– EU vil gjenforene Tsjekkoslovakia

– Når både Tsjekkia og Slovakia denne uken har sagt ja til EU, har historien på en måte gått i ring for slovak, jøde, ekskommunist, demokrat, skribent og filmkritiker Pavel Branko (82). Brankos liv er Tsjekkoslovakias liv gjennom et tøft og stormfullt århundre.

Ny Tid

– Når både tsjekkerne og vi har sagt ja til EU, har vi på en måte fått gjenforening av Tsjekkoslovakia, filosoferer Pavel Branko, som mener utvidelsen av EU har skapt en slags geografisk etterkommer til Østerrike-Ungarn, der Tsjekkoslovakia inngikk som del før det ble skapt i 1918.

Pavel Branko burde vite hva han snakker om. Hans liv har fulgt syklusene i Tsjekkoslovakias historie, fra demokrati gjennom krig, til kommunisme, invasjon og fløyelsrevolusjon.

Mai neste år kan åtte land fra den gamle Østblokken oppnå medlemskap i EU, blant dem er den tsjekkiske og slovakiske republikk. Slovakene takket ja i folkeavstemning 17. mai og tsjekkerne stemmer nå til helgen, 15-16. juni.

Arne Næss

Vi finner ham i tolvte etasje i en boligblokk i Bratislavas ytre bydeler, blant lite luksus og mange bøker. Det er ikke første gangen Branko bor i høyden med sparsommelig innredning.

– Da kommunismen ble fullstendig absurd mot slutten av Stalins liv, isolerte jeg meg opp i Tatrafjellene, forteller han. Der, i Slovakias høyeste fjellkjede, bodde han på 1950-tallet med kona og sin nyfødte sønn, Vlado, langt fra sivilisasjon og stalinisme.

Helt til dissident

Ti år før Tatra, under andre verdenskrig, hadde Branko vært aktiv anti-fascistisk motstandskjemper i det slovakiske kommunistpartiet. Han havnet i konsentrasjonsleir og fikk høyeste krigsveteranstatus av det nye kommunistiske Tsjekkoslovakia, med de beste mulige karriereutsikter. Ti år etter Tatra, under den kalde krigen, skulle han bli erklært uønsket av det samme Tsjekkoslovakia, fordi han ikke støttet Sovjet-invasjonen.

Tsjekkoslovakias krutt

Han var, som de fleste slovaker, mot Tsjekkoslovakias deling i 1992, men forstår hvor umulig den var å stanse, fordi slovakene alltid hadde hatt en underordnet rolle i unionen med tsjekkerne, og fordi det er klare kulturelle forskjeller.

– Tsjekkerne er fra det protestantiske «nordtyske rom» med moderne økonomi og stor middelklasse med de frie yrker. Slovakene er fra det overveiende mer dypt religiøse og katolske «sydtyske rom», med en landsbruksdominert økonomi og en stor konservativ bondestand, beskriver slovaken.

Tsjekkiske embetsmenn styrte det nye Tsjekkoslovakia, fordi slovakenes elite var blitt assimilert i Ungarn. Det gjorde ikke saken bedre at slovakene formelt sett gikk med Hitler, fordi Tsjekkoslovakia under krigen ble delt: I Slovakia opprettet man en tyskvennlig quislingstat, og havnet på krigens taperliste. Tsjekkia var et direkte okkupert protektorat og krigsoffer, og dermed også på krigens vinnerside.

Kommunist

I mellomkrigstiden var Branko ungkommunist. – De kapitalistiske økonomiene gikk i stå, mens den sovjetiske vokste. Demokratiene løftet ikke en finger for den spanske demokratiske regjering, mens fascistene velvillig støttet Franco. Sovjetunionen var de eneste som modig bekjempet fascismen. Vi så opp til dem, sier han.

– Slik var atmosfæren i 1930-1939. Nesten alle de førende hoder i kunst og kultur var kommunister eller kommunistsympatiserende. Først i ettertid så han at man hadde vendt et blindt øye til den politiske ufriheten i Sovjetunionen på 30-tallet.

