Europa trenger sikkerhet for Russland, og sikkerhet med Russland

Hva kan vestblokken gjøre for å bedre det kjølige forholdet til stormakten i øst, spør Manfred Huterer, diplomat ved den tyske ambassaden i Warszawa. Er en åpen dialog og gjensidig respekt mellom Vesten og Russland mulig?

I kjølvannet av russisk folkerettsstridig annektering av Krim og destabiliseringen av Øst-Ukraina, har Russland og Vesten havnet i en tiltakende militarisert konfrontasjon. Da Moskva satte spørsmålstegn ved den europeiske sikkerhetsordningen, var det kulminasjonspunktet i et allerede kjølig forhold. Med president Putins tale på sikkerhetskonferansen i München i 2007, der han i en såret tone beskyldte Vesten for systematisk å motarbeide russiske stormaktsinteresser, og med den russisk-georgiske krigen i 2008, ble det klart at Russland definerer sine interesser i avgrensning mot Vesten. Russland vil ikke bli integrert, men krever heller – med henvisning til «det nære utland» – selv å integrere. Siden da har Russland-debattene kretset rundt spørsmålet om hvilken rolle Vesten spiller i denne konfrontasjonen, og hva Vesten kan gjøre for igjen å bedre forholdet til Russland.

Realpolitikk uten et verdibasert fundament holder ikke.

Europa trenger sikkerhet for Russland, og sikkerhet med Russland. I lys av dagens situasjon må europeisk Russland-politikk ha en dobbeltstrategi: «Så mye avskrekking som nødvendig, så mye samarbeid som mulig.» Målet må være at Russland igjen forplikter seg til en regelbasert sikkerhetsordning i Europa.
. . .

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- annonse -
- annonse -
manfred@nytid.com
Huterer er diplomatisk utsending ved den tyske ambassaden i Warszawa, og tidligere enhetsleder for Russland, Ukraina, Hviterussland, Moldova og EaP i det tyske utenriksdepartementet. Oversatt til norsk av Thomas

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

En landbrugsklynge – et topmoderne industrielt kompleks

MAD: Problemet er adgangen til mad. Alle skal spise for at leve. Skal vi spise, må vi købe. For at købe, må vi arbejde. Vi spiser, fordøjer, og skider.

Dydens diktatur

KINA: Kinas kommunistparti praler i dag med, at det er i stand til at genkende enhver af landets 1.4 milliarder borgere inden for få sekunder. Europa må finde alternativer til den stigende polarisering mellem Kina og USA – mellem et statsligt overvågende diktatur og den liberalistiske individualismes hensynsløse selvudlevelse. Måske en form for anarkistisk samfundsorden?

Protest kan koste deg livet

HONDURAS: Nina Lakhanis farlige søken etter sannheten bak drapet på miljøaktivisten Berta Cáceres ender opp i flere spørsmål enn svar.

Det kulturelle bindemiddelet

ROMAN: DeLillo iscenesetter en slags allmenn, paranoid tilstand, en mistenksomhet som har global rekkevidde.

Kreativ ødeleggelse

SØPPEL: Norge er ikke rigget for tekstilsortering. Selv om vi sorterer søppel, er vi ikke i nærheten av steder i Japan, som kan resirkulere i 34 ulike kategorier. Der er målet at kommunene ikke sitter igjen med noe avfall – og uten søppelbiler!

Kontrollsamfunnet og det uregjerlige

SENMODERNE: Mennesker i dag får mer og mer kontroll over omgivelsene – men mister kontakt med verden. Hvor går grensen for målinger, kvalitetssikringer, kvantifiseringer og byråkratiske rutiner?