Faktagrunnlaget for slakten av Holberg-debatten
Mens Dagbladets Inger Merete Hobbelstad påstod Julian Assange fikk snakke «uimotsagt», ga Bergens Tidendes Eirin Eikefjord ham den psykiatriske diagnosen paranoid. Hadde de grunnlag for det?
Publisert: 2017-12-27
Under årets Holbergdebatt var WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange invitert som en av talerne. Og med det lot arrangørene av det prestisjetunge arrangementet sitt publikum få høre en verdensberømt dissident – lederen for organisasjonen som har utgitt flere interne militære og utenrikspolitiske dokumenter fra supermakten USA enn noen andre, og inspirasjonskilde for varslerstjerner som Edward Snowden og mange andre.
(Se også kommentar fra debatten.)
De eneste store dagsavisene som dekket Holberg-debatten var Bergens Tidende (BT) og Dagbladet. Deres artikler hadde det til felles at de ikke refererte mer enn en setning om gangen av innholdet i innleggende og at de fokuserte på at Assange ikke burde fått snakke eller burde fått snakke mindre. BTs Eirin Eikefjord kalte hele debatten en «fabrikk for falske nyheter» og prioriterte personsjikane – som å kalle Assange en «paranoid narsissistisk klovn» – og konspirasjonsteorier om at han står i ledtog med Russland. Dagbladets Inger Merete Hobbelstad påstod at Assange fikk snakke «uimotsagt» og skrev selv at bare det å se Assange og journalist og dokumentarfilmskaper John Pilger på talelisten, var grunn nok til «å ane uråd» om hele debatten.
Ny Tid har spurt både Hobbelstad og Eikefjord om de har grunnlag for påstandene og karakteristikkene sine.
Egne konspirasjonsteorier. I BT-artikkelen (4.12.) siterer du to steder konspirasjonsteorier om at Russland og WikiLeaks står i ledtog og konspirerer mot liberale verdier i en rekke steder i verden – som Frankrike, Spania og USA. Har du bevis for noe av dette, Eikefjord?
«Jeg har ikke sett bevis, men jeg henviser bare til det som står skrevet i anerkjente medier, som mener å ha godt belegg for det de skriver og kan ikke ta stilling til innholdet. Jeg siterer en Guardian-artikkel som påpeker at det er et påfallende interessefellesskap mellom Assange og russiske myndigheter i en rekke saker», sier Eikefjord.
Rettsdokumenter omtaler Assange som den «eneste medieprodusenten og ytringsfrihetsforkjemperen i Vesten i en situasjon et FN-organ karakteriserer som vilkårlig frihetsberøvelse».
Mens det lenge var konsensus om at avsløringer av makthavere var en livsnødvendig del av det liberale demokratiet, har også Dagbladets Hobbelstad, i likhet med Eikefjord, mer enn insinuert at …
Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?
