Da Timothy Snyders bok The Road to Unfreedom kom ut i 2018, var det mange som rynket på nesen. I boken ble det hevdet krystallklart at Russland ville komme til å invadere Ukraina og ikke ville nøye seg med å invadere utbryterrepublikkene Donetsk og Lohansk. Like krystallklart ble det hevdet at det amerikanske valget i 2016 ble manipulert av russerne.
Nå har det gått fire år, og mange har i dag fremhevet boken som uvanlig fremsynt. Da jeg anmeldte boken i NY TID i 2018, understreket jeg spesielt forholdet mellom Russland og landets påvirkning på det amerikanske valget, men skrev lite om Russlands forhold til Ukraina.
Nå er denne delen av boken kommet ut i en egen utgivelse, kalt Om Ukraina, med et omslag som er blått med en gul stripe på midten. Altså samme farge som Ukrainas flagg.
Som Snyder forutså
I åpningen av denne lille utgivelsen, som helst ikke bør leses alene, men som en forsmak på den samlede boken, står det: «Russlands ødeleggende krig mot Ukraina må møtes ikke bare med motstand, men også med inspirasjon. For å få slutt på denne krigen må EU fortsette strategien med økonomiske sanksjoner mot Russland. […] EU må vise at det er i stand til å fornye seg moralsk, politisk og intellektuelt. Lederne må vise at de har en fremtidsvisjon som trekker veksler på krigshistorien, og som bidrar til å få slutt på krigen.»
Det har gått temmelig nøyaktig som Snyder forutså. 28. februar i år gikk Europaparlamentet inn for å gi Ukraina status som kandidatland. Men som man også med rette kan hevde: Ukrainas tilnærming til EU er en av de viktigste grunnene til at landet er blitt invadert av Russland.
Ivan Ilyins filosofi og politikk
I ettertid er det lett å se hvorfor mange tok feil i forkant av Putins invasjon av Ukraina i februar i år: Vi tok feil, blant annet fordi vi ikke maktet å se Russlands politikk under ett, i lys av det Snyder kaller «evighetens politikk» og «uunngåelighetens politikk». Snyder bruker mye plass på å forklare filosofen Ivan Ilyins påvirkning på Putins politikk: «Vladimir Putin fremstilte annekteringen av Krim som en mystisk personlig forvandling, en eksaltert overgang til evigheten. Krim måtte være en del av Russland, forklarte Putin, fordi lederen av det gamle Rus, Volodomyr/Valdemar, som Putin kalte Vladimir, var blitt døpt der tusen år tidligere.»
Snyder forklarer Ivan Ilyins evighetspolitikk slik: «En bakovervendt syklus erstatter tidens fremadrettede gang; loven er dét Russlands leder sier den er; Russland bøter på Guds mislykkede verden med vold.»
Putin er altså å betrakte som Guds nødvendige hjelper. Han hjelper Gud med å fullkommengjøre verden, og Putin er en mann som kommer et sted utenfor historien for å endre tidens gang. Tiden har gått av hengslene, og han er den utvalgte til å rette den opp igjen.
Ilyins filosofi og politikk hever seg høyt over de rent materielle forholdene og er en åndelig form for politikk. Snyder beskriver dette blant annet som «et åndelig forsvar mot et permanent angrep fra Vesten».
Hvis vi ikke prøver å sette oss inn i og forstå Russland som et åndelig rike, et rike som i Putins øyne er totalt uskyldig, og hvor de uvitende og udannede massene representerer Russlands åndelige uskyld, men bare ser landets invasjon av Ukraina som et rent militært strategisk angrep, kan vi ikke forstå Putins handlinger som annet enn sinnssyke eller dypt irrasjonelle. Men skyldes det en mental og intellektuell tilkortkommenhet hos oss vestlige mennesker? Russland er et annet sted, åndelig og mentalt. Skal vi ikke engang prøve å forstå den tenkningen som ligger bak Putins invasjon?
Tolkning og forvrenging
Invasjonen av Ukraina i 2014 er, skal vi tro Snyder, bare en videreføring av den evighetens politikk som begynte med invasjonen av Krim, av russerne kalt «den russiske våren». Men den forvrenger den delen av verdenshistorien som inkluderer forholdet mellom Ukraina og Russland, der sannheten spiller en ikke-eksisterende rolle. Forvrengningen går blant annet ut på at Kyiv en gang var hovedstaden i kongedømmet Rus. Kyiv skal altså opprinnelig ha vært hovedstaden i Russland, og derfor er ikke Ukraina noe ordentlig land. Slik bruker Putin fortiden for å tilrettelegge og forsvare sine handlinger, og sannheten er her fullstendig underordnet. Kan det være at han tror på det selv?
Russland er et annet sted, åndelig og mentalt.
I Putins tolkning av invasjonen av Ukraina har ukrainerne spilt rollen som nazister. På samme måte som bestefedrene ærefullt forsvarte Sovjetunionen mot Nazi-Tyskland, har invasjonen av Ukraina utspilt seg i et innbilt 1941, skriver Snyder. Myten om en felles ukrainsk og russisk fortid har i Putins hode blitt til at Russland må reddes fra nazismen en gang til ved at Ukraina invaderes. Grunnen kan blant annet være at nazisme blandes med alt vestlig. I sin tale 9. mai sammenlignet Putin kampene i Ukraina med Sovjetunionens kamp mot Nazi-Tyskland. Det er dermed et land som må reddes fra seg selv og nazifisert, vestlig og dekadent innflytelse.
Ifølge Snyder må EU tilby en annen tolking av andre verdenskrig enn Putins tolkning, og den må være «en tolkning som forklarer den krigen som blir utkjempet nå, som europeere i dag og fremtidens generasjoner vil forstå».
Det er ikke nok å tilby militær motstand, ifølge Snyder, man må også tilby en troverdig fortolkning av historien, gi den en sannere fortolkning, slik at den gir den oppvoksende generasjon en kontekstuell mening i et større, historisk perspektiv. Vi må kunne tilby en mer troverdig versjon av historien enn Putins falske, forvrengte fortolkning. Foreløpig mangler denne.
