Fagre ord, farlige fakta

Aldri er landet fagrere og framtiden fullere av muligheter enn når statsministrene holder sine nyttårstaler. Stoltenberg overrasker nå på nett ved å påvise at Norge ble fattigere enn andre europeiske land da Gerhardsen styrte.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

LEDER I NY TID 07.01.2011

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Optimisme. «Hvordan ser det så ut, når vi gjør status for Norge ved årsskiftet? Vi kan glede oss over resultatet av vår innsats: Framgang for norske bedrifter. Lav rente på våre boliglån. Færre arbeidsledige enn i andre land, færre ungdomsledige. Respekt for norsk økonomi ute i verden.

Det ser også ut til at vi nordmenn i år har kjøpt litt større julegaver enn sist jul. Optimismen er så smått ved å vende tilbake. Det er positivt. Det skal vi gi næring. Men det må ikke gjøre oss blinde for morgendagens utfordringer.»

Lyder det kjent? Kanskje ikke så rart: Det var dette statsministeren sa i sin nyttårstale på tv 1. januar 2011. Kanskje ikke så overraskende. Norge har jo det så meget bedre enn de fleste andre.

Men var det dette Jens Stoltenberg (Ap) sa til sine landsmenn lørdag? Nei, ikke likevel. Teksten overfor er nemlig ørlite endret i forhold til originalen. Talen ble riktignok holdt av statsministeren 1. nyttårsdag, men ikke av den norske, men av den danske: Lars Løkke Rasmussen (Venstre).

Hvis vi bytter ut «Norge» og «norsk» med «Danmark» og «dansk», blir dette nemlig Rasmussens tale. For også han kan skryte av å være så meget bedre enn de andre, slik Stoltenberg gjorde. Ja, Stoltenberg fikk selv USAs presidenter til å virke beskjedne da han i sin tale sa at Norge nå har «et velferdssamfunn ingen andre folk, noe sted i verden, noensinne i historien, har opplevd maken til.»

Nå ja. Mon tro hva Reinfeldt i Sverige eller Rasmussen i Danmark sier til det. Så helt umake Norge kan vel ikke disse nabolandene være?

Skrytets murer

Men også Reinfeldt vet å skryte over hvor bra det går med landet han styrer. Det var slik han vant valget i høst, tross at arbeidsledigheten er høyere enn i kriserammede USA under George W. Bush.

For det er alltid noen som har det verre, se til Island for eksempel. Mens Danmark kan vise til Sverige. Og Merkel i Tyskland kan på sin side skryte av å være bedre enn Italia. Slik Berlusconi i Italia kan slå seg for brystet å si at de er enda bedre enn grekerne. Og slik konkursrammede Hellas har funnet ut at de er så utrolig gode at de like greit bygger en mur mot Tyrkia for å stenge de andre ute.

Man finner alltid noen man er bedre enn. Det handler bare om å vende blikket riktig vei. Det er viktig dét.

Stoltenbergs blikk var dog rettet et litt annet sted enn Rasmussens, det skal han ha. Stoltenberg så nemlig ikke framover, men bakover. Slik startet han sin nyttårstale, som om han ønsket å leve opp til Ny Tid-journalistenes spådom i 24.12.-utgaven, der de påpekte at Norges 2011 nok ville bli preget av trauste menn på ski: Northug, Northug, Nansen, Nansen og Amundsen, Amundsen – og Stoltenberg sa:

«I disse dager er det 100 år siden Roald Amundsen ankret opp i Hvalbukta. Fra vinterbasen ‘Framheim’ forberedte han framrykkingen mot Sydpolen og den siste etappen i kappløpet mot britene. Verden ventet i spenning. Etter en eventyrlig ekspedisjon nådde fem menn fra nord det sørligste punktet på kloden den 14. desember 1911. Da Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen, satte han Norge på verdenskartet.

I år skal vi derfor feire et viktig årstall i vårt lands historie. Amundsens bragd fylte en ung nasjon med stolthet. Sammen med Fridtjof Nansens ekspedisjoner ble det en del av vår identitet som nordmenn. Isødet formet Norge.»

Samenes rolle

Nå ja. Sannhet eller mest mytologisk etterpåklokskap? Nansen klaget på 1880-tallet over at de færreste nordmenn gikk på ski. Men så var det da også samene som hadde lært telemarkingene og andre skikunsten, som det å bruke to staver, påpekte Nansen i sin bok På ski over Grønland (1890).

Derfor lot han seg lede av samene Balto og Ravna da han krysset Grønland. Og derfor vant samene de første skikonkurransene. For nordmennene var ifølge Nansen av de senere folkeslag som lærte seg moderne skikunst: Norge «ligger i den ytterste utkant av det umåtelig utstrakte strøk, gjennom hvilket bruken av ski synes for en stor del alminneligere enn hos oss».

Men Stoltenberg sa noe annet som var riktigere og viktigere enn hans mytologiske ski- og isøde-dyrkelse: «I 1911 var vi et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra. I 2011 er vi et rikt, moderne samfunn som mange vil flytte til.»

Disse ord har selvfølgelig provosert de som tror at Norge alltid har være rike og ranke. Derfor har Stoltenbergs folk lagt ut på nett info om SSBs kjøpekraftsberegninger, som viser at Norge kun var halvparten så rikt som Europa-snittet for 100 år siden (se SSB-graf øverst på siden).

Fra fattig til rik

Men tallene avslører også at Stoltenbergs dyrkelse av Gerhardsen-epoken er problematisk: I 1946 var Norge 10 prosent over Europa-snittet i kjøpekraft, i 1975 var Norge sunket til 10 prosent under land som Sverige, Østerrike, Tyskland og Italia.

Først i 1990 kom Norge fast over snittet, etter at oljealderen og innvandrerne hadde kommet, og før den eksplosive veksten startet. I 2005 var Norge så 60 prosent over Europa-snittet.

Hva tallene beviser for statsministrene i Norge og Danmark? Ikke så mye. Annet enn at alt er relativt. Godt nytt år.

---
DEL