Europas perfeksjonerte forbrytelse


Dokumentaren Eldorado tar for seg Europas kyniske behandling av flyktninger og minner oss om at europeere selv var på flukt for knappe 100 år siden.

Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.
Email: dieter@gmail.com
Publisert: 2019-02-28
Eldorado
Regisør: Markus Imhoof
(Sveits/Tyskland)

Det er blitt vanlig å se lik liggende langs Europas grenser som en del av «tingenes tilstand». Overvåkningsfly og redningstokter begrenses og holdes tilbake, for å dekke over katastrofens grelle synlighet: Det er å foretrekke at folk dør i det skjulte.

Hva kan en filmskaper gjøre i møte med banaliseringen av humanitære katastrofer? I Eldorado – presentert ved Berlinalen i år – bruker regissør Markus Imhoof sine egne personlige minner til å kaste lys over vår tids migrasjonskrise. Gjennom en lavmælt voice-
over får publikum ta del i hans brevveksling med en barndomsvenn, krigsflyktningen Giovanna.

Giovanna var en utsultet italiensk jentunge under andre verdenskrig. Blant så mange andre trengende unge flyktninger ble hun etterlatt i et depot like etter krigsutbruddet, i Imhoofs hjemby ikke langt fra Zurich. Gjennom Røde Kors’ transportprogram for barn tok Imhoofs familie til seg lille den lille jenta, og hjalp slik Giovanna og familien hennes gjennom en kort periode på nøytral, sveitsisk grunn.Til tross for knapphet om godene delte Markus’ familie maten sin med Giovannas i periodene med matrasjonering. . Etter noen  måneder ble flyktningfamilien tvunget til å reise tilbake til Italia. Eldorado viser hvordan Imhoofs minner fra den ømme brevdialogen med Giovanna på nytt vekkes til live.

Nyliberale paradokser

Fra tilbakeblikkene til barndommen snur Imhoof fokuset mot dagens flyktningkrise, og gjennomgår skritt for skritt de skandaløse paradoksene i vår tids nyliberale verdenspolitikk. De første bildene viser druknede mennesker langs Italias kyst. Imhoof dokumenterer redningsaksjonene til den italienske operasjonen  «Mare Nostrum», som så langt har reddet livet til om lag 100 000 mennesker.

Abonnement kr 195/kvartal

Det første paradokset er lett å legge merke til: Europeiske land uten kystlinje dikterte de absurde retningslinjene for registrering av flyktninger – som blant annet gjør det land ansvarlig for flyktningen, der han eller hun registrerte seg for første gang. dette gjelder selv om flyktningen allerede har familie i andre europeiske land. En slik regel fører nødvendigvis til innstramming av ankomstnasjonenes immigrasjonspolitikk, noe situasjonen i dagens Italia er et klart eksempel på. Imhoof dokumenterer også det administrative maskineriet, der kapasiteten er presset til bristepunktet grunnet det enorme antallet flyktninger som …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?