Abonnement 790/år eller 190/kvartal

EU-bistand på lavbluss

Målt i forhold til nasjonalproduktet gir rike land bare halvparten så mye bistand som for førti år sia - og de fleste EU-land ligger langt under et trettifem år gammelt FN-mål om at bistanden bør være på 0,7 prosent av nasjonalproduktet.

En rapport fra viktige bistandsorganisasjoner (ActionAid, EURODAD, Oxfam) – lagt fram på mandag – tar et oppgjør med bistandspolitikken til de fleste EU-land. Den er så spinkel at den ikke vil bidra til å nå FNs tusenårsmål om å halvere fattigdom og sult innen 2015. (Se for eksempel www.oxfam.org.uk)

Rapporten kritiserer at rike land – i forhold til nasjonalproduktet – nå bare gir halvparten så mye bistand som på 1960-tallet.

At u-land med gjeld som hindrer utvikling, ikke får effektiv gjeldslette: 52 fattige land med en samla gjeld på 295 milliarder euro har bare fått ettergitt 36 milliarder.

At EU fortsatt står i veien for en mer rettferdig verdenshandel.

De fire bistandsheltene

For 35 år sia vedtok FN at rike land innen 1980 burde gi minst 0,7 prosent av nasjonalproduktet sitt i bistand til fattige land.

I 2003 var det bare fire EU-land som lå over 0,7 prosent i bistand. Det var Danmark (0,84), Nederland (0,81), Luxemburg (0,80) og Sverige (0,70). Det hører med i bildet at den gjenvalgte høyre-regjeringen i Danmark har redusert den danske bistanden fra 1,03 prosent i 2001. Og at Nederland vil inkludere militærstøtte i statistikken over bistand.

Langt under 0,7 prosent

Belgia lå i 2003 nær målet om 0,7 prosent med en bistand på 0,61 prosent av nasjonalproduktet, men tredjeparten skyldtes et engangstiltak fordi det ble regna inn at Belgia ga Kongo gjeldslette det året. Deretter fulgte Frankrike med 0,42 prosent.

De andre store EU-statene har ikke en gang klart halvparten av målsettingen fra 1970. Storbritannia presterte i 2003 en bistand på 0,34 prosent av nasjonalproduktet, Tyskland 0,28 prosent, Spania 0,23 prosent og Italia 0,17 prosent.

Gerhard Schröder lovte på Davos-møtet i januar at Tyskland skulle nå målet om 0,7 prosent “på mellomlang sikt” – og bistandsministeren har fulgt opp og sagt at det skal skje innen 2015. Med den farten Tyskland øker bistandsbudsjettet sitt, vil det heller bli i 2087.

Langt igjen til 20-prosentkravet

På FN-toppmøtet for sosial utvikling i 1995 ble det inngått en banebrytende avtale som innebar forpliktelser både for rike og fattige land. Rike land forplikta seg til at minst 20 prosent av bistanden skulle gå til grunnleggende sosiale tjenester som grunnutdanning, primærhelsetjeneste, vann og hygiene, mens fattige land forplikta seg til at minst 20 prosent av statsbudsjettene skulle gå til de samme tjenestene. En av hensiktene var at u-land skulle kunne fjerne egenandeler på helse og utdanning.

Rapporten fastslår at alle EU-land ligger under målet på 20 prosent til grunnleggende sosiale tjenester. Nederland ligger best an med 19 prosent, men så er det langt ned til de neste som er Finland med 12 prosent og Spania med 10 prosent. Alle andre EU-land ligger under 8 prosent, Italia ligger lavest med 0,6 prosent til slike formål. Sverige er ikke stort bedre med 2,8 prosent.

Bistand bindes

Rapporten ser også på i hvilken grad bistanden “bindes”: Hvor stor del av bistanden forutsetter at det er selskap i giverlandet som skal levere de varene og tjenestene som inngår i bistanden?

All forskning viser at bistand som ikke bindes, er mer effektiv enn bistand som bindes. Blant annet er det da mulig å kjøpe varer og tjenester innenlands eller fra naboland – slik at bistanden har ringvirkninger for næringslivet i fattige land.

Det viser seg at mye bistand fortsatt er hjelp til sjølhjelp for mange EU-land. Italia har slutta å rapportere hvor mye bistand som er bundet, men sist de gjorde det, i 2001, var 92 prosent bundet. Spania og Østerrike binder over halvparten av bistanden.

I følge rapporten er det i EU bare Storbritannia og Irland som melder at all bistand er uten bindinger.

Du vil kanskje også like