SYRIA: Feras Fayyads nye dokumentarfilm viser menneskers mot, motstandskraft og solidaritet i et sykehus under bomberegnet.

Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 2020-02-03
The Cave

Feras Fayyad ( Danmark, Syria)

Hvordan filmer man menneskers prøvelser og strev i krig? Når nødvendig teknologi er utbredt og metodene til å dokumentere ens egne opplevelser er mer tilgjengelig enn noensinne, fører hver eneste nye krise eller konflikt med seg en strøm av dokumentarfilmer. Der er kanskje bare naturlig at vi ser en forskyvning vekk fra forestillingen om å lage den definitive filmen fra enhver konflikt til et mer personlig innsyn i livet til menneskene som rammes, tatt i betraktning det store volumet av dokumentasjon.

Slike filmer lar ofte den politiske analysen være i bakgrunnen, og lar oss heller fordype oss i individenes opplevelser og deres mest grunnleggende ønske: å leve i et forutsigbart og trygt samfunn.

[ntsu_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=TaZkwBWuN2A

Menneskeskjebner

Noen av fjorårets sterkeste dokumentarfilmer om krigen i Syria handler om mennesker under beleiring, og hver enkelt film er like overbevisende og hjerteskjærende som den neste i skildringen av menneskets utholdenhet og styrke under vanskelige forhold. Det handler ikke om å plukke ut den beste filmen, for hver eneste menneskeskjebne fanger oppmerksomheten og gjør filmen severdig: Tim Alsiofi laget kortfilmen Douma Underground mens han søkte tilflukt fra bombene sammen med sine nærmeste i kjelleren. Waad al-Kateab filmet fem års motstandskamp i filmen For Sama, giftet seg og fikk barn under konstant fare i Aleppo.

Regissør Feras Fayyad, som laget filmen Last Men in Aleppo om De hvite hjelmene, er aktuell med The Cave, som viser dagliglivets strev og utfordringer der vi følger Amani Ballour, en kvinnelig lege og sykehussjef i østre Ghoua i utkanten av Damaskus mens byen bombarderes og russiske fly truer på himmelen.

Fayyad ble fengslet og torturert av Assad-regimet i 2001, og bor nå i Danmark. Ghouta var utilgjengelig for ham, og han vervet derfor tre kameramenn til å filme inne på sykehuset og fikk opptakene smuglet ut. Dernest ble opptakene redigert til en film som dokumenterer en modig forpliktelse til det Syria som en gang var, laget for framtidige generasjoner som kanskje kan vende tilbake for å gjenoppbygge landet. Hvis film virkelig fungerer som en «empatimaskin» som gir oss en større forståelse av …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)