Europamesterskap i streng asylpolitikk

Regjeringens tilleggsnummer for å finansiere økningen i asylsøkere fører også med seg en rekke innstramninger: alt fra strengere krav for familiegjenforening til kutt i støtten til innvandrere på mottak. Målet er å få færre til å reise til Norge ved å gjøre livet til flyktningene vanskeligere. Det er et dårlig utgangspunkt for å utforme en […]

To flyktningbarn ankommer Pireus i Hellas. Foto: AFP PHOTO / Louisa Gouliamaki.
Leder av Unge venstre

Regjeringens tilleggsnummer for å finansiere økningen i asylsøkere fører også med seg en rekke innstramninger: alt fra strengere krav for familiegjenforening til kutt i støtten til innvandrere på mottak. Målet er å få færre til å reise til Norge ved å gjøre livet til flyktningene vanskeligere.
Det er et dårlig utgangspunkt for å utforme en god asylpolitikk. Et bredt politisk kompromiss er en god idé, men premisset må være at Norge møter flyktningstrømmen både med hjerterom og med villighet til å ta tøffe valg. Vi skal ta imot de asylsøkerne som kommer til Norge, og de kvoteflyktningene Stortinget allerede har vedtatt at vi skal ta inn. Dette er vi nødt til å gjøre samtidig som vi øker bevilgningene til nødhjelp i nærområdene og opprettholder den vanlige kvoten for flyktninger fra andre kriserammede deler av verden.

Upopulært. Vi er også nødt til å forholde oss til kostnadene ved å ta imot flyktningene. Den viktigste enkeltfaktoren for hvor store kostnadene blir, er integrering. God integrering er viktig. Derfor stiller jeg spørsmål ved Regjeringens kutt i norskopplæring og deres manglende villighet til å tenke nytt om arbeid og sysselsetting. Vi er nødt til å endre et system som passiviserer flyktninger. Vi må skape et system som oppmuntrer til og berømmer initiativ.
Samtidig må vi se nærmere på hvordan velferdsstaten fungerer, hvilke ordninger som hemmer integrering, og hva vi kan gjøre for å forbedre oss. Dette et tiltak som vil bedre integreringen. Dessverre er dette vanskelig og upopulært. Dermed risikerer vi at politikere som skal vise handlekraft i møte med flyktninger, ender opp med å gjennomføre symboltiltak som gjør livet til flyktninger vanskeligere og ikke tar tak i de reelle utfordringene vi står overfor.

Symbolsaker. En rekke europeiske land har gjennomført innstramninger og tiltak for å gjøre flyktningenes liv vanskeligere. Lite tyder på at dette gjør at færre reiser til Europa – men det påvirker hvor flyktningene velger å dra. Flyktningkrisen minner oss på hvor sammenvevd vi er på tvers av landegrensene, og hvordan det vi gjør i Norge, påvirker andre land.

Flyktningkrisen minner oss på hvor sammenvevd vi er på tvers av landegrensene.

Europeisk innvandringspolitikk er i ferd med å utvikle seg til en allmenningens tragedie. Heller enn å utvikle effektive ordninger for mottak og bosetting av dem som har rett på opphold, og uttransportering av dem som ikke har det, er mange land mest opptatt av å sikre at de mottar færrest mulig flyktninger. Det legger et stort press på landene som er villige til å bosette.
Regjeringens forslag inneholder mange symbolsaker som ikke fører til en bedre asylpolitikk. Samtidig kuttes det kraftig i bistanden som skal sikre at vi over tid ikke kommer i en ny situasjon med store flyktningstrømmer. Dersom et kompromiss skal gå langs disse linjene, er det en lite fremtidsrettet idé. Derimot bør vi samles om å finne inndekning og nødvendige reformer for å fremme integrering. Ikke minst må Norge knytte seg tettere til EUs arbeid med å fordele flyktninger.

Løsninger. Flyktningkrisen har vist at vi er en del av verden. Det er gjennom internasjonalt samarbeid vi skal finne løsningen. Norsk asylpolitikk må ikke være med i konkurransen om å være strengest, men heller bidra til å finne felles løsninger.

---
DEL