Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Kryptovaluta: Facebooks Libra

KRYPTO / Tiden hvor bankbetaling over landegrenser tok fem dager er ennå ikke over. Men det koster ikke fem prosent av transaksjonen lenger. Men hva med dem uten bankkonto? Libra driver frem utviklingen

Snakk om «techlash». Reaksjonene siste året på annonseringen av Facebooks planlagte «stablecoin», Libra, var voldomme. Jeg deltok selv. Dette speilet negative oppfatninger om moderselskapet – en  frykt for at Facebook skulle utnytte forbrukernes tillit til Libra for å innhente data om om vår bruk av det – og selge eller utnytte dataene i egen interesse for å drive økt trafikk til plattformen sin.

For å roe ned slike bekymringer skapte Facebook et separat datterselskap, Calibra, for å utvikle valutaen. De etablerte uavhengige Libra Association for å sørge for driftstilsyn. Men som de fort lærte er ikke det å roe ned bekymringer det samme som å kvitte seg med dem.

Hvitebok og sentralbanker

Det hjalp lite at ideen i seg selv var halvferdig. Det var uklart om Calibra-gruppen forsto vanskeligheten av å holde en stablecoin stabil. Calibras Hvitebok (white paper) spesifiserte ikke presist hvilke likvide og trygge eiendeler Libra Association skulle ha i reserve for kjøp og salg av Libra hvis prisen skulle svinge. De innrømmet ikke at det som skulle være en trygg og likvid eiendel ganske fort kunne bli illikvid og utrygg.

Hviteboken erkjente heller ikke risiko for finansiell stabilitet eller behov for en långiver i Libras ytterste nødsfall. Hvis Libra, enkelt og greit, skulle forbli et betalingsredskap, kunne slike bekymringer avfeies. Men så fort det ville bli en viktig global betalingsvaluta, ville et system av Libra-baserte verdipapirer og derivater sannsynlig å vokse opp rundt det. Plutselige forandringer i pris kunne således være destabiliserende for det økonomiske systemet – og kreve markedsinngrep fra eierne. Gitt at Calibra øyensynlig ikke hadde tatt noe av dette i betraktning er det ikke overraskende at tilsynene var tidlig ute med å uttrykke sin bekymring.

Kinas folkebank forbereder seg på å lansere sine egne digitale valutaer.

Dessuten kunne en global stablecoin om deen var suksesrik, utgjøre en fare for pengepolitikk. I et fullstendig dollarisert land som El Salvador eller Ecuador kontrollerer eksempelvis i dag amerikanske Federal Reserve deres lokale økonomiske forhold. En utbredt anvendelse av Libra ville også kunne legge lokale økonomiske forhold under en håndfull sentralbankers kontroll, hvis Libra var knyttet til én valuta. Kanskje gledelig for land som El Salvador og Ecuador, men ikke for dem som verdsetter sine nasjonale sentralbankers mulighet til å tilpasse økonomiske forhold etter lokale behov.

Santander, J.P.Morgan og Kina

Positivt synliggjorde kunngjøringen av Libra to problemer: pris på betalinger over landegrenser og lite finansielt inkluderte utviklingsland:

Allerede forekommer det dramatiske endringer på betalingsfeltet. Multinasjonale banker som Santander bruker digitale plattformer innledet av startupen Ripple for å overføre betalinger mellom sine filialer i ulike land – i løpet av en brøkdel av den tradisjonelle tiden og til mindre kostnader. J.P. Morgan, den ledende banken på betalingsfeltet, forbereder seg på å lansere JPM Coin som vil bruke en lovlig (privat) bokkjede for å overføre penger mellom ulike finansinstitusjoner i ulike land. Og The Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication har reagert på trusselen om å bli eliminert som mellomledd ved å utvikle sin egen digitale meldingstjeneste, SWIFT gpi.

Foto: pixabay

Videre har sentralbanker mellom Singapore og Europa etablert systemer for detaljhandelsbetaling med øyeblikkelig betaling og samtidig bokføring av transaksjonen – 24 timer daglig, syv dager i uka. De utforsker nå hvordan de kan knytte disse to sammen også internasjonalt. Og sentralbanker som Kinas folkebank forbereder seg på å lansere sine egne digitale valutaer og søker å markedsføre anvendelsen av disse i banker, firmaer og fra investorer i nabolandene.

Libras fremtid

Med andre ord er tiden hvor betaling over landegrenser tok fem dager og kostet fem prosent av transaksjonen over. Utsiktene til Libra ga sentralbanker, kommersielle banker og SWIFT et nytt motiv til å utvikle mer effektive mekanismer for å utføre raske betalinger. Nå har Libra som en ny løsning på problemet med betaling over landegrenser dermed blitt overflødig.

