Europa trenger sikkerhet for Russland, og sikkerhet med Russland


Hva kan vestblokken gjøre for å bedre det kjølige forholdet til stormakten i øst, spør Manfred Huterer, diplomat ved den tyske ambassaden i Warszawa. Er en åpen dialog og gjensidig respekt mellom Vesten og Russland mulig?

Huterer er diplomatisk utsending ved den tyske ambassaden i Warszawa, og tidligere enhetsleder for Russland, Ukraina, Hviterussland, Moldova og EaP i det tyske utenriksdepartementet. Oversatt til norsk av Thomas
Email: manfred@nytid.com
Publisert: 2019-01-02

I kjølvannet av russisk folkerettsstridig annektering av Krim og destabiliseringen av Øst-Ukraina, har Russland og Vesten havnet i en tiltakende militarisert konfrontasjon. Da Moskva satte spørsmålstegn ved den europeiske sikkerhetsordningen, var det kulminasjonspunktet i et allerede kjølig forhold. Med president Putins tale på sikkerhetskonferansen i München i 2007, der han i en såret tone beskyldte Vesten for systematisk å motarbeide russiske stormaktsinteresser, og med den russisk-georgiske krigen i 2008, ble det klart at Russland definerer sine interesser i avgrensning mot Vesten. Russland vil ikke bli integrert, men krever heller – med henvisning til «det nære utland» – selv å integrere. Siden da har Russland-debattene kretset rundt spørsmålet om hvilken rolle Vesten spiller i denne konfrontasjonen, og hva Vesten kan gjøre for igjen å bedre forholdet til Russland.

Realpolitikk uten et verdibasert fundament holder ikke.

Europa trenger sikkerhet for Russland, og sikkerhet med Russland. I lys av dagens situasjon må europeisk Russland-politikk ha en dobbeltstrategi: «Så mye avskrekking som nødvendig, så mye samarbeid som mulig.» Målet må være at Russland igjen forplikter seg til en regelbasert sikkerhetsordning i Europa. For å skaffe seg tillit bør Vesten være rede til å føre en dialog om kooperativ sikkerhetspolitikk, samt vise vilje til konvensjonell og kjernefysisk nedrustning. Et avgjørende spørsmål er hvordan sikkerhet og stabilitet skal organiseres i området mellom EU og Russland. Militærøvelsen «Zapad 2017», som fant sted ved NATO-alliansens grense fra 14. til 20. september 2017, viste at de russiske stridskreftene i området rundt Østersjøen har økt markant i styrke. Som i den kalde krigens tid hadde øvelsen som mål å demonstrere militær makt overfor Vesten, som en antatt motstander.

Komplekst bakteppe 

En koherent Russland-strategi krever at vi får klarhet i noen av våre formodninger, som spørsmålet om hvordan denne  konfliktsituasjonen oppsto. Den er ikke et uunngåelig resultat av en defensiv russisk reaksjon på en vestlig strategi for å svekke og isolere, slik Moskva framstiller det, og enkelte vestlige nyrealister mener. (1) En annen historie her er at USA utnyttet sin dominans etter den kalde krigens slutt for å få gjennomslag for sine interesser, og at Moskva fryktet at Ukraina, etter …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)