Få Forsvaret hjem!

Partileder Bjørnar Moxnes understreker overfor Ny Tid hvorfor Rødt denne måneden har fire nye forslag til Stortinget. Rødt ønsker å reversere myndighetenes iver etter å delta i angrepskriger.
Partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes, mener vimå ha et ordentlig oppgjør med Libya-krigen, ikke "denne sminkede versjonen fra tidligere utenriksminister Jan Petersen". Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Lene Grimstad
Grimstad er journalist i NY TID, og styremedlem i Norges Fredslag.
Email: lene@nytid.no
Publisert: 01.03.2019

Medforfatter: Truls Lie

Ny Tid har lenge stilt seg kritisk til bruken av militæroperasjoner for å løse konflikter samt til måten norske politikere og media fyrer oppunder fiendebilder og følgende krigsoperasjoner på. Partiet Rødt ved Bjørnar Moxnes fremmer på sin side nå fire forslag til vedtak på stortinget (Representantforslag 68 S (2018-2019). Vi går nedenfor inn på punktene sammen med Moxnes.

«De siste 20 årene har den politiske eliten kastet vrak på Norges flere hundre år lange fredstradisjon.» Bjørnar Moxnes

Forslag 1: «Stortinget ber regjeringen undersøke hvor mange som ble drept og skadet av de bombene som ble sluppet av norske kampfly over Libya.»

Libya-utvalgets 260 sider lange redegjørelse til Stortinget i fjor ligger nå til behandling hos Stortingets utenriks- og forsvarskomité for innstilling til Stortinget 27. mars. Vil Stortinget kunne trekke nye lærdommer angående framtidig norsk innsats i internasjonale operasjoner? Norge slapp 588 bomber fra norske kampfly over Libya.

Moxnes påpeker overfor Ny Tid: «Vi må ha et ordentlig oppgjør med Libya-krigen, ikke denne sminkede versjonen fra tidligere utenriksminister Jan Petersen. Det at regjeringen har oppnevnt et Libya-utvalg ledet av en krigstilhenger – som ikke en gang har fått mandat til å undersøke hvor mange sivile som ble drept og skadet i de norske bombeangrepene – er en skandale.»

Petersen er kjent for tidligere å ville ha Norge til å gå inn i Irak-krigen.

Ola Tunander understreket i Ny Tid sist måned hvordan den norske rapporten så forbi hva den britiske rapporten understreket, nemlig «at våre allierte på bakken var libyske islamister med bånd til Al Qaida. Det var disse som sto for angrep på sivile, ikke Muammar al-Gaddafis li-byske styrker». Dette er ikke nevnt med et ord i nevnte rapport. Petersen var dessuten tilbake i 2003 en av en av få norske politikere som erklærte seg skuffet over at Bush-administrasjonens inntog i Irak ikke hadde støtte i Sikkerhetsrådet.

EN SKOLEJENTE GÅR FORBI RUINENE I TRIPOLI ETTER NATO-BOMBINGEN 2011, DER NORGE DELTOK. (FOTO: AFP/NTB SCANPIX)

Forslag 2: «Stortinget ber regjeringen undersøke om daværende statsminister Jens Stoltenberg tilsidesatte Forsvarsdepartementets folkerettslige og grunnlovsmessige vurdering av at Norge kom i krig mot Libya, da han i Stortinget 29. mars 2011 uttalte at ‘Norge er i folkerettslig forstand ikke i krig’.»

Ikke i krig? I Libya-rapporten framkommer det at Forsvarsdepartementet hadde kommet til motsatt konklusjon, altså at Norge i folkerettslig forstand var i krig, noe Moxnes understreker: «I sin iver etter å behage krigshaukene i USA og NATO, villedet Stoltenberg det norske stortinget på det groveste, da han påsto at Norge i folkerettslig forstand ikke var i krig i Libya, til tross for at Forsvarsdepartementet hadde konkludert det motsatte.»

Etter folkeretten har motparten da lov til å gjennomføre angrep mot norske mål: «Det at Norge faktisk var i krig, hadde ifølge forsvarsdepartementet den konsekvens, at libyske styrker etter folkeretten, kunne angripe det norske militæret, potensielt også mål i Norge.»

Legitime bombeangrep her oppe i Norge utført av libyske militære? Stoltenbergs avgjørelse gjorde Norge til et legitimt krigsmål fra en stat som i utgangspunktet ikke utgjorde noen trussel. Moxnes sier til Ny Tid at Stortinget nå bør «be regjeringen undersøke om daværende statsminister Jens Stoltenberg tilsidesatte Forsvarsdepartementets folkerettslige og grunnlovsmessige vurdering. Denne typen ekstremt uansvarlig eksperimentering med Norges sikkerhet må ikke normaliseres.»