Men Libra er på fastere grunn når det kommer til finansiell inkludering. Kunngjøringen av en kommende Libra fremhevet ordninger som M-Pesa. Dette er en tjeneste der mennesker i Øst-Afrika betaler via telefonene sine, selv om de mangler en bankkonto. Men Libra fremhever også den relativt høye kostnaden på mobiloverføringer, og gjenspeiler det faktum at slike systemer drives av telegiganter.

En respons er å oppheve reguleringen av telecom-sektoren og stimulere til konkurranse. En annen vil være for sentralbanken å gå inn i digital betaling for detaljhandel. Kambodsjas nasjonalbank er et eksempel på en sentralbank som synes å bevege seg raskt i denne retningen.

Poenget er at om ikke myndigheter, tilsyn og sentralbanker gjør egne fremskritt for å inkludere alle, vil Libra bli foretrukket.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Menneskeplaneten

ESSAY: Hva ligger egentlig i begrepet ‘antropocen’ som betegnelsen på den epoken vi nå befinner oss i? Antropocen viser til de mange måtene vi mennesker har transformert verden på og gjenskapt den i vårt bilde. Men det har pågått en diskusjon mellom biologer, antropologer, geologer og andre fagfelt om hva begrepet egentlig innebærer.

Begjæret, ifølge Lacan, er umulig å fatte

PSYKOLOGI: Blaise Pascal var en motstridende skikkelse: Han var en av tidenes viktigste matematikere og vitenskapsmenn, men samtidig en ganske streng og dogmatisk katolikk. Med dogmatisk menes hovedsakelig at han vektla et klart skille mellom tro og viten. Og spør deg selv: Er det en forskjell mellom ‘idiotiens sannhet’ og ‘sannhetens idioti’?

NATO-motstanden, en spire til SF og Orientering

ARBEIDERPARTIET: Den ledende kraft i arbeiderbevegelsen manipulerte Norge inn i militært, politisk og økonomisk ekteskap med den vestlige, kapitalistiske blokken NATO. Hvilke metoder brukte ledelsen i Arbeiderpartiet for å få flertall, og hvordan ble den første motstanden organisert? Sigurd Evensmo var kulturredaktør i Arbeiderbladet da de første NATO-framstøtene meldte seg. Da partiet i 1949 meldte Norge inn i alliansen, forlot han redaktørkrakken og meldte seg ut av Arbeiderpartiet.

Det private er politisk

AKTIVISME: Et av hovedmålene til det iranske presteskapet, politikerne og menneskene som støtter presteskapet, er å holde kvinner og alt som har med dem å gjøre, utenfor det offentlige rom. Men den nobelprisnominerte Masih Alinejad gir stemme til Irans undertrykte kvinner gjennom sosiale og globale medier. Ærlighet, uten omsvøp, er en viktig del av Alinejads liv og forfatterskap.

Framsteg i dystre tider

FRAMTID: Med kriser på alle kantar har det blitt vanskeleg å hevde at verda går progressivt framover. Rahel Jaeggi vil i si nye bok Fortschritt und Regression likevel halde fast ved framstegstanken. Samfunn siktar ikkje mot ibuande mål – dei løyser først og fremst problem, hevdar ho.

En fornyelse av ideologikritikken

FREMMEDGJØRING: Denne lille boken til Rahel Jaeggi er stimulerende og nyttig – i en tid der ideologikritikk og mistankens hermeneutikk har kommet under press, blant annet fra folk som dyrker ‘nærværet’ og det dagligdagse. Og hva om våre handlinger og institusjoner tømmes for mening og går på autopilot – vil vi oppleves som fremmedgjort?

Once upon a time

GAZA: Øyeblikksbilder fra et Gaza som for alltid er borte. En gang i tiden passerte alle gjennom Gaza. Og for alle var det «Asias Athen», fordi det var et senter for filosofi. Gaza ble erobret, og var ottomansk fra 1516, britisk fra 1917, egyptisk fra 1948 – og endelig israelsk fra 1967. I det gamle Gaza så man jenter i miniskjørt, jenter med whisky og sigaretter, jenter som danset, og jenter som malte på kunstakademiet. Og det ottomanske tehuset Beit Sitti var et tilholdssted for intellektuelle, musikere og kunstnere. Der var det også et rockeband og et yogasenter, og pizzeria Italiano og granita … Men i dag?

Det moderne samfunnets biopolitiske grunnlag

FILOSOFI: En immun kropp forstås som beskyttet mot inntrengere utenfra. Men som Esposito har vært inne på, har biologisk immunitet også hatt en politisk og militærhistorisk betydning.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.