EU utvides

Fra 1. januar inkluderes Romania og Bulgaria i EU, som da får 27 medlemsland. Men nå hva med Serbia og Tyrkia?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

1. januar 2007 skal EU ta opp nye medlemmer for første gang siden kjempeinnlemmelsen av sentral- og østeuropeiske land i 2004, da ti land kom med. Romania og Bulgaria står for tur nå, mens nye land står i kø for medlemskap. EU har innført midlertidig stopp i opptak av nye medlemmer. De potensielle medlemslandene oppfyller ennå ikke alle EUs krav og motstand mot utvidelsen innad i EU kan være et like stort hinder.

Professor Janne Haaland Matlary mener EU trenger tid til å absorbere de ti landene som ble medlem i 2004. Matlary jobber med spørsmål knyttet til utvidelsen av EU, ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– EU har utvidet svært mye på kort tid, og det er stor uenighet om Tyrkias status som kandidatland. Det er også nødvendig å få til mer effektive beslutningsprosedyrer enn de som fins nå fordi EU allerede har så mange medlemsland. Ministermøtene er for store til at beslutninger kan tas der på noen ordentlig måte, sier hun.

Problemer med å integrere de sentral- og østeuropeiske landene som ble medlem sist, har også gjort en del av de gamle medlemslandene skeptiske til nye utvidelser.

– Det er svært mye korrupsjon og mangel på demokratisk modenhet i disse landene, og når de først er inne, gjør de stort sett som de vil. Effekten av EU på deres indre liv blir mye mindre i det øyeblikk de tas opp. Vi ser nå at det er store politiske problemer i flere av de nye medlemslandene (fra 1. januar 2007.red.anm.), Polen, Tsjekkia og Ungarn, hvor folk flest blir utnyttet økonomisk i en sterk tilpasning til markedsøkonomi og globalisering, mener Matlary.

Hun påpeker at det er viktig at landene på Balkan gjennomgår en demokratiseringsprosess før de blir medlem av EU.

– EU er nødt til å holde medlemskapshåpet oppe hos Balkan-landene, det er det eneste som gir et insentiv til videre demokratisering der.

Forskningen viser tydelig at EU kan bevirke endringer i demokratisk retning mest effektivt mens et land er kandidatland.

Tyrkia, Kroatia og Makedonia er kandidatland, mens Albania, Bosnia Herzegovina, Montenegro og Serbia har undertegnet stabiliseringsog assosieringsavtaler (SAA) med EU, noe som regnes som en forberedelse til kandidatstatus.

8. november offentligjorde EU en rapport om statusen til potensielle medlemsland. Det er stor forskjell på hvor langt landene er kommet i å oppfylle kravene som stilles for å kunne bli medlem. Spesielt er det mange hindringer i veien for et tyrkisk medlemskap, og Tyrkia kan bli forbigått av andre land som i utgangspunktet var lenger bak i køen.

Kandidatlandet Makedonia blir ofte glemt når EU-utvidelse diskuteres. Likevel har landet kommet langt på vei i løpet av kort tid. I 2001 var Makedonia nær borgerkrig, etter at den albanske minoriteten i landet gjorde opprør. 25 prosent av befolkningen i Makedonia er albanere.

Når Makedonia starter forhandlingene om medlemskap -optimister mener det kan skje allerede neste år – er det fortsatt problemer som må løses. Arbeidsledigheten er på 30 prosent, og landet er blant de mest korrupte i Europa. Kroatia, som også er kandidatland, har kortere vei.

– For Kroatia var det opprinnelig snakk om 2008, men det blir nok ikke før i 2009. Et av problemene er den serbiske minoriteten som ble jaget ut av landet i kjølvannet av krigen. Det ble lagt hindringer i veien for at disse skulle kunne flytte tilbake. Kroatia har en grensetvist med Slovenia, og også en uoverensstemmelse med Italia om sin økonomiske sone til sjøs, sier Svein Mønnesland, professor ved Universitetet i Oslo og ekspert på Balkan.

Nøkkellandet Serbia Serbia er det landet som oftest nevnes i forbindelse med EU, sannsynligvis fordi det er landet i Europa med dårligst forhold til de vesteuropeiske

landene etter at Nato bombet landet i 1999. Det er viktig for EU å holde døra på gløtt for Serbia, for å sikre en normalisering av forholdet.

– Så lenge Serbia ikke samarbeider med domstolen i Haag, ser jeg ingen mulighet for at de kan starte forhandlinger om medlemskap, sier Mønnesland.

Spesielt det at krigsforbrytere som Radko Mladic ikke blir utlevert til domstolen i Haag er et problem.

– Jeg tror Serbia raskt kan komme inn på EUsporet.

Serbia burde ha forutsetninger når det gjelder økonomi, samfunnsstruktur og til og med demokrati. Kosovospørsmålet blir sannsynligvis løst. Serbia er et nøkkelland i regionen og viktig for EU å få med, mener Mønnesland.

Kosovo er nå under Nato-kontroll, men forventes å få en form for selvstendig status i løpet av kort tid. FNs sjefsforhandler for Kosovo, Martti Artisaari, har sagt at Kosovos status skal avgjøres etter valget i Serbia 21. januar. Politikere i Kosovo har varslet at de vil søke om medlemskap umiddelbart etter at de blir selvstendige.

Mønnesland tror det er langt fram til Kosovo kan bli medlem, men ser for seg muligheten av en særavtale.

