Europas krise er filosofisk


Europa lider under en uklar krise: Kreftene som skulle forene oss, er fraværende, mens de motsetningene som skulle drive frem noe nytt, er for vage. En filosofisk klargjøring av sykdommen må til for å forberede en sunn politisk kamp. 

Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 2018-05-02
A Philosophy for Europe
Forfatter: Roberto Esposito
Polity Press, UK

Roberto Esposito har de siste tiårene markert seg som en av Italias fremste og mest tilgjengelige tenkere, og er først og fremst kjent for sine bøker om fellesskapet: Immunitas og Communitas. Tenkningen av samfunnet (communitas) henger sammen med en tenkning av immuniteten, fordi ethvert samfunn er som et felleskap beskyttet mot en fiendtlig utside. Det som hos Schopenhauer og Nietzsche var en spekulativ livsfilosofi, har gått veien via Foucaults sene arbeider og blitt til en «biopolitisk» tenkning. Striden står om livsbetingelsene både for de enkelte kropper og for samfunnslegemet som helhet.

Også hos Esposito er det en uttalt forbindelse til Foucaults «biopolitikk» – som berører helse, seksualitet og død – så vel som til den sene Heideggers tanker omkring teknologi og naturen. For Esposito blir også de to verdenskrigene – særlig den andre – avgjørende. Dette er ikke bare fordi dette var tiden der Heidegger hadde sine mørkeste år og lot sin dype tanker om tid og skjebne tangere nazistenes historiske visjoner. Det er også fordi det i verdenskrigene var at en maskinell forvaltning av menneskets liv og legemer viste seg på sitt mest monstrøse som sivilisasjonens sanne vrengebilde: Europas krise hadde lenge vært latent i kulturen og tenkningen, men manifesterte seg nå for fullt på et politisk og geografisk plan – og rev resten av verden med seg.

En filosofisk Europa-krise. Esposito minner oss om at «krise» er et begrep fra medisinen som betegner pasientens tilstand der denne svever mellom liv og død. Terrortrusler og migrasjonskrisen gir inntrykk av at problemene presser seg på utenfra, og at det – i biopolitiske termer – dreier seg om å immunisere seg mot ytterverden. Esposito har andre steder fremhevet at biopolitikk ikke bare handler om immunologisk selvforsvar og ren overlevelseskamp. Kriser kan også ses som uttrykk for en pågående fødsel – et vedvarende forsøk på å komme til liv og finne form. Ytre problemer er uttrykk for transformasjoner som filosofien kan foregripe.

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

Med et grøss ser vi alle felleskapets fortrolige overbevisninger rakne under et kaldt og mistroisk blikk – som egentlig er vårt eget.

Nietzsche ga lenge før verdenskrigene et navn til den europeiske krisen: nihilisme. Denne «uhyggeligste av alle gjester», er en hjemløs …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)