Snakk om «techlash». Reaksjonene siste året på annonseringen av Facebooks planlagte «stablecoin», Libra, var voldomme. Jeg deltok selv. Dette speilet negative oppfatninger om moderselskapet – en frykt for at Facebook skulle utnytte forbrukernes tillit til Libra for å innhente data om om vår bruk av det – og selge eller utnytte dataene i egen interesse for å drive økt trafikk til plattformen sin.
For å roe ned slike bekymringer skapte Facebook et separat datterselskap, Calibra, for å utvikle valutaen. De etablerte uavhengige Libra Association for å sørge for driftstilsyn. Men som de fort lærte er ikke det å roe ned bekymringer det samme som å kvitte seg med dem.
Hvitebok og sentralbanker
Det hjalp lite at ideen i seg selv var halvferdig. Det var uklart om Calibra-gruppen forsto vanskeligheten av å holde en stablecoin stabil. Calibras Hvitebok (white paper) spesifiserte ikke presist hvilke likvide og trygge eiendeler Libra Association skulle ha i reserve for kjøp og salg av Libra hvis prisen skulle svinge. De innrømmet ikke at det som skulle være en trygg og likvid eiendel ganske fort kunne bli illikvid og utrygg.
Hviteboken erkjente heller ikke risiko for finansiell stabilitet eller behov for en långiver i Libras ytterste nødsfall. Hvis Libra, enkelt og greit, skulle forbli et betalingsredskap, kunne slike bekymringer avfeies. Men så fort det ville bli en viktig global betalingsvaluta, ville et system av Libra-baserte verdipapirer og derivater sannsynlig å vokse opp rundt det. Plutselige forandringer i pris kunne således være destabiliserende for det økonomiske systemet – og kreve markedsinngrep fra eierne. Gitt at Calibra øyensynlig ikke hadde tatt noe av dette i betraktning er det ikke overraskende at tilsynene var tidlig ute med å uttrykke sin bekymring.
Kinas folkebank forbereder seg på å lansere sine egne digitale valutaer.
Dessuten kunne en global stablecoin om deen var suksesrik, utgjøre en fare for pengepolitikk. I et fullstendig dollarisert land som El Salvador eller Ecuador kontrollerer eksempelvis i dag amerikanske Federal Reserve deres lokale økonomiske forhold. En utbredt anvendelse av Libra ville også kunne legge lokale økonomiske forhold under en håndfull sentralbankers kontroll, hvis Libra var knyttet til én valuta. Kanskje gledelig for land som El Salvador og Ecuador, men ikke for dem som verdsetter sine nasjonale sentralbankers mulighet til å tilpasse økonomiske forhold etter lokale behov.
Santander, J.P.Morgan og Kina
Positivt synliggjorde kunngjøringen av Libra to problemer: pris på betalinger over landegrenser og lite finansielt inkluderte utviklingsland:
Allerede forekommer det dramatiske endringer på betalingsfeltet. Multinasjonale banker som Santander bruker digitale plattformer innledet av startupen Ripple for å overføre betalinger mellom sine filialer i ulike land – i løpet av en brøkdel av den tradisjonelle tiden og til mindre kostnader. J.P. Morgan, den ledende banken på betalingsfeltet, forbereder seg på å lansere JPM Coin som vil bruke en lovlig (privat) bokkjede for å overføre penger mellom ulike finansinstitusjoner i ulike land. Og The Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication har reagert på trusselen om å bli eliminert som mellomledd ved å utvikle sin egen digitale meldingstjeneste, SWIFT gpi.
Videre har sentralbanker mellom Singapore og Europa etablert systemer for detaljhandelsbetaling med øyeblikkelig betaling og samtidig bokføring av transaksjonen – 24 timer daglig, syv dager i uka. De utforsker nå hvordan de kan knytte disse to sammen også internasjonalt. Og sentralbanker som Kinas folkebank forbereder seg på å lansere sine egne digitale valutaer og søker å markedsføre anvendelsen av disse i banker, firmaer og fra investorer i nabolandene.
Libras fremtid
Med andre ord er tiden hvor betaling over landegrenser tok fem dager og kostet fem prosent av transaksjonen over. Utsiktene til Libra ga sentralbanker, kommersielle banker og SWIFT et nytt motiv til å utvikle mer effektive mekanismer for å utføre raske betalinger. Nå har Libra som en ny løsning på problemet med betaling over landegrenser dermed blitt overflødig.
Men Libra er på fastere grunn når det kommer til finansiell inkludering. Kunngjøringen av en kommende Libra fremhevet ordninger som M-Pesa. Dette er en tjeneste der mennesker i Øst-Afrika betaler via telefonene sine, selv om de mangler en bankkonto. Men Libra fremhever også den relativt høye kostnaden på mobiloverføringer, og gjenspeiler det faktum at slike systemer drives av telegiganter.
En respons er å oppheve reguleringen av telecom-sektoren og stimulere til konkurranse. En annen vil være for sentralbanken å gå inn i digital betaling for detaljhandel. Kambodsjas nasjonalbank er et eksempel på en sentralbank som synes å bevege seg raskt i denne retningen.
Poenget er at om ikke myndigheter, tilsyn og sentralbanker gjør egne fremskritt for å inkludere alle, vil Libra bli foretrukket.