Men han angrer ikke.

– Jeg er ingen motstander av sosialisme, jeg er mot dens autoritære form.

Utmelding

Utgivelsen av illegale kommunistiske aviser under krigen la til rette for en høyere karriere i kommunistbyråkratiet og i pressen, men Branko vare bare interessert i oversette bøker og anmelde filmer.

Ved det kommunistiske kuppet i 1948 leverte han inn partiboka. Hvorfor avskjedsbrevet ikke førte til svartelisting da vet han ikke, men det skulle følge. Han fortsatte frilans som journalist og oversetter, bodde til fjells i de verste årene forut for Stalins død og kom ned igjen for den kulturelle «vårflommen» på 60-tallet.

Gullalderen

– Gullalderen for meg var det «tsjekkoslovakiske filmunderet» på 60-tallet. Jeg kunne si og skrive hva jeg ville, var husvenn på de alle store filmfestivalene og intervjuet tidens store regissører. I Vesten var kultur blitt konsumprodukt, fordi den kjøpte og solgtes.

På dette ene punkt, finansieringen av kulturlivet, var sosialismen kapitalismen overlegen, mener han.

Yrkesforbud

Den kulturradikale bølgen fikk en brå slutt da Warszawa-paktens «broderlige hjelp» «gjenopprettet sosialismen» i Tsjekkoslovakia i 1968.

Branko gikk av som redaktør. Snart etter fikk han yrkesforbud for intellektuelt arbeid fordi han ikke gikk «kanossagangen», som innebar å skrive under på at alt han hadde skrevet før 1968 var løgn. Han tok ut krigsveteranpensjon, men fortsatte i all hemmelighet å oversette bøker utgitt under gode venners navn. Sønnen Vlado emigrerte til Norge via Jugoslavia i 1978, og er i dag er han leder for norsk-slovakisk forening.

En antikvitet

Pavel sitter foran sitt glassplateskriverbord med en rød plasttelefon og en skrivemaskin, omgitt av bokskap i glass fulle til randen med litterære verk, sjødyravstøpninger og konkylier på veggene, og utsikt over Bratislava fra denne lille leiligheten.

Pavel klager over korsryggen og at han ikke lenger kan padle kajakk eller gå på ski. Jeg sier det er helt ok, når man er 82. Han fnyser.

– Jeg en antikvitet fra en annen tid, sier han, jeg kan ikke lenger kommentere i dagspressen, smiler han. – Bare i toukers-aviser.

Men han er oppdatert. Og han er pro-EU.

– Det er klart vi hører til i Europa, sier Branko, vi er en liten nasjon i hjertet av kontinentet. For Slovakia og andre fattige land i Sentral-Europa finnes det ingen annen vei.

Ikke garanti

– Er EU- medlemskapet en garanti for demokrati, spør vi.

Han ler. Branko ble født inn i et demokratisk Tsjekkoslovakia og møter alderdommen et demokratisk Slovakia. – Kommunismen var bare en historisk parentes. Demokrati er den naturlige orden her. I 1920 var Tsjekkoslovakia en demokratisk frihavn blant fascistiske og brunstripete diktaturer. Tsjekkoslovakia var en forbilledlig øy som strålet opp og samlet til seg intellektuelle, jøder og opposisjonelle fra de omkringliggende landene, sier Branko.

Storebror Tsjekkia

Slovakia har allerede sagt et klart ja til EU-medlemskap. Denne helgen gjør etter alt å dømme Tsjekkia det samme. Mens de rike tsjekkerne er en av de flinkeste elevene i kandidatklassen, var fattige Slovakia, igjen, lillebror og det svarte får. Tsjekkerne oppfylte EUs Københavnskriterier for medlemskap lenge før mange av de andre kandidatstatene. Det slovakiske, nasjonalistisk orientere regimet på 90-tallet derimot, fikk så dårlige skussmål på korrupsjon og autoritært styre at de en stund holdt på å falle ut av medlemskapsforhandlingen med EU.

1. mai neste år er de medlemmer av den Europeiske Union.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.