Europas seierherrer?

I skinnet fra Grand Prix-lyskasterne framstår menneskerettighetsbruddene i Aserbajdsjan enda grellere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Malahet Nasibova er leder av Aserbajdsjans «Democracy & NGOs Development Resource Center» i enklaven Nakhitsjevan. I 2009 ble hun tildelt Raftoprisen. Nasibova skriver eksklusivt for Ny Tid.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Eurovision. Aserbajdsjan vant årets Meoldi Grand Prix! Fantastisk. Vi var så glade alle sammen, vi danset og sang til hele konkurransen. Det er en deilig følelse å være først.

Men la oss nå se – er det bare lett å takle en slik seier? Betyr det at vi har vunnet en musikkonkuranse at vi kan regne oss som best i Europa? Her finnes det to interessante aspekt.

For det første: Hva vet Elli & Niki, eller Eldar og Nigjar, om å representere Aserbajdsjan? Er de informert om alt som har skjedd i landet hva gjelder brudd på menneskerettigheter og ytringsfrihet?

Kommer de til å fortelle de andre deltakerne i konkurransen, når de kommer til Baku i 2012, om hva som bekymrer dem i landet? Kommer de til å fortelle om de unge menneskene som har mottatt utdanning ved noen av verdens beste universitet, for så å bli arrestert når de kommer hjem bare fordi de har forsvart menneskerettighetene? Kjenner de til fem år gamle Marjam som roper «Azadlyg!» (frihet!)? Kjenner de til femti år gamle Gezel Bajramli, som politimennene slepte langs bakken? Kan de virkelig ikke noe annet enn å danse og synge?

Boikott?

For det andre: Kommer ikke de europeiske landene til å nøle med å sende sine representanter til MGP i 2012? Hele verden vet da at årets vinnere Elli&Niki representerer et land der situasjonen for menneskerettigheter, pressefrihet og politisk frihet blir dårligere for hvert år som går.

Kanskje europeerne har en plan? Det er jo mulig at de stemte på våre deltakere nettopp for å rette oppmerksomheten mot Aserbajdsjan, for at myndighetene skulle føle seg forpliktet til å tenke over ansvaret de har? Det finnes jo en oppfatning om at MGP ikke bare er en musikkonkuranse, men at den også har et politisk aspekt. Det kan jo hende det til og med finnes folk som vil boikotte neste års arrangement, simpelthen ved å holde deltakerne sine hjemme. Hvem vet?

Ambassadøren for EUs delegasjon til Aserbajdsjan, Roland Kobia, sier:

«MGP er ikke bare en musikalsk begivenhet – her finnes det også politiske momenter. Dette er en gyllen mulighet, fordi all oppmerksomhet kommer til å ligge på Aserbajdsjan.»

Utenfor lyskasterne

Dette skjedde i Aserbajdsjan rett før og rett etter Melodi Grand Prix:

  • Europaparlamentet dømte Aserbajdsjan for menneskerettighetsbrudd. Den 12. mai vedtok Europaparlamentet en resolusjon som kritiserte Aserbajdsjan. Resolusjonen retter kritikk mot brudd på ytringsfriheten.
  • De unge aktivistene Bakhtijar Gadjiev og Djabbar Savalan ble arrestert kort tid etter at de hadde deltatt aktivt på Facebook og i regimekritiske aksjoner, siktet for å ha sneket seg unna militærtjeneste og å oppbevare narkotika. Det europeiske parlamentet vurderer begge sakene som en forverring av menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan og som forfølgelse av politiske aktivister. De oppfordret landets myndigheter til å øke sikkerheten for journalister.
  • Aserbajdsjans myndigheter bruker Nabucco-rørledningen til utpressing av Europa. Talsmann i nasjonalforsamlingen: «Det internasjonale samfunn oppfører seg ufint!» Aserbajdsjanske myndigheter kritiserte Europaparlamentets resolusjon og kalte den et press mot Aserbajdsjan i forbindelse med den planlagte gassrørledningen Nabucco (også kalt Tyrkia-Østerrike-rørledningen). De hevder at Europa ved hjelp av slikt press forsøker å få landet til å gi fra seg flere fordeler i avtaleforhandlingene. «Det er ufint å presse Aserbajdsjan på grunnlag av menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsippet,» uttalte Zifajet Asgarov, første visetalsmann i nasjonalforsamlingen Milli Majlis under sist høring.
  • OSSEs spesialutsending for mediafrihet Dunja Mijatovic: «Hvis jeg ikke ser fremgang i Aserbajdsjan, vil jeg ikke nøle med å henvende meg til verdenssamfunnet.»OSSEs representant for mediafrihet, Dunja Mijatovic, kritiserte nok en gang presset mot ytringsfrihet i Aserbajdsjan. Hun bemerket at myndighetene må være mer tolerante overfor ytringsfrihet i sosiale medier. «Både OSSE og andre internasjonale organisasjoner mener at ytringsfrihet er en viktig tjener for demokratiet. Representantene for massemedia må få utfylle sin funksjon som samfunnsobservatører i frihet, ikke i fangenskap,» sa Mijatovic.
  • De internasjonale organisasjonenes håp er ikke blitt virkelighet. Aserbajdsjanske myndigheter har igjen lurt det internasjonale samfunn.I byen Ganja i Nizamin-distriktet ble det den 18. mai tatt ut tiltale mot den Harvard-utdannede Bakhtijar Gadjiev. Etter å ha erkjent skyld på tiltalepunktet om unnvikelse av militærtjeneste ble han dømt til to års fengsel. På den måten ble de internasjonale organisasjonenes bønn om å avslutte forfølgelsen av den unge aktivisten nok en gang ignorert av aserbajdsjanske myndigheter. I følge lokale og internasjonale demokratiske organisasjoner er hovedgrunnen for Gadijevs arrestasjon hans aktive deltakelse i sosiale medier og kritikk av regimet. Ifølge advokat og menneskerettsforkjemper Intigam Alijev har myndighetene «nok en gang demonstrert at de er fremmede for demokrati, menneskerettigheter og rettferdighet».

Strengere straffer

I løpet av de siste fem årene har myndighetene i økende grad gitt strenge fengselsstraffer til uavhengige journalister og bloggere. Det har vært tilfeller av arrestasjonskampanjer og vold.

I løpet av samme tid er det blitt organisert 350 falske rettsprosesser. Et titalls journalister er blitt nødt til å rømme landet. Journalisten Elmar Husseinov ble myrdet. De skyldige i saken er ennå ikke straffet.

NB: Norske menneskerettighetsaktivister har uttrykt bekymring over at kronprins Haakon planlegger å delta ved den årlige International Caspian Oil&Gas Exhibition i Baku i begynnelsen av juni. «Vi har skrevet et åpent brev til kronprinsen der vi anmoder han om ikke å støtte det autoritære regimet i Aserbajdsjan,» melder Den norske Helsingforskomité, som har signert brevet sammen med Raftostiftelsen og HR House Foundation.

Denne posisjonen er ikke bare en protest fra norske menneskerettsaktivister mot Aserbajdsjans autoritære regime, men også en taktikk for å støtte den demokratiske utviklingen i landet.

Oversatt fra russisk av Kristian Krohg-Sørensen



---
DEL