Abonnement 790/år eller 190/kvartal

EU, miljøet og Steinar Lem

Lem er bekymret for artsmangfold og dyrevelferd. Men han har tydeligvis ikke store bekymringer med å legge norsk fiskeriforvaltning under EUs felles fiskeripolitikk.

KOMMENTAR av Tine Larsen

For å redde ulven tyr Steinar Lem til EU. Dette ene hensynet (som han har usvikelig tro på at EU vil løse, men aldri Norge) veier opp for alt annet ved EU som han fortsatt mener er negativt.

Norge må følge internasjonale miljøforpliktelser, og god miljøpolitikk må forankres gjennom demokratiske beslutninger og folkelig deltakelse. På neisiden kan vi være uenige i miljøspørsmål, som for eksempel rovdyrforvaltning. Men vi mener miljøpolitikk skal utformes og besluttes på en demokratisk arena og sikres legitimitet blant dem det angår. Å bli styrt av byråkratene i Brussel bidrar neppe til å øke miljøengasjementet.

Lem er bekymret for artsmangfold og dyrevelferd. Men han har tydeligvis ikke store bekymringer med å legge norsk fiskeriforvaltning under EUs felles fiskeripolitikk. EU har en mindre bærekraftig fiskeriforvaltning enn Norge, og har fisket store deler av EU-havet svart. Lem mener norske bønder er en stor miljøtrussel, men hans alternativ er EUs felles landbrukspolitikk. Et landbruk som er kjent for sterk industrialisering, monokultur, smittespredning og langtransport av levende dyr.

Lem er opptatt av at vi bør føre en mer solidarisk politikk. Han har ikke mistet alt håp, og sier heldigvis at det er mulig å gjøre noe også innenfor en globalisert og kapitalistisk verden. Men i skuffelsen over at Norge ikke har gjort nok, vil han frata oss muligheten til å gjøre mer. I EU vil vi miste vår egen internasjonale stemme, og EU-kommisjonen vil snakke på vegne av Norge i internasjonale forhandlinger. Jeg ville ikke stolt på at EU endrer kurs og legger seg på en u-landsvennlig linje. Den utenrikspolitiske debatten i Norge bør videreføres, slik kan vi påvirke norske regjeringer til å bruke den selvstendige stemmen mer aktivt til fordel for miljøet og fattige land.

Neisiden har sviktet i Lems øyne. Ettertiden har visst synliggjort for Lem at neisiden i 1994 drev med rein propaganda, det ble løyet hemningsløst og også neisiden var styrt av egen lommebok, for å bruke hans egne ord fra intervjuet i Ny Tid 26. august. I så fall var det en neiside som Lem selv var en del av, sammen med store deler av miljø- og solidaritetsbevegelsen.

Disse påstandene grenser til det usaklige, og fortjener knapt et svar. Tusenvis av frivillige, både i Nei til EU og andre organisasjoner, alle de som var med i 1994 og de mange som er aktive på neisiden i dag, får sitt pass påskrevet. De fleste blir nok mer oppgitt enn fornærmet. Jeg har møtt hundrevis av neifolk som bruker fritiden på holde Norge utenfor EU. Jeg har ennå ikke møtt noen jeg mistenker for å lyve hemningsløst til fordel for egen lommebok. Den norske neisiden drives av frivillighet og et genuint engasjement for mange av de samme verdiene som Lem står for. Nei til EU har miljø, solidaritet og folkestyre som verdigrunnlag for vårt nei.

Tine Larsen er nestleder i Nei til EU

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Bevaring av villaksen

«Nå er de på vei til å gjøre de samme feilene på Island som man har gjort i Norge. Vi har allerede sett forferdelige...

Hvem tar vare på laksen?

ISLAND:Lakseoppdrett er en ekspanderende industri som fôres opp av flere norske investorer, og Islands biomangfold ligger i potten. På naturskjønne Island står et bittert slag mellom oppdrettsnæringen og lokale aktivister. De åpne merdene er en tikkende bombe for både miljø og dyrevelferd.

Når sannheten blir truende

JULIAN ASSANGE: Aftenposten hadde lært av Julian Assange og sugd det de kunne av hans WikiLeaks-dataunivers, og millioner av hemmeligheter, før de kastet ham raskt under bussen. Assange skapte varslernes perpetuum mobile, WikiLeaks, en sannhetens ubegrensede uendelighetsmaskin der sannhetsvarslere over hele verden fikk mulighet til å nå ut – og løfte på tepper som skjuler maktens løgner, deres krigsforbrytelser, korrupsjon, skattesvik, skjulte bankkonti, formuer og konspirasjoner. Hva nå?

Kunsten å bevege

HUMAN DOKUMENTARFILMFESTIVAL: De norske dokumentarene Ibelin og Ukjent landskap, som begge har bemerket seg sterkt internasjonalt, forteller rørende historier om særegne individer – men gir samtidig berikende perspektiver på vårt sosiale liv. Begge filmene gir hjertevarme skildringer av et menneske som ikke lenger lever, men som har etterlatt sterke avtrykk.

Da muslimer, jøder og kristne levde side om side

ETNISITET: Maimonides anses som en av de viktigste jødiske tenkerne noensinne. I hans tid var relasjonen mellom det muslimske, det arabiske og det jødiske gjensidig berikende. Heller enn å betrakte relasjonen mellom jøder og arabere på en polarisert måte, viser Maimonides’ eksempel at deres fiendskap er overflødig og intellektuelt utmagrende. Konflikten dreier seg ikke om religion, til det har jødedom og islam altfor mange sentrale likheter.

Afropessimisme, afrofuturisme og afropolitanisme

AFRIKA: Disrupsjon åpner for kapitalistenes vedkommende for ny maktutfoldelse og nye inntekter: Mennesker, samfunn og natur blir redusert til råmateriale. Forfatteren Achille Mbembes horisont er alltid den bredest mulige – det kosmiske, jordhistoriske og planetære. Afrika blir, alle opprivende problemer til tross, manet frem som et vibrerende verdenssentrum som fortsatt har krefter i reserve, et myldrende dyreliv og et vell av kulturer.

Hvordan vi sanser andre mennesker og verden

SUBJEKTET: Hartmut Rosa påpeker at vår tids senmoderne mennesker reagerer på informasjonsflommen uten «å utvikle en stabil forståelse av hva som er relevant, av retning og prioritering». Men blir den sprenglærde akademikeren her en ideolog med religionen som våpen mot en stadig mer formålsrasjonell verden der økonomien koloniserer det sosiale?

Respektfuld og kærlig humoristisk

DOKUMENTAR: I sort-hvide velkomponerede billeder følger Øystein Mamen fire mænd i Halden fængsel. Alle indsatte har begået særlig grov kriminalitet. Han viser hvad anerkendelse og næstekærlighed kan gøre ved mennesker.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.