Europeisk reggae-forbrødring

Visste du at Tyskland leder an innen europeisk reggae? Nå står en gjeng fra Leipzig bak en samleplate med reggae fra 20 europeiske land – og Jørg-1 fra Tungtvann representerer Norge.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den nordnorske rapperen Jørgen «Jørg-1» Nordeng, best kjent fra hiphop-gruppa Tungtvann, leverer det norske bidraget på Rodeo Europe. Albumet tar mål av seg å vise fram det beste fra den europeiske reggae/dancehall-scenen, og er gitt ut av det toneangivende tyske plateselskapet Germaican Records.

Etter at rapperen Jørg-1 slo gjennom med Tungtvann i 2000 har han utmerket seg som en av de mest kunnskapsrike reggae-entusiastene i Norge, og han har drevet intens misjonering i form av både konserter, DJ-ing og musikkjournalistikk. Tungtvann er blitt stadig mer reggaefarget, mens Jørg-1 også har jobbet med prosjekter som Busta Ofte, Raggabalder Riddim Rebels og reggaebandet Manna. Nå har interessen resultert i den ærefulle deltagelsen på Rodeo Europe, som samler 20 av de beste reggae/dancehall-artistene fra 20 forskjellige europeiske land, og med tekster på 18 forskjellige språk.

I motsetning til innen hiphop, hvor rappere ofte krever enerett på produksjonene de bruker, er det på Jamaica fritt fram for vokalister å hive seg på de heteste instrumentalene – kalt «riddims». Produsentene som er tilknyttet Germaican Records har som noen av svært få ikke-jamaicanske «riddim»-produsenter fått innpass på Jamaica, og tidligere i høst slapp de «Rodeo»-rytmen, brukt i låter av dancehallstjerner som Elephant Man, Mad Cobra, Degree og T.O.K. Etter denne suksessen bestemte de seg for å samle Dancehall-Europa til ett rike, og nå kommer altså resultatet i form av «riddim»-albumet Rodeo Europe. I tillegg til Jørg-1 gjør følgende sine versjoner av «rodeo»-rytmen: Den franske raggagudfaren Daddy Mory, spanske Daddy Maza, tyske D-Flame, svenske Jogi, Little Tasha fra Danmark, finske MC Paarma, samt Cool D & Stupid F fra Estland og artister fra Serbia, Sveits, Ungarn, Tsjekkia, Østerike og England. Jørg-1 er både stolt og glad.

– Hva betyr denne deltagelsen for deg rent personlig?

– Personlig betyr det ekstremt mye for meg. Da jeg og Håvard (Jenssen, Jørg-1s backup-rapper i Tungtvann og partner i DJ-teamet Raggabalder, journ.anm.) begynte å kjøpe vinylsingler med reggae på Summerjam i 2001 for å spille ute, så var det spesielt en «riddim» som skilte seg ut for oss, med bedre produksjoner og pressing enn resten: «Bitch» på Germaican Records. Det var da vi skjønte at europeere faktisk kunne gjøre dette på ordentlig. Allerede da jobbet jo Germaicans husprodusent, Pionear, med Elephant Man, Mr. Vegas og andre Jamaica-stjerner, og vi har vært blodfans siden. Så da de da tok kontakt med oss etter å ha hørt dancehall-låta vår, «Sinnsyk», var det en utrolig bekreftelse på at vi er inne på noe, forteller Jørg-1.

– Det er nok litt vanskelig for nordmenn å få ordene reggae og Tyskland til å passe i samme setning. Hva kan du selv si om tysk reggae?

– Tyskerne er jo kjent for å gå inn med hud og hår når de først skal gjøre noe, og innen reggae har de alltid vært i bresjen. Summerjam i Køln har vært Europas største reggaefestival siden starten tidlig på 80-tallet, og det har alltid vært enormt mye ska i landet. Germaican-gjengen startet jo som skabandet Messer Banzani i Leipzig i gamle Øst-Tyskland på 80-tallet. I motsetning til i for eksempel Frankrike, hvor reggae er knyttet til de afrikanske miljøene, så er reggae i Tyskland mer en anti-rasistgreie, og mange av aktørene er hvite.

– Fakta er vel at de beste tyske reggae- og dancehall-artistene nyter stor respekt på Jamaica – og at Tyskland nå har passert både England og Frankrike i kampen om å ha den mest vitale og nyskapende reggaescenen utenfor sjangerens hjemland?

– Den tyske reggae-artisten Gentleman er den første europeiske, og ikke minst hvite, reggaeartisten som har fått innpass på Jamaica. Han bor der, og jobber utelukkende med de største aktørene på øya. Første gang han opptrådte på Sting, Jamaicas største reggaefestival, heiv publikum flasker på ham, men han nekta å gi seg. Nå nyter han full respekt, og selger faktisk plater der. Verdensmesterskapet i sound system-business, World Clash, ble i år vunnet av det hvite soundsystemet Sentinel fra Stuttgart, og dette er jo ganske så historisk. Germaican var i tillegg de første som fikk utgitt en egen «riddim»-plate på VP Records, og fikk også delta på den prestisjetunge Reggae Gold-samleren. Andre tyske plateetiketter, som Kingstone og Pow Pow, har i etterkant også gjort suksess på Jamaica, så det er ingen tvil om at Tyskland eier Europa når det kommer til reggae i dag.

Hva skjer med plata i Norge?

– Med unntak av en konsert på Blå forrige uke, er det litt usikkert hva som skjer. Christer Falcks C+C Records gir den ut i Norge, så det blir vel litt opp til ham. Vi sender uansett låta vår til radio og DJ-er, så får vi se hvordan responsen er. Uansett er vel dette en nisjeutgivelse, og Norge er neppe det landet Germaica vil tjene penger på.

– Men kan deltagelsen på denne samleplata bety at det kan åpne seg en tysk reggae/dancehall-rute på spillesteder i Tyskland, noe lignende det norske punk- og rockeband har fartet rundt i siden 90-tallet?

– Neppe, men som en kombinasjon av Raggabalder-DJ-ing og minikonsert kan det kanskje gå? Hva dette betyr rent karrieremessig er vanskelig å si, men det blir nok lettere å komme i kontakt med artister fra andre land, i og med at vi nå kan referere til dette. Og vi håper jo helt klart på videre samarbeid i en eller annen form. Vi skal for øvrig til Malmö og Lund rett over jul, men vi konsentrerer oss 100 prosent om et nytt Tungtvann-album og en ny mixtape nå, som skal ut i henholdsvis april og februar. Å erobre verden med nordnorsk lyrikk er vel en umulighet, uansett hvordan du vrir og vender på det.

---
DEL

Legg igjen et svar