EU-utfordring til rødgrønn regjering

Norske myndigheter har hatt full rett til å avgjøre hva vi skal godta av genmodifisert mat og fôr i Norge. Det vil EU ha slutt på.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

En rødgrønn regjering kastes rett inn i en alvorlig styrkeprøve med EU. EU-kommisjonen vil endre EØS-avtalen på et viktig punkt. Den vil ta fra norske myndigheter retten til å avvise genmodifiserte produkter som EU har godkjent. En slik rett har vi i dag. Den ble forhandla fram under EØS-forhandlingene i 1992.

I strid med EØS-avtalen

Visepresidenten i EU-kommisjonen, Günter Verheugen hevder i et brev til ESA, EØS-avtalens overvåkingsorgan, at Norge har plikt til å godta all genmodifisert mat og fôr som EU har godkjent. I følge Verheugen har Norge ingen rett til å vurdere hvilke genmodifiserte råvarer en vil tillate i mat og fôr som selges på det norske markedet.

Dette er et utspill direkte i strid med den EØS-avtalen mellom Norge og EU som Stortinget godkjente i 1992 og 93. I den avtalen fikk vi et varig unntak fra regelverket for EUs indre marked på ett område: Avtalen gir oss utrykkelig rett til å forby eller begrense utsetting av genmodifiserte produkter sjøl om de er godkjent i EU.

En rett ingen EU-land har

Bondevik-regjeringen har hatt under arbeid nye forskrifter om kontroll med genmodifisert mat og fôr. Der står det blant annet at ingen genmodifiserte ingredienser er tillatt i mat og fôr uten at det er godkjent av Mattilsynet. Det er disse forskriftene som EU-kommisjonen reagerer på.

Regjeringen sendte forskriftene til EU i april for såkalt «notifisering», og EU hadde da en frist på tre måneder til å reagere. Reaksjonen kom først nå i september.

Fra april 2004 har EU overført sin egen godkjenningsordning til EFSA, EUs nyopprettede mattilsyn. Når EFSA har godkjent et genmodifisert produkt, kan det selges overalt i EU. Ingen nasjonale myndigheter kan overprøve et vedtak i EFSA.

Derfor provoserer det EU-kommisjonen at utenforlandet Norge har en slik rett til overprøving – en rett ingen EU-land har.

Et varig unntak i EØS

Vi har et strengt norsk regelverk for genmodifisering i Norge – og fikk altså et varig unntak på dette området i EØS-avtalen. Den norske genteknologiloven ble vedtatt i mars 1993 – etter at EØS-avtalen var godkjent av Stortinget – og sier blant annet: «Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger». Med andre ord: Vi kan og vi skal forby alt som kan innebære fare.

Også når det gjelder salg av genmodifiserte produkter har offentlige myndigheter alt ansvar og all makt: «Myndighetene kan … forby eller begrense omsetningen dersom den etter deres syn medfører risiko for helse eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med denne lovens formål.»

Handlefriheten er brukt

I vedlegg XX (20) til EØS-avtalen har EU godkjent denne norske handlefriheten som et varig unntak fra EUs regelverk. I forbindelse med EUs direktiv om utsetting av genprodukter heter det der:

«Når en avtalepart har berettiget grunn til å anta at et produkt som er behørig meldt og gitt skriftlig samtykke i henhold til dette direktiv, utgjør en fare for menneskers helse eller miljøet, kan den begrense eller forby bruk og/eller salg av produktet på sitt territorium.»

Dette er ett av de få punktene der EØS-avtalen bevarer norsk suverenitet. Jagland-regjeringen var den første som brukte denne handlefriheten da den i september 1997 satte foten ned for seks genmodifiserte produkter som EU ville ha oss til å godkjenne, en maisplante, en oljeraps, to vaksiner mot rabies, en tobakksplante og en sikorisalat. Denne linja er fulgt opp av andre regjeringer seinere.

Ingen ting å forhandle om

Einar Steensnæs, parlamentarisk leder for Kristelig Folkeparti, sier til Nationen (8. sept.) at «jeg syns faktisk ikke at Norge skal bøye seg for dette». I intervjuet viser han til EØS-avtalens «unntaksbestemmelser begrunnet med hensyn til helse, miljø og sikkerhet». Og de kunne sikkert også brukes. Men i dette tilfellet har EØS-avtalen ikke fratatt oss noen suverenitet. Norske myndigheter har full handlefrihet til å avgjøre hvilke genmodifiserte produkter vi vil tillate i Norge.

Bondevik-regjeringen bør få full støtte til å holde fast ved det varige unntaket når det gjelder genmodifiserte produkter. Da er det betenkelig at Nationen på lørdag kan melde at regjeringen definerer de nye forskriftene som midlertidige og at de bare skal gjelde «til Norge og de andre EFTA-landene har gjennomført EØS-forhandlinger med EU».

Hvis regjeringen holder fast ved unntaket i EØS-avtalen, er det ingen ting å forhandle om. Det bør Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet slå fast raskest mulig.

---
DEL

Legg igjen et svar