Forslag 3: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man innenfor Grunnlovens rammer kan sikre at norsk forsvarsmakt ikke brukes utenfor landets grenser utenom ved selvforsvar eller i oppdrag under FN-ledelse.»

Moxnes henviser til Grunnloven § 26, der det står at regjeringens rett til å innlede krig begrenses til forsvar av landet. Vi kan legge til tidligere Arbeiderparti-statsminister Gro Harlem Brundtlands avslutningstale til Forsvarets høgskole våren 1981: «De tiltak som vurderes som nødvendige for forsvaret av Norge […] skal verken provosere ovenfor naboland eller øke spenningen i vår del av verden.» Siktemålet er å trygge freden, lød talen.

Stoltenberg endte som generalsekretær i NATO, mens den libyske befolkningen endte opp med et totalt ødelagt land, delvis overtatt av Al Qaida og IS, samt en humanitær katastrofe

Forsvarets primærstrategi har siden 1814 vært å ha styrker som kan motsette seg fiendtlig overfall til vi får bistand fra allierte styrker. Dette gjorde vi bevisst for å dempe maktvakuumet i Europa. Nøytralitetslinjen ble brutt under den kalde krigen, med medlemskapet i NATO. Moxnes legger til: «De siste 20 årene har den politiske eliten kastet vrak på Norges flere hundre år lange fredstradisjon med deltakelse i en rekke USA og NATO-ledete angrepskriger.» Han understreker overfor Ny Tid at USAs og NATOs krigseventyr i Afghanistan, Irak, Libya og Syria uten unntak har vært totalt mislykket og katastrofale for sivilbefolkningen: «Dette har samtidig bidratt til å undergrave respekten for den folkeretten Norge er så avhengig av.»

Forslag 4: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan sikre at regjeringsbeslutninger (kongelige resolusjoner) om norsk deltakelse i militæroperasjoner i utlandet må offentliggjøres før de trer i kraft. […] og i så fall hva som gjør at beslutningen er ‘til forsvar av landet’ i tråd med Grunnlovens § 26 […].»

Vi spør om forskjellen på internasjonale operasjoner og eget forsvar: «Rødt mener fellesskapets forsvarsressurser skal gå til å forsvare Norge, ikke misbrukes til andre stormakters uforsvarlige krigsoperasjoner i utlandet.» Moxnes understreker at Rødt overfor Libya-krigen er «opptatt av at norske forsvarsressurser aldri må misbrukes til denne typen angrepskrig igjen».

Røde Kors uttalte nylig på sin side at krigen etterlot Libya i politisk og økonomisk ruin. Landet falt hele 49 plasser på FNs utviklings-indeks; IS og Al Qaida operer fritt i store deler av landet. På høring i Stortinget 4. februar uttalte Røde Kors ved Ivar Stokkereit hvilken prinsipiell sammenblanding av regelverk som hadde funnet sted mellom departementene i 2011.

I 2015 fastslo forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at deltakelsen i utlandsoperasjoner har gått på bekostning av beredskapen hjemme. Rødt fastslår på sin side i sitt arbeidsprogram for 2017–2021 at partiet «vil jobbe for en nordisk forsvarsallianse med Sverige, Danmark, Finland og Island».

Stortinget bør nå ifølge Moxnes be regjeringen sikre at regjeringsbeslutninger offentliggjøres for å bevise at de er «til forsvar av landet». For Moxnes må et folkerettslig grunnlag «ha klare grenser for hva slags maktbruk egne styrker og allierte styrker kan tillates, og slik være et viktig verktøy for å unngå et nytt Libya». Han omtaler Libya-krigen som «en av Norges-historiens verste skandaler», og legger til at hovedmålet med forslaget til Stortinget denne måneden er «at Norges aldri mer skal dras inn i en ny krig som dette».

Granskning

Etter at forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti om å nedsette en uavhengig granskning av den norske deltakelsen i Libya i 2011 ble nedstemt i Stortinget i 2016, vedtok et samlet Storting i 2017 å be regjeringen evaluere operasjonen i Libya. Det ble da besluttet å nedsette et utvalg som fikk i oppgave å «gjennomgå dei norske militære og sivile bidraga til operasjonen i Libya, og dei nasjonale prosessane som låg til grunn for avgjerdene».
Kommentarer