EU vil være militær stormakt

EU bygger et militært apparat som raskt skal kunne sendes til konfliktområder over hele verden.

Ny Tid

De 25 EU-landene har en ambisjon om en sterk EU-hær som både skal kunne forsvare medlemslandene og kunne løse opp i konflikter over hele verden.

Den franske forsvarsministeren Michèle Alliot-Marie sa i forbindelse med et besøk i Sverige tidligere i høst at EUs mål er å forme et fredelig, forent og sterkt Europa.

– Det er et Europa som ikke kun skal forsvare sine borgere og deres interesser i verden, men som også skal få ut sine vurderinger om frihet, demokrati og respekt for menneskerettighetene. Vi snakker om et Europa som aktivt bidrar til fred og stabilitet i verden, sa Alliot-Marie, og la til at det er i denne ånden at EU bygger opp en sterk militær enhet.

EU har satt seg som mål å bygge opp en tredelt militær styrke. Den største enheten er en styrke på 60.000 soldater som i løpet av 60 dager skal kunne sendes til kriseområder. Å reagere raskt er en viktig bærebjelke i EUs strategi. Derfor skal EU også ha de såkalte stridsgruppene, eller innsatsstyrkene som Kden norske regjeringen foretrekker å kalle dem. Hver enkelt av disse gruppene skal bestå av 1500 soldater som i løpet av 10-15 dager skal kunne sendes hvor som helst i verden, og der skal de kunne være i minst 120 dager. Det er særlig til disse stridsgruppene at EU sliter med å finne mannskaper. Derfor har Norge som eneste ikke EU-land fått invitasjon til å delta med egne soldater.

Den tredje enheten er en militærpolitienhet som er tenkt som en styrke som skal settes inn i overgangsperioden fra at de militære stridsstyrkene trekkes ut til et sivilt styre er på plass.

Det som har vært nevnt er at stridsstyrkene til EU kunne vært brukt i konflikter som den i Sudan, eller så kunne de franske styrkene i Bunia i Kongo vært en del av disse styrkene.

13 grupper

EU har nå vedtatt at det skal opprettes 13 stridsgrupper med mellom 1000 og 1500 soldater i hver. Disse styrkene skal i løpet av ti dager fra EU enstemmig har sagt ja kunne sendes til konfliktområder.

Det nederlandske formannskapet i EU sier at EU med de nye styrkene har komme et viktig skritt videre i sine planer med en økt felles militær kapasitet i unionen. Det blir også understreket at EU-styrkene blant annet skal fungere under FN-mandat, og at de skal sørge for at konfliktområdene blir så pass trygge at FN egne fredsstyrker kan gå inn i områdene.

De første styrkene skal være på plass allerede i løpet av 2005, mens resten skal komme i 2007 eller så raskt som mulig etter dette.

Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia skal bygge opp hver sin stridsstyrke. I tillegg skal det bygges opp ni grupper der flere land deltar i hver. Fordelingen mellom landene blir denne:

N Frankrike, Tyskland, Belgia, Luksemburg og Spania

N Frankrike og Belgia

N Tyskland, Nederland og Finland

N Tyskland, Tsjekkia og Østerrike

N Italia, Ungarn og Slovenia

N Italia, Spania, Hellas og Portugal

N Polen, Tyskland, Slovakia. Latvia og Litauen

N Sverige, Finland og Norge (som eneste ikke-EU-land)

N Storbritannia og Nederland

Ifølge EUobserver skal Irland vurdere om de kan delta i styrkene, mens Estland har gitt positiv tilbakemelding. Estland skal diskutere mulighetene nærmere med EU. Både Østerrike og Tsjekkia sa først nei til å delta, men da landene møttes mandag hadde begge snudd og valgte å tilby sine styrker.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.