EU krever adgang til norsk olje

EU gjør oljelagrene til en del av det indre marked. Dermed kan norske lagre komme under EU-kontroll ved en oljekrise.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ustabile, men høye oljepriser har lenge irritert byråkratene i EU. De har også i flere år jobbet med løsninger som skal sikre EU-landene den energien de trenger i årene fremover. De vil ut av dagens situasjon der det er de oljeproduserende landene som bestemmer prisen på olje og gass. En pris som er avgjørende for om veksten øker i EU, eller om ledigheten øker eller går ned.

Etter den siste tidens opptrapping mot krig i Irak kan EUs ledere igjen se frem til en periode med stabilt høye olje- og gasspriser. Dette betyr en tøffere økonomiske periode for EU-borgerne – og arbeidsledigheten vil uten tvil øke når Pentagon offentliggjør at krigen er i gang.

Milliarder til lagre

EU-kommisjonen har foreslått at de 15 EU-landene skal investere milliarder av kroner i å bygge ut sine oljelagre. Samtidig utarbeider kommisjonen retningslinjer som gir dem all makt over oljelagrene til medlemslandene.

Disse retningslinjene skal EU-kommisjonen kunne bruke i krisesituasjoner for å kunne pumpe ut olje på markedet – for å sikre en stabil oljepris for EU-borgerne. På den måten ønsker EU-kommisjonen å kunne styre oljeprisen.

Gilles Gantelet, som er talsmann for EUs energi- og transportkommissær, uttalte nylig til den danske avisen Politiken, at en oljepris som fyker i været har stor betydning for Europas økonomi og den sosiale velferden i unionen. Han la til at det er den viktigste grunnen til at kommisjonen nå ønsker å overta styringen i slike kriseperioder.

4 måneders forbruk

Det er svært ulikt hvor mye de enkelte EU-landene må investere for å oppfylle kravet fra kommisjonen. For Danmark vil utbyggingen bety minst en investering på 1,3 milliarder danske kroner. Danskene må øke lagringsmulighetene med 46 prosent.

I det forslaget EU-kommisjonen jobber med skal alle EU-landene i 2007 ha oljelagre som svarer til minst 120 dagers forbruk. I dag er kravet at landene har nok olje til 90 dagers forbruk. Dette er det ikke alle medlemslandene som kan oppfylle. For eksempel har Danmark kun en lagringsdekning på 84 dager.

Avviser forslaget

Den danske oljebransjen mener at forslaget er håpløst, fordi det ikke bare vil koste minst 1,3 milliarder kroner å utvide og bygge nytt. Det vil også koste minst 15 millioner kroner i året å vedlikeholde.

Direktøren for Oliebranchens Fællesrepræsentation i Danmark, Per Thorkildsen, avviser forslaget som urealistisk og dyrt. Han påpeker at det ikke finnes noen historisk erfaring aom tilsier at en slik løsning kan påvirke oljeprisen.

Per Thorkildsen mener at EU i stedet bør satse på det eksisterende samarbeidet i det internasjonale energibyrået (IEA), hvor USA og Japan også er medlemmer.

Men i EU-kommisjonen ønsker en å bygge opp disse lagrene som et viktig redskap i kampen om energiressursene i fremtiden.

Bak denne planen ligger selvfølgelig at EU er redd en i fremtiden i økende grad blir avhengig av olje fra politisk urolige land i Midtøsten. EU må i dag importere 70 prosent av sin olje fra andre deler av verden, først og fremst Midtøsten og Norge. Dette behovet vil i de nærmeste årene øke til 90 prosent ifølge World Energy Outlook som IEA jevnlig utarbeider.

Norges nøkkelrolle

Norge er en viktig del av energipuslespillet til EU, og EU vil kreve å få bedre tilgang på de norske ressursene.

Men Norge avviser EU-kommisjonens forslag om å bruke kriselagre til å regulere prisene på olje og gass. For Norge er det ikke bareproblematisk at EU-kommisjonen har foreslått å øke kriselagrene av olje og gass og å bruke dem til å redusere oljeprisene. Betydelig vanskeligere er det å akseptere forslaget fra EU-kommisjonen om at kriselagrene skal bli en del av det indre marked. Dermed kan også norske beredskapslagre i en krisetid bli underlagt EU gjennom EØS-avtalen, hvis forslaget blir vedtatt.

Det er en del kritiske røster i EU til kommisjonens utredning av saken, og den norske olje- og energiministeren, Einar Steensnæs, velger å støtte seg på disse kritiske røstene og håper at de vinner frem. Han påpeker at Norge vil beholde råderetten over naturressursene.

Steensnæs drøftet saken med EUs energikommissær, Loyola de Palacio, da de møttes i Brussel i forrige uke.

EU sikrer seg

Steensnæs og de Palacio snakket blant annet om utviklingen av en europeisk infrastruktur for energi. De pekte også på at det er meget viktig å holde energiprisene på et stabilt og fornuftig nivå både på kort og lang sikt. Med EU-utvidelsen østover, ble det igjen understreket fra EUs side hvor viktig gassleveransene og satsingen på fornybare energikilder er for det indre strømmarkedet. EU og Norge vil framover ha årlige møter for å diskutere felles energiinteresser. For EU er Norge en svært viktig samarbeidspartner i energispørsmål. Norge har enorme ressurser av vannkraft og ikke-fornybare kilder som gass og olje. For EU er et tett samarbeid nødvendig fordi de andre sam-arbeidspartnerne på energiområdet oppfattes som politisk ustabile og uforutsigbare.

EU importerer i dag olje og gass fra land som Russland, Norge og en rekke land i Midtøsten. Dessuten er Algerie et viktig samarbeidsland på gassområdet. I denne klubben er det kun Norge som anses som en helt trygg samarbeidspartner. I alle de andre landene er politikken konfliktfylt.

Ikke på Stortinget

En ringerunde til flere politikere på Stortinget viser at olje- og energiminister Einar Steensnæs ikke har vurdert saken av en slik karakter at Stortinget har fått informasjon om EUs planer.

Kilder Ny Tid har snakket med mener at det er rart at en så alvorlig sak som råderetten over olje- og gassressursene ikke har blitt tatt opp i noen av komiteene på Stortinget.

De mest aktuelle komiteene for en sak av denne typen er utenrikskomiteen, forsvarskomiteen og energi- og miljøkomiteen.

Norge har tidligere kjempet imot at EU om råderetten over gassledningsnettet fra feltene i den norske delen av Nordsjøen og som går inn til EU-landene.

Nå er det duket for en ny konflikt om råderetten over de norske oljelagrene.

---
DEL

Legg igjen et svar