EU vil være militær stormakt

EU bygger et militært apparat som raskt skal kunne sendes til konfliktområder over hele verden.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

De 25 EU-landene har en ambisjon om en sterk EU-hær som både skal kunne forsvare medlemslandene og kunne løse opp i konflikter over hele verden.

Den franske forsvarsministeren Michèle Alliot-Marie sa i forbindelse med et besøk i Sverige tidligere i høst at EUs mål er å forme et fredelig, forent og sterkt Europa.

– Det er et Europa som ikke kun skal forsvare sine borgere og deres interesser i verden, men som også skal få ut sine vurderinger om frihet, demokrati og respekt for menneskerettighetene. Vi snakker om et Europa som aktivt bidrar til fred og stabilitet i verden, sa Alliot-Marie, og la til at det er i denne ånden at EU bygger opp en sterk militær enhet.

EU har satt seg som mål å bygge opp en tredelt militær styrke. Den største enheten er en styrke på 60.000 soldater som i løpet av 60 dager skal kunne sendes til kriseområder. Å reagere raskt er en viktig bærebjelke i EUs strategi. Derfor skal EU også ha de såkalte stridsgruppene, eller innsatsstyrkene som Kden norske regjeringen foretrekker å kalle dem. Hver enkelt av disse gruppene skal bestå av 1500 soldater som i løpet av 10-15 dager skal kunne sendes hvor som helst i verden, og der skal de kunne være i minst 120 dager. Det er særlig til disse stridsgruppene at EU sliter med å finne mannskaper. Derfor har Norge som eneste ikke EU-land fått invitasjon til å delta med egne soldater.

Den tredje enheten er en militærpolitienhet som er tenkt som en styrke som skal settes inn i overgangsperioden fra at de militære stridsstyrkene trekkes ut til et sivilt styre er på plass.

Det som har vært nevnt er at stridsstyrkene til EU kunne vært brukt i konflikter som den i Sudan, eller så kunne de franske styrkene i Bunia i Kongo vært en del av disse styrkene.

13 grupper

EU har nå vedtatt at det skal opprettes 13 stridsgrupper med mellom 1000 og 1500 soldater i hver. Disse styrkene skal i løpet av ti dager fra EU enstemmig har sagt ja kunne sendes til konfliktområder.

Det nederlandske formannskapet i EU sier at EU med de nye styrkene har komme et viktig skritt videre i sine planer med en økt felles militær kapasitet i unionen. Det blir også understreket at EU-styrkene blant annet skal fungere under FN-mandat, og at de skal sørge for at konfliktområdene blir så pass trygge at FN egne fredsstyrker kan gå inn i områdene.

De første styrkene skal være på plass allerede i løpet av 2005, mens resten skal komme i 2007 eller så raskt som mulig etter dette.

Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia skal bygge opp hver sin stridsstyrke. I tillegg skal det bygges opp ni grupper der flere land deltar i hver. Fordelingen mellom landene blir denne:

N Frankrike, Tyskland, Belgia, Luksemburg og Spania

N Frankrike og Belgia

N Tyskland, Nederland og Finland

N Tyskland, Tsjekkia og Østerrike

N Italia, Ungarn og Slovenia

N Italia, Spania, Hellas og Portugal

N Polen, Tyskland, Slovakia. Latvia og Litauen

N Sverige, Finland og Norge (som eneste ikke-EU-land)

N Storbritannia og Nederland

Ifølge EUobserver skal Irland vurdere om de kan delta i styrkene, mens Estland har gitt positiv tilbakemelding. Estland skal diskutere mulighetene nærmere med EU. Både Østerrike og Tsjekkia sa først nei til å delta, men da landene møttes mandag hadde begge snudd og valgte å tilby sine styrker.

---
DEL

Legg igjen et svar