En eventyrer i den indre verden

Regissør Corinna Belz på eksklusivt husbesøk hos Peter Handke. Får vi endelig tak på den sky og mangesidige forfatteren? 

Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

Bin im Wald – kann sein, dass ich mich verspäte

Corinna Belz

Tyskland

Er i skogen – blir muligens forsinket. Slik lyder tittelen på Corinna Belz’ dokumentarfilm om forfatteren Peter Handke. Hun fant den på lappen han hadde festet på jernporten.

Beskjeden er skrevet med blyant, sannsynligvis med en av de utallige fargestiftene Handke alltid har liggende klare. Belz, en prisbelønt tysk filmskaper, er blant de få som overhodet får sette sin fot innenfor jernporten i Chaville utenfor Paris, der Handke bor. Og enda mer eksklusivt er Handkes ja til hennes filmprosjekt. Etter måneder med null kontakt møttes de til et første møte, og spørsmålet Belz måtte svare på, var: «Men hva vil du filme? Det å skrive kan man ikke fremstille, slik man kan fremstille en malers verk.» Dette var åpenbart den hardeste nøtten å knekke. Etter resultatet å dømme dreide det seg i stor grad om die Weglassarbeit – for øvrig et Handke-ord med betydningen «arbeidet med å kassere, ikke befatte seg med».

Fra angry young man til einstøing. Den som forventer seg en Handke-pakke fra a til å, vil føle seg sørgelig snytt. Handke-universet rommer mer enn 60 bøker: romaner, essays, dikt, teaterstykker, filmmanuskripter, avisartikler, oversettelser; et 75-årig liv med geografisk så vel som tematisk spagat. Det spenner en lang bue fra angry young man (forfatterkolleger fikk sitt pass påskrevet med «beskrivelsesimpotent, dum og tåpelig prosa») til en sky einstøing med hovedprosjektet å leve i språket, stadig å foredle uttrykksformen, alltid å søke sitt jeg i det oppfinnsomme. («Det å kunne fortelle ut fra fantasien er ikke normalt. Det er sjeldent. Uten visjon går det ikke.»)

Wie soll man leben? 

Corinna Belz har skrumpet dette universet inn til nærbilder av en stillfarende, skjønt lett ulmende, mann i sin hule, med sine fargestifter, sitt broderi og sin sofa under et (ukommentert) storformatbilde av asiater på elvereise. Vi ser en sped figur med bakoverbørstet dikterhår streve med å tre tråden i en nål, skrelle sopp – både lyd og bilde er i ekstrem close-up. Soppturene i skogen er viktig for Peter Handke: «Jeg er en Pilztrottel» – en sopptulling. Dette har han selvfølgelig også skrevet om. «Denne lille verdenen. Den er min redning.» Redning fra hva? Svarene anes lik skimrende støv i solstrimen fra et vindu, ordknapt: «Har du noen gang opplevd en vellykket dag?» (Tema behandlet i essayet Versuch über den geglückten Tag – «Forsøk på en vellykket dag».) En dyp og eksistensiell kamp gir ham fire stille ord: Wie soll man leben? Hvordan skal man leve?

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.