny Tid sier Dagbladets Hobbelstad at: «(…) ’fake news’ nå brukes som en begrunnelse for å diskreditere eller forfølge journalister, og dette er en utvikling alle som er opptatt av etterrettelighet bør kjempe mot.»

Hobbelstad avviser også Assanges mediekritikk, men unnlater å problematisere for eksempel massemediers promotering av likvidering av Assange – for eksempel Washington Times kronikk «Assassinate Assange?» og Fox News sending med Bob Beckel som krevde at «horesønnen Assange» måtte skytes. Etter dette fikk Bob Beckel jobb som liberal kommentarer på CNN under fjorårets valgkamp i USA.

Hobbelstad sier heller ikke noe om hvordan de foreløpig ubelagte beskyldningene om at «Assange tjener Russland» som hun promoterer i Dagbladet, står seg i lys av hennes engasjement mot diskreditering av forfulgte journalister.

 

Se også kommentar fra debatten.

---