Facebook som medlynsjer

Protester mot drapet på Mashal Khan i Islamabad i April. AFP PHOTO/ FAROOQ NAEEM
Linda Noor
Fast kommentator i Ny Tid.

Mashal Khan ble bare 25 år gammel. Han studerte journalistikk ved Universitetet i Mardan, Pakistan, og 13. april 2017 ble hans siste dag i live. Omstendighetene rundt hans tragiske død er fortsatt uklare, men en mobilvideo viser hvordan Khan ble regelrett lynsjet til døde av en stor mobb bestående av hans medstudenter på universitetet. Han ble beskutt, avkledd, slått og sparket, og kastet ned fra tredje etasje i internatet han bodde på. Mobben hadde også forsøkt å tenne på ham. Det kom etter hvert politi til stedet, men de lyktes ikke med å stoppe lynsjingen. Det er rettet kritikk mot politiet for ikke å ha gjort nok for å avverge drapet. Politiet skyldte på at de var underlegne mobben i størrelse, noe som er vanskelig å tro all den tid pakistansk politi er bevæpnet og i andre sammenhenger ikke skyr bruk av kraftige maktmidler. I ettertid har det også kommet frem at universitetsledelsen kan ha spilt en rolle i å hisse opp Khans medstudenter, etter at Khan et par dager i forveien kom med kritiske utspill mot administrasjonen i et fjernsynsintervju.

Åtte medstudenter er nå siktet for drapet på Khan. Bakgrunnen for angrepet var løse rykter og anklager om at han skal ha postet blasfemiske ytringer på Facebook. Dette var nok for å bli drept bestialsk vis av jevnaldrende medelever ved universitetet.

Blasfemi er kriminalisert og kan medføre dødsstraff i Pakistan og en rekke andre land rundt i verden. Straffelover for blasfemi og apostasi/frafall er desidert mest utbredt i det utvidede Midtøsten og i Nord-Afrika.

Også i Europa og Amerika finnes det land med blasfemilover, henholdsvis 16 og 29 prosent. Ingen vestlige land har imidlertid lover mot apostasi. Tilbake til Pakistan. Blasfemilovene der er gjenstand for store kontroverser, og får kontinuerlig massiv kritikk fra både pakistanske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. Det er opplagt at lovene, som i utgangspunktet var ment å hindre konflikt mellom de ulike religiøse gruppene under britenes kolonivelde i Sør-Asia, i dag først og fremst er et grusomt undertrykkelsesmiddel rettet mot landets religiøse og sosialt svakerestilte minoriteter. Spesielt ateister, ahmadiyyar og kristne er utsatt, men også liberale og fritenkende muslimer som Mashal Khan og hans to studievenner. De sistnevnte ble også angrepet, men slapp unna med livet i behold.

Det er svak rettssikkerhet for minoriteter i Pakistan, og selv om myndighetene har lovet at drapet blir tatt på alvor og de skyldige dømmes, er det fortsatt svært alvorlig at politiet ikke makter å beskytte personer som blir utsatt for forfølgelse og drap på bakgrunn av livssyn. Omtrent 40 personer venter på dødsstraff eller sitter med livstidsdommer for blasfemi i Pakistan, i tillegg til at minst 69 personer er blitt drept de siste 17 årene av ekstreme grupper som tar loven i egne hender. Nabolandene India og Bangladesh har også et alvorlig problem med lynsjing og drap motivert av forestillinger om krenkelse av religion og «helligdom». India, Pakistan og Bangladesh er alle land hvor problemer med ekstremisme og religiøst motivert vold er økende. Mens fremveksten av IS, Taliban og Al-Qaida-relaterte grupper er godt kjent, har utbredelsen av hinduekstremisme og -nasjonalisme fått mindre oppmerksomhet, til tross for at de i prinsippet ikke skiller seg nevneverdig fra hverandre. Begge tilsidesetter sekulært styre og driver grov sekterisk politikk som setter religiøse minoriteter i fare. Sett i lys av at India får en stadig mer fremtredende internasjonal posisjon, er det bemerkelsesverdig at denne utviklingen går såpass under radaren i nyhetsbildet vårt.

Med en stadig tettere sammenvevd verden gjennom internett, kommer et svært problematisk aspekt inn i Pakistans blasfemipolitikk. Landets myndigheter skal ha forespurt Facebook om å bistå etterforskningen av blasfemisk innhold på sosiale medier, og Facebook har etter sigende signalisert at de vil sende en delegasjon til Pakistan. Dette er noe vi som bruker sosiale medieplattformer bør følge tett med på. Vi har sannsynligvis minimal innflytelse på kreftene som undertrykker og dreper i religionens navn i Sør-Asia, men vi har som deltakere på Facebooks kommersielle plattform et forbrukeransvar. Facebook må ikke gå på akkord med menneskerettighetene i sin iver etter å være den største aktøren på det lukrative annonsemarkedet.

Mashal Khan og mange andre aktivister er blitt drept og forfulgt for sin frihetskamp på Facebook og liknende kanaler. Det minste vi kan gjøre er å videreformidle deres budskap og slik gjøre vår egen Facebook-bruk mer meningsfull i et globalt perspektiv.

---
DEL