EUs tyngste budsjettpost

Landbruket i EU subsidieres med 40 prosent av unionens samlede budsjett.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utgangspunktet var edelt nok. De opprinnelige EU-landene ønsket å gi sine bønder et solid løft slik at de kunne få en inntekt som de kunne leve av, og som var på nivå med gjennomsnittsinntekten i det enkelte land. For å få til det mente en at landbruket trengte økonomisk støtte. Med subsidiene ville en få bønder som kunne leve et godt liv, og i samme slengen ville en få fornøyde forbrukere som kunne nyte godt av de produktene som bøndene produserte til en rimelig pris.

Landbrukspolitikken har endret seg gjennom årene, og måten subsidiene har blitt brukt har endret seg. EU sier i sine mål for landbruket at det skal sikre tilgangen på mat, at distriktene skal sikres og at en får noe igjen for de pengene som settes i denne sektoren.

Subsidiebruk

Da den første felles landbrukspolitikken ble formet for rundt femti år siden var et viktig mål at bøndene produserte de aller mest nødvendige matvarene til innbyggerne. I dag har konkurranseelementet overtatt og i dag ønsker EU at det i større grad er gjennom bondens muligheter til å konkurrere på pris og kvalitet som skal sikre landbruket inntekter.

Til tross for ønsket om økt konkurranse på alle områder, så har et flertall i EU hele tiden ment at det ikke er mulig å ta bort subsidiene som gjør at EU-bonden med offentlig støtte kan utkonkurrere landbruksvarer fra land utenfor unionen.

Det har likevel skjedd noen små endringer gjennom årene. Landbrukssubsidiene har hele tiden vært den tyngste enkeltposten i EUs budsjett. I 1988 utgjorde denne posten 68 prosent av EUs samlede budsjett. I dag har denne posten krympet til 40 prosent, men fremdeles er dette den største og vanskeligste posten.

Gjennom årene har ikke bare subsidiene til bøndene vært en utfordring. De svimlende beløpene som har blitt utbetalt har også lagt grunnlaget under en rekke korrupsjonsskandaler der både bønder og i særdeleshet korrupte embetsfolk har greid å grafse til seg penger i forbindelse med overføringene til landbruket.

Selv om målet om leveringssikkerhet og en god inntekt for bonden hele tiden har vært en del av målet, så har unionen gjennomført en rekke reformer for å komme ut av subsidieutfordringene.

Nye reformer

Den siste og hittil største reformen ble vedtatt i 2000 og gjennomført i 2003. Denne reformen står for de mest omfattende endringene i den felles landbrukspolitikken siden den første ble vedtatt i 1958.

Kravene om økt konkurranse og mer hensyn til miljøspørsmålene er bare deler av at EU jobber med å tilpasse sitt regelverk til de kravene som Verdens Handelsorganisasjon (WTO) stiller og som EU langt fra oppfyller. WTO er særlig opptatt av at subsidiepolitikken skaper ulik konkurranse.

EU er i dag verdens største importør av matvarer og er det største markedet for varer fra verdens fattigste land.

Utvidelsen av EU fra 15 til 25 medlemsland er også en formidabel utfordring. Antallet bønder økte med hele 70 prosent i EU da de 10 landene ble medlemmer.

---
DEL

Legg igjen et svar