– Det er ikke utenkelig at en uavhengighet vil være betinget av EU-kontroll tilsvarende Bosnia, sier han.

– Jeg tror ikke Albania er klar for EU. De har et svakt sivilsamfunn, og ikke noe fungerende embetsverk. Offentlige institusjoner som domstoler, politi og helsevesenet mangler folkets tillit.

Hvis noen blir utsatt for et innbrudd, er politiet de siste de går til, sier Cecilie Endresen, stipendiat ved Universitetet i Oslo, som har jobbet med å kartlegge Albanias progresjon for Europakommisjonen.

Hun mener at EU vil få nok problemer med å innlemme Romania og Bulgaria og vil vente med å ta opp nye land med manglende samfunnsstruktur.

– Situasjonen er nok ikke bedre i Romania, som blir medlemsland fra januar. Jeg tror ikke EU skjønte hva de gjorde når de tok opp Romania, sier Endresen, som selv har bodd i Romania.

EU har de såkalte København-kriteriene, som nye land må oppfylle for å bli medlem. Kriteriene er geografiske, politiske og juridiske. Det geografiske bunner i at EU er en europeisk organisasjon.

Det er ikke satt noe forbud mot at ikke-europeiske land kan delta i unionen, men Marokkos søknad ble avslått, og det har vært snakket om at Israel ikke kan få fullt medlemskap.

Dette indikerer at EU ikke ønsker en utvidelse utenfor Europa med det første. Likevel blir landene i Kaukasus innimellom nevnt som potensielle medlemsland, og presidenten i Kasakhstan har uttalt at siden en større del av Kasakhstan enn Tyrkia ligger innenfor Europa, bør de ha en like stor rett til medlemskap. Selv om uttalelsen er geografisk tvilsom, understreker den at de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia fortsatt føler en tilknytning til Europa.

De to andre kriteriene er politiske og økonomiske.

Det økonomiske går i hovedsak ut på å ha en fungerende markedsøkonomi og balanse i statsbudsjettet, mens det politiske innebærer respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettferdig behandling av minoriteter.

– Hvis man ser på status til de forskjellige kriteriene, har EU hittil vært mer fleksible når det gjelder økonomi, enn når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter, sier forsker Helene Sjursen ved Arena, Senter for europeiske studier ved Universitetet i Oslo.

Sjursen mener EU har forpliktet seg til videre utvidelse, ikke av økonomiske årsaker, men på grunn av et ønske om å skape et stabilt og demokratisk Europa. Likevel påpeker hun at den siste utvidelsen har vært en økonomisk belastning, og at det kan ta tid før nye land blir medlemmer.

– Utvidelsen er en prosess som er kostbar for EU, fordi de økonomiske forskjellene mellom nye og gamle medlemsland er store.

Opinionen snur I Tyrkia er opinionen i ferd med å snu. Mens det var stor optimisme blant tyrkere da de startet medlemsforhandlingene for et år siden, har trenden nå snudd. Sedat Laciner, direktør ved den tyrkiske tankesmia Ucak, har tidligere gitt ut en bok der han argumenterte sterkt for tyrkisk EU-medlemskap. Nå har han skiftet mening.

– Jeg skiftet standpunkt fordi jeg har sett det jeg mener er uærlighet fra EUs side. Land som Frankrike og Østerrike har kommet med utspill som tyder på at de ikke ønsker at Tyrkia skal bli medlem, sier han.

Han tror heller ikke at EU egentlig vil ha tyrkisk EU-medlemskap, og at EUs politikk mot Tyrkia er fundert i religiøs diskriminering. Dette er en oppfattelse som stadig flere tyrkere deler med ham. I en undersøkelse foretatt i sommer svarte 70 prosent av de spurte at de var imot tyrkisk medlemskap i EU hvis dette innebar at Tyrkia måtte gjennom nye politiske omstillinger.

EU vil sannsynligvis kreve nye reformer i Tyrkia. Det er spesielt militærets innflytelse i regjeringen, forholdene til den kurdiske minoriteten og artikkel 301 i straffeloven EU er kritisk til. Denne artikkelen sier at det er forbudt å fornærme tyrkiskhet, og er loven som forfatter og nobelprisvinner Orhan Pamuk er tiltalt for å ha brutt da han uttalte seg om folkemordet på armenere i 1918. Mange tyrkere mener EU er hyklerske, og viser til tilsvarende lover i Italia og Østerrike.

Nylig ble det vedtatt en lov i Frankrike som forbyr folk å benekte at drapene på armenere var et folkemord. Laciner oppfatter dette som et forsøk på å holde Tyrkia utenfor EU. Hvorfor vedtok de denne loven nå? spør Laciner.

I tillegg kommer problemene knyttet til Kypros.

EU lot den greske delen av øya bli medlem i 2004, selv om den, mot EUs anbefaling, ikke inngikk en fredsavtale med den tyrkiske delen.

Spørsmålet om kurdernes rettigheter er enda vanskeligere. Aysel Tugluk, i det kurdiske partiet Det demokratiske folkepartiet (DTP), mener Tyrkia ikke kan bli medlem av EU før disse spørsmålene er løst.

– Ett av EUs kriterier for medlemsland er at det skal finnes rettigheter for minoriteter. Det finnes ikke i Tyrkia. Vi kan ikke få morsmålsopplæring, vi får ikke praktisere vår kultur. Hvis EU tar opp Tyrkia som medlem, gir de opp sine egne verdier.

---
DEL

Legg igjen et svar