EU kan tilpasse seg norske krav

Det er ikke utenkelig at EU vil legge om sin fiskeripolitikk etter nordatlantiske krav, mener en av Norges mest erfarne og etterspurte kjennere av EU.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– EU-medlemskap er ikke aktuelt i dagens situasjon, men hvis Norge, Island og Færøyene samkjører sine krav til EU, tror jeg det vil bli lyttet til dem i Brussel, sa Torben Foss under en fiskerikonferanse på Færøyene i forrige uke.

Torben Foss har i mange år jobbet i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv. Han har blant annet vært fiskeriråd ved Norges EU-delegasjon i Brussel, men er i dag i det private næringsliv, der han er leder for fiskeri og oppdrett i advokatfirmaet PriceWaterhouseCoopers. Han har også sittet som visepresident i fiskerikomiteen til OECD.

Hvis Norge for tredje gang skal søke om medlemskap i EU, vil fiskeripolitikken igjen bli den utfordringen som vil avgjøre om et flertall sier ja eller nei til medlemskap. Selv om fiskeripolitikken ligger fjernt fra store deler av de norske velgerne, vil saken være avgjørende for hvor stemmene havner.

Sårbar næring

Retten til å fiske rundt om i verden har blitt en handelsvare. Det fører med seg at de globale fiskeri-økonomiene smelter sammen. Dette igjen skaper problemer for regjeringene som skal styre mellom økt liberalisering og behovet for kontroll med fiskeriressursene.

Torben Foss sier at spørsmål knyttet til fiskeriene er svært viktige for Island, Norge og Færøyene.

– Færøyene har økt sin befolkning mer enn 15 ganger siden middelalderen. Folketallsøkning i Island har også vært betydelig. Begge nasjonene har bygget sin vekst på inntektene fra fiskeriene, og fiskerinæringen er fremdeles den største lønnsutbetaleren i de to landene. I Norge har vi mange kystsamfunn som er helt avhengige av inntektene fra denne sektoren. Dette gjør disse samfunnene svært sårbare for endringer i fiskeriene, sier Torben Foss.

– Derfor må EU ta hensyn til de spesielle forholdene i disse tre nasjonene, hvis de vil ha dem som medlemmer. Og det tror jeg at det er vilje til, sier han.

Torben Foss er utdannet jurist, og har i mange år jobbet med EU-spørsmål for norske myndigheter og norsk næringsliv – særlig med fisk og oppdrett. Han var på nittitallet en av de mest sentrale skikkelsene i forbindelse med den første laksesaken mellom Norge EU. De forhandlingene medførte at EU fastsatte en minstepris på all laks som ble eksportert fra Norge til EU.

Mot et ja

Velgerne i både Island og Norge har – i meningsmålinger – de siste årene viste en større vilje til å ville si ja til medlemskap av den europeiske unionen. Både i Norge og Island har politiske røster hevdet at hvis det ene landet velger å gå inn i EU, så må det andre følge etter. På Færøyene er situasjonen omtrent den samme. Politikerne kan ikke se for seg at Island og Norge blir medlemmer av unionen uten at Færøyene også går inn. Færøyingene har hittil særlig knyttet sitt fremtidige valg til det Island velger å gjøre. Landene har i dag et svært tett fiskeripolitisk samarbeid, og det gjør at de ofte velger samme kurs i fiskeripolitikken.

For Island, Norge og Færøyene er EUs fiskeripolitikk det største hinderet for EU-medlemskap. EUs fiskeripolitikk legger opp til at ressursene i havet skal deles mellom medlemslandene.

Torben Foss utelukker ikke at EU kan velge å endre sin fiskeripolitikk.

– Hvis Island, Norge og Færøyene søker om medlemskap samtidig, så tror jeg det er mulig å påvirke EU til å endre sin politikk, sier Torben Foss.

Men det er andre områder som disse tre landene vil ha imøtekommet før befolkningene blir mer EU-sinnede.

Torben Foss sier at med utgangspunkt i de forhandlingene som EU hadde med de ferskeste medlemslandene så vil de nordatlantiske landene få problemer med flere av kravene.

– Det å opprettholde et nasjonalitetskrav for å opprettholde eierskap til fiskefartøy vil neppe føre frem overfor EU-forhandlerne. Det vil være nesten helt umulig å få igjennom et slikt krav. Derfor må vi finne andre ordninger som sikrer at verdiene fra fiskeriene blir en del av den nasjonale økonomien. Det tror jeg er mulig gjennom de såkalte vurderingene av økonomiske lenker som kommisjonen, med britene som pådrivere, har gjennomført, sier Torben Foss. Han understreker at disse regelverkene ikke er bra nok i dag, men at de gjennom noen endringer kan bli mer interessante for de tre fiskerinasjonene.

– Regelsettene må bli mer presise. Vi må vite hva vi får og hva vi må gi fra oss, sier Foss.

Nye tider

Han understreker at kravet om relativ stabilitet, som Norge fikk med i sitt utkast før EU-avstemningen i 1994, ikke er så enkelt å kreve i dag.

– Vi må i dag finne andre sikkerhetsmekanikker som sikrer at vi får beholde våre rettigheter også i en udefinerbar fremtid.

Spørsmålet om hvor kvotene (TAC – samlet tillat fangst) skal vedtas er også et vanskelig tema i mulige medlemskapsforhandlinger, mener Torben Foss.

– Den felles nye fiskeripolitikken til EU, som er kraftig revidert og etter mitt syn forbedret, har et organ som kalles regionale fiskerikommisjoner, som skal være rådgivere for beslutningstakerne. Denne ordningen går antakelig alt for kort sett med islandske, norske og færøyske øyne. Denne ordningen må bygges ut og gis et annet innhold.

Torben Foss tror ikke at en ny søknad fra disse tre landene vil bli møtt med spesielle krav fra land som Spania og Portugal, som på nittitallet gjorde krav på tilgang på norsk farvann for å gi Norge tilgang på EU-markedet.

– Det er gamle problemstillinger som jeg ikke kan se vil dukke opp igjen. Vi vil ved en ny søknadsrunde møte et samlet EU som ønsker å legge til rette for nye søkerland, ikke legge hindringer i veien, sier Torben Foss, som likevel tror at de tre kravene han har nevnt kan være tøffe nok for EU å akseptere.

---
DEL

Legg igjen et